Økonomien ingen forstår

Av

Skal vi stramme inn, skal vi bruke mer, går renten opp eller ned, skal vi vise “moderasjon» i lønnsoppgjøret, bør vi ta mer ut av oljefondet? Sannheten er at ingen helt vet.

OLJEPENGER: Økonomer har regnet ut hvor mye vi "trygt" kan bruke av oljefondet (handlingsregelen). Men flere politikere har gitt uttrykk for at vi bør bryte handlingsregelen.

OLJEPENGER: Økonomer har regnet ut hvor mye vi "trygt" kan bruke av oljefondet (handlingsregelen). Men flere politikere har gitt uttrykk for at vi bør bryte handlingsregelen. (Foto: )

DEL

Vi bombarderes stadig av spådommer om vår økonomiske fremtid, samt tips og formaninger om hvordan å unngå finanskriser både på det personlige og globale plan. Men vet økonomene egentlig hva de snakker om?

I 2008, da verden ble rammet av en største økonomiske krisen på over 70 år, var det nesten ingen økonomer som så krisen komme. Som ny økonomistudent lurte Roman Eliassen på hvordan det kunne være mulig.

– Vi fortsatte å pugge økonomiske modeller, som om ingenting hadde hendt. Man snakket knapt om finanskrisen i undervisningen, sier Eliassen, aktuell med boka «Hysj, vi regner». I boka tar han et oppgjør med økonomifaget, som han mener gir dårlige forutsetninger for å forså de ustabile finansmarkedene som preger vår samtid.

LES FLERE SAKER PÅ VESTVIKEN24.NO

BOLIGBOBLER: Med jevne mellomrom har eksperter spådd norsk boligkrakk, men bobla har ennå ikke sprukket.

BOLIGBOBLER: Med jevne mellomrom har eksperter spådd norsk boligkrakk, men bobla har ennå ikke sprukket. (Foto: )

Ikke matematikk

Økonomifaget het opprinnelig “politisk økonomi» da det ble grunnlagt av Adam Smith på 1700-tallet. Selv om både Smith og senere Maynard Keynes advarte mot å gjøre faget for “matematisk», har utviklingen gått nettopp i en slik retning. Man har forsøkt å komme opp med økonomiske modeller etter mønster fra fysikken, der alt skal kunne veies, måles og gi nøytrale «matematiske» svar.

– Disse modellene tar i liten grad innover seg en rekke usikkerhetsmomenter i økonomien, for eksempel menneskers uberegnelighet. Og fordi datamaskiner har gjort det enkelt å håndtere store mengder statistisk informasjon, bidrar dette enda mer til å få økonomifaget til å fremstå som en objektiv – rent kvantitativ – vitenskap, mener Eliassen.

– Fungerer ikke

Dersom økonomenes modeller hadde fungert, ville jo ikke finanskriser oppstått

Lance Taylor, amerikansk professor

Han er ikke alene om å reise denne kritikken. Internasjonalt finnes en bevegelse innenfor akademia som presser på for å endre økonomifaget til å bli “bredere». Og de mener det haster, fordi vi risikerer å foreta skjebnesvangre avgjørelser på et globalt og personlig plan med verktøy som ganske enkelt ikke fungerer i den virkelige verden.

– Dersom økonomenes modeller hadde fungert, ville jo ikke finanskriser oppstått, sier den amerikanske professoren Lance Taylor til magasinet Journal for a Progressive Economy.

Han mener økonomenes forsøk på å fremstå som objektive vitenskapsmenn skjuler at økonomi handler om politiske og ideologiske veivalg med utgangspunkt i ulike samfunnstrender.

LES OGSÅ: – Vi merker lite til utfordringene i norsk økonomi

– At vanlige lønninger har vært under vedvarende press, mens sjefslønningene har skutt i været de siste 30 årene, har for eksempel ikke noe fundament i noen vitenskapelig bevist økonomisk modell. Dette handler, spesielt i USA, om svakere fagforeninger og en gradvis endring i oppfatningen av hvordan profitt skal fordeles, hevder professoren.

POLITISK ØKONOMI: Regjeringen har lenge varslet dårligere tider for norsk økonomi. Om beste medisin er skattelette, kutt i offentlig sektor, privatisering eller økt offentlig pengebruk vil være politiske valg.

POLITISK ØKONOMI: Regjeringen har lenge varslet dårligere tider for norsk økonomi. Om beste medisin er skattelette, kutt i offentlig sektor, privatisering eller økt offentlig pengebruk vil være politiske valg. (Foto: )

– Alt er politikk

Verdensledernes svar på finanskrisen i 2008 var i stor grad å gå inn for innstramming av offentlig sektor, et grep mange vil hevde er like politisk som om økonomisk fundert.

– Alle økonomiske teorier er politisk ladet i en eller annen grad, og derfor bør det stilles større krav til å trekke opp de mulige alternativene – der du har marxisme på den ene ytterkanten, den markedsliberale «østerrikske skolen» på den andre og såkalte post-keynesianere et sted på midten. Alternativene må fram slik at vi er klar over hva vi velger, mener Eliassen.

Han understreker at han ikke tror økonomer opererer med skjulte politiske agendaer, men at utdanningen ikke gir de nødvendige forutsetninger for å se på økonomien fra tilstrekkelig mange vinkler. Det trengs en bredere utdanning som er mindre opptatt av tall og modeller, og mer opptatt av historie, kultur, institusjoner og politikk, mener han.

– Det finnes mange alternative innfallsvinkler som man ikke lærer om i utdanningen. Vi må starte med å se på finansmarkedenes og bankenes rolle, og på hvordan gjeld og kreditt påvirker økonomien – heller enn å kreve at analysene presses inn i en bestemt matematisk modell, mener Eliassen.

FORFATTER: Roman Eliassen

FORFATTER: Roman Eliassen (Foto: )

– Overdriver

Boka har fått stor oppmerksomhet innen fagmiljøene, men ikke alle er enig i konklusjonene hans.

– Det jeg tror Eliassen glemmer, er at modellene først og fremst er verktøy man har med seg i møtet med virkeligheten, og ikke omvendt. La oss si man har en teori om at det vil være lurt å gå fra fastlønn til prestasjonslønn i en gitt sektor, men så viser det seg å ha fungert dårlig i de bedriftene der det er blitt forsøkt. Da vil man jo selvfølgelig måtte revurdere den teoretiske modellen, mener Gaute Torsvik, professor ved Universitetet i Bergen.  

Han gir imidlertid Eliassen rett i at økonomi som fagfelt gjerne kan bli bredere.

LES OGSÅ: Kampen om framtidens marked

– Forskning generelt er inne i en prosess der man forsøker å se på mer komplekse sammenhenger på tvers av fagmiljøene. Og dette gjelder i økende grad også innen økonomi, men det er godt mulig det bør være enda mer tverrfaglighet. Jeg tror imidlertid ikke motstanden er så stor og systemisk som Eliassen antyder, mener Torsvik.

(NTB)

Artikkeltags