Gå til sidens hovedinnhold

Småvilt gir stor jaktglede

Artikkelen er over 4 år gammel

Over halvparten av dem som har tatt jegerprøven, kommer seg ikke på jakt. Småviltjakt kan være løsningen.

Mange forbinder jakt med storvilt, og da spesielt elgjakt. Men terskelen for å komme i gang med elgjakt kan oppleves som nokså høy: Man må skaffe seg tilgang til et jaktfelt og helst et jaktlag. Det koster en del penger, man må ha god kjennskap til byttedyret og inngående kunnskap om slakting og kjøttbehandling, og man trenger bestemt utstyr, som jaktradio.

Med småvilt er terskelen betraktelig lavere, mens spenningen og naturopplevelsen, vil mange hevde, er minst like stor.

– Det er mer å velge i og lettere å være spontan. I dag er jeg for eksempel på elgjakt med et jaktlag, men jeg har tatt med meg hagla i tilfelle jeg i morgen får lyst til å stikke på småviltjakt, forklarer Stine Hagtvedt.

Bildeserie

Småviltjakt kan være tingen...

 

Uten kontakter

Hun har høstet nasjonal og internasjonal oppmerksomhet som svært aktiv jeger, og driver bloggen JegerStine.no, der hun for tiden rapporterer om sine opplevelser fra årets høstjakt.

– Jeg kommer ikke fra noen jaktfamilie, men har alltid vært veldig glad i friluftsliv. Og jeg er glad i mat. Det er noe eget med å følge maten helt til bords. Jakt gir med andre ord en ekstra dimensjon til noe jeg allerede er opptatt av og driver mye med, forklarer Hagtvedt.

Da hun nettopp hadde tatt jegerprøven, følte hun at hun sto på bar bakke, uten særlig kontakter i jegermiljøene.

– Jeg tror en del opplever at mangel på kontaktnettverk setter en brems for særlig storviltjakta. Jeg er heldigvis ikke redd for å spørre, og ble raskt med som gjestejeger i forbindelse med duejakt. Det er mye mer logistikk og planlegging med så store dyr, derfor velger nok mange som ikke kommer fra noe «jegermiljø» å starte med småvilt. Noen tenker kanskje på det å ferdes i skogen med våpen som skummelt også, sier hun.

Mange fordeler

Norges jeger- og fiskeforbund er enig i at småviltjakt er en god inngang til jakt for mange. Men forbundet mener også at denne typen jakt har et uutnyttet potensial blant mer rutinerte storviltjegere. Det er stort artsmangfold og god utbredelse av jaktbart småvilt i Norge, sammenlignet med større dyr, og jakten krever ofte langt mindre organisering og økonomisk innsats.

– Småvilt er lett tilgjengelig i nærheten av der man bor, mens elgjakten må man nærmest være født til, for å sette det på spissen, sier kommunikasjonskonsulent i NJFF, ​Håvard Skjerstad Andersen​.

Jakter aldri

Selv om det er nokså lav terskel for å begynne med småviltjakt, viser tallene at under halvparten av de 13.000 som tar jegerprøven hvert år, i det hele tatt kommer seg på jakt.

– Jegerprøven er i stor grad teoretisk, og det er for mange lang vei fra kurslokalene til det å skaffe seg hagle og komme seg ut. Ganske mange vet ikke engang hvem man skal spørre, enten det gjelder hvor man finner egnet jaktterreng eller hvordan man skal behandle byttet, sier Skjerstad Andersen.

Noe av forklaringen er endret bosetningsmønster.

– Jakt er noe som tradisjonelt er lært bort innen familien. I takt med at stadig flere av oss bor i byer, går denne kunnskapen tapt, forklarer han.

Dette har NJFF tatt tak i. Gjennom prosjektet Introjakt tilbyr foreningens over 200 lokallag oppfølging til dem som enten nylig har tatt jegerprøven eller som ønsker å prøve nye jaktformer.

– Vi tror og håper at dette vil være med på å fylle kunnskapsgapet og gi folk erfaringer de kan bygge videre på. Man får rutinerte instruktører, treffer andre jaktinteresserte og får i mange tilfeller tilgang på indrefiletene av jaktterreng rundt om i landet, sier Skjerstad Andersen.

Har man først tatt jegerprøven, er det egentlig nokså fritt fram. Avhengig av hvor og hva man jakter, kan man kjøpe jaktkort eller banke på døra til grunneier og spørre om lov.

– Du må alltid ha grunneiers tillatelse for å jakte. Men i Norge er 30 prosent av skog og mark statseid, og Staten står som garantist for allmennhetens tilgang til jakt, forklarer han.

Øv på skyting

Det er også viktig å huske at selv om man juridisk sett har lov til å bære og skyte med våpen etter bestått jegerprøve, så betyr ikke det uten videre at man er en god skytter. Undersøkelser, blant annet gjort av Vitenskapskomiteen for matsikkerhet, antyder at så mange som 50 prosent av endene som skytes, blir skadeskutt. Tallene antas å være høye også for annet småvilt.

– Det betyr at veldig mye småvilt lider overlast, hvilket i praksis er i strid med dyrevernsloven, sier Siri Martinsen, veterinær og leder i dyrevernsorganisasjonen NOAH.

Jeger Stine Hagtvedt oppfordrer alle som jakter om å trene regelmessig på skyting, særlig når man er fersk jeger.

– Bli godt kjent med våpenet ditt på skytebanen før du legger ut på jakt – da blir du tryggere på både sikker våpenhåndtering og egne skytterferdigheter, sier hun.

Fakta: Jakt i Norge

* For å kunne utøve jakt eller fangst i Norge, må du være registrert i Jegerregisteret i Brønnøysund og ha betalt jegeravgift for gjeldende jaktår. Med mindre jakta foregår på fjord eller hav, må du i tillegg ha tillatelse fra grunneier.

* inatur.no har god oversikt over jaktkort.

* Norges jeger- og fiskeforbund (njff.no) har mye informasjon om det meste innen jakt.

* JegerStine.no er bloggen til Stine Hagtvedt.

 

Småvilt

* Fugler: Kortnebbgås, grågås, brunnakke, krikkand, stokkand, toppand, ærfugl, havelle, svartand, kvinand, siland, laksand, jerpe, lirype, fjellrype, orrfugl, storfugl, storskarv, toppskarv, heilo, rugde, enkeltbekkasin, gråmåke, svartbak, ringdue, gråtrost, rødvingetrost, skjære, nøtteskrike, kråke, ravn.

* Pattedyr: Rødrev, røyskatt, mår, grevling, hare, ekorn, bever.

* Fremmede arter: Mårhund, villmink, sørhare, kanin, beverrotte, bisam, villsvin, dåhjort, muflon, kanadagås, stripegås, knoppand, mandarinand, stivhaleand, fasan.

(Kilder: Norsk institutt for naturforskning – NINA, NJFF, Miljødirektoratet)