Staten kommer med sitt tilbud til bøndene

STATENS TILBUD: Onsdag legger statens forhandlingsleder Leif Forsell (t.v.) fram sitt tilbud til bøndene i årets jordbruksoppgjør. Statens motpart i forhandlingene er leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff, og leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

STATENS TILBUD: Onsdag legger statens forhandlingsleder Leif Forsell (t.v.) fram sitt tilbud til bøndene i årets jordbruksoppgjør. Statens motpart i forhandlingene er leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff, og leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes. Foto:

Av

Statens forhandlingsleder Leif Forsell har allerede kalt bøndenes krav i årets jordbruksoppgjør «meget ambisiøst». Tirsdag kommer han med sitt tilbud.

DEL

Både Norges Bondelags leder Lars Petter Bartnes og lederen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff, vil være til stede når tilbudet legges fram i regjeringens lokaler i Oslo klokken 12.

Jordbruksorganisasjonene presenterte sitt krav 29. april, og forhandlingene skal være avsluttet innen utgangen av 16. mai.

Årets krav fra bøndene, som ble lagt fram sist uke, har en ramme på 1.920 millioner kroner. Det vil gi en inntektsvekst på 31.000 kroner per årsverk og en reduksjon av inntektsgapet til andre grupper med 11.000 kroner, ifølge bøndenes organisasjoner.

Uro for inntektsfall

Bakgrunnen for kravet fra landbruket er bekymring for at sektoren sakker akterut sammenlignet med inntektsutviklingen i andre grupper i samfunnet.

– Det har vært en sterk inntektsnedgang i jordbruket de siste to årene. Det gjør at inntektsforskjellen mellom landbruket og andre grupper i samfunnet blir enda større, sa Bondelagets leder Lars Petter Bartnes da kravet ble lagt fram.

Forsell understreket for sin del at kravet innebærer en netto inntektsøkning på 9 prosent for bøndene.

– Årets krav er meget ambisiøst og har flere elementer i seg som vil skape utfordringer i den videre forhandlingsprosessen, sa han.

Bøndene vil blant annet løfte økonomien for kornbønder og øke inntektsmulighetene for små og mellomstore bruk.

Fjorårets tørkesommer, markeder i ubalanse og kostnadsvekst utgjør et krevende bakteppe for årets forhandlinger. Samtidig faller produktivitetsveksten i landbruket. I fjor krevde organisasjonene 1,8 milliarder kroner og fikk 1,1 milliarder.

Bær, frukt og grønt

Forsell kritiserte i sine umiddelbare kommentarer sist uke bøndenes krav for å ha en klar svakhet ved at det er en «mangelfull sammenheng mellom jordbrukets inntektsambisjoner og sektorens egen evne til å realisere inntektsmuligheter». Han viste til at bøndenes krav først og fremst handler om en budsjettøkning på 1,5 milliarder kroner.

Bøndene skryter imidlertid av å ha lagt inn et nytt innovasjon- og vekstprogram for norske frukt, bær og grønnsaker på 150 millioner i sitt krav.

I dag er under 50 prosent av grønnsakene og bare 6 prosent av frukt og bær produsert i her til lands. Bøndene håper et nytt vekstprogram skal kunne styrke investeringer og forskning innenfor grøntproduksjon i Norge.

Programmet innebærer blant annet over 100 millioner i støtte til nye investeringer og utprøving av ny teknologi, 15 millioner til forskning på avl av nye sorter og utvikling av ny teknologi og 15 millioner til Informasjonskampanje om norsk grønt i regi av Opplysningskontoret for frukt og grønt.

(©NTB)

Fakta om årets jordbruksoppgjør

  • Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag overleverte 29. april sitt krav til staten.
  • Av rammen på 1.920 millioner beskrives 890 millioner kroner som kostnadsdekning. Økte målpriser utgjør 249 millioner, budsjettoverføringer 1.360 millioner og jordbruksfradraget 262 millioner.
  • Bøndene ønsker å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper, løfte økonomien for kornbønder og øke inntektsmulighetene for små og mellomstore bruk.
  • Bøndene foreslår et nytt innovasjons- og vekstprogram på 150 millioner kroner for å øke satsingen på norsk frukt, bær og grønnsaker.
  • Staten kommer med sitt tilbud 7. mai. Siste frist for å avslutte forhandlingene er 16. mai. Hvis partene ikke blir enige, havner oppgjøret i Stortinget.
  • Landbruk og næringsmiddelindustrien er Norges største landbaserte verdikjede, med 90.000 arbeidsplasser og mer enn 140 milliarder i årlig verdiskapning.

(Kilder: NTB, Norges Bondelag)

Artikkeltags