Boligprisene har vært et hett tema det siste året i møte med hyppige rentehevinger. Utviklingen har skapt overskrifter. Boligprisene falt fire måneder på rad i slutten av 2022, men i januar begynte boligprisene å stige.
I januar steg boligprisene med 3 prosent, og i februar steg boligprisene med 1,5 prosent.
I mars steg boligprisene med 1,2 prosent justert for sesongvariasjoner ligger prisendringen på 0,5 prosent. Hittil i år har boligprisene steget med 5,8 prosent.
Det er knyttet stor spenning til hvilke priser norske boligkjøpere og selgere kan vente seg i årene fremover.
Handelsbanken kom mandag med en ny rapport. Storbanken tror boligene vil falle med 2 prosent i snitt i år, før det skyter fart. Men fra neste år venter banken en ny prisoppgang.
– Vil kunne stenge døren
«Vi advarer samtidig om at det kommende oppsvinget i Oslo igjen kan bli ubehagelig sterkt, dersom renteutviklingen blir svakere enn hva vi nå ser for oss», skriver banken i makroanalysen.
– Selv om nedsiderisikoen er størst i Oslo på kort sikt, er det samtidig grunn til å tro at den kommende oppturen blir desto sterkere enn i landet ellers, sa seniorøkonom Sara Midtgaard til E24.
– Det vil igjen kunne stenge døren for stadig flere som ønsker seg inn på markedet, la hun.
Denne saken ble først publisert dagen før Mars-tallene fra Eiendom Norge kom. Vi oppdaterte med tallene onsdag formiddag.
Ny dynamikk
Seniorøkonom Oddmund Berg i DNB Markets forteller at de har et ganske likt bilde av situasjonen.
– Vi ser for oss et fall i boligprisene på rundt to prosent i år. Etter det tror vi prisene kommer til å stige i 2024 med 2,1 prosent, 2025 med 2,5 prosent og 4,8 prosent i 2026 i gjennomsnitt i året, sier Berg til Nettavisen.
Berg påpeker i likhet med Handelsbanken at noen deler av boligmarkedet har et begrenset tilbud.
– Det gjør at det er fort å tenke at prisene skal tilbake til en stigende tendens ganske raskt, sier Berg.
– Unik situasjon
Likevel trekker seniorøkonomen fram én ting han mener det er viktig å ta hensyn til når man leser nyhetene fra disse rapportene:
– Dynamikken i boligmarkedet er trolig annerledes når renten senkes, enn når renten settes opp. Rentenedgang slår trolig mer effektivt inn i prisvekst, mens renteoppgang kan tenkes å ikke gi prisnedgang på samme måte. Vi må være litt forsiktige med å tolke prognoser fra modeller for bokstavelig. De er tross alt basert på en lang periode med fallende renter og stigende boligpriser, sier Berg.
I tillegg trekker han fram at norske husholdninger har tålt både ett høyere inflasjonsnivå og rentehevingene som har truffet privatøkonomien.
– Vi er i en unik situasjon i norsk økonomi. Det er rekordhøy sparing og rekordlav arbeidsledighet. Dette gjør det vanskelig for ekspertene å vurdere hvor sterkt og varig momentet i norsk økonomi er, for vi har ikke lignende episoder å sammenligne med, sier Berg. sier Berg.
– Prispress nasjonalt
Sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret legger seg på samme linje:
– De neste to årene vil det ferdigstilles færre nye boliger i Oslo enn det er behov for, og det vil presse prisene oppover igjen i 2024–25. det er gode muligheter for rentekutt tidlig i 2024 også, som også vil bidra til prispress nasjonalt, sier Macic til Nettavisen.