På førtitallet la de bekken i rør under bakken her, nå skal den graves fram igjen: – Den skal bidra til hyggelige steder å oppholde seg

TILBAKEFØRING: I gamle dager gikk det en bekk i dette området, som blant annet kom fra Teiedammene oppe i skogen. Nå vil kommunen åpne bekken igjen, etter at vannet i mange tiår har ligget i rør under bakken.

TILBAKEFØRING: I gamle dager gikk det en bekk i dette området, som blant annet kom fra Teiedammene oppe i skogen. Nå vil kommunen åpne bekken igjen, etter at vannet i mange tiår har ligget i rør under bakken. Foto:

En historisk bekk skal gjenåpnes på Teie.

DEL

I gamle dager sildret det en bekk gjennom området til Teie hovedgård, via tyskerbrakkene, under Banebakken og ut i sjøen. På slutten av 40-tallet ble deler eller hele lagt i rør. Denne bekken skal nå igjen fram i dagen. Arbeidet begynte for noen år siden, og ble vedtatt i Utvalg for plan og bygg 3. april.

Det er landskapsarkitektfirmaet Landskapskollektivet som i samarbeid med Rambøll, Tønsberg har gjort prosjekteringen.

– Da jeg jobbet med OBOS-utbyggingen på den gamle yrkesskoletomta, var overvannshåndtering et tema. Sammen med Anette Werkland, som da jobbet i Tønsberg kommune, fant vi ut at det var trist å la vannet gå i rør. Anette satte igang dette prosjektet, forteller Lotte Malene Kihle, landskapsarkitekt i Landskapskollektivet.

LES OGSÅ (+): Utlyser konkurranse om området rundt Kanalen: – Kan bli et ikon for byen på linje med Brygga og Slottsfjellet

– Hyggelige steder

Bekken kommer til å renne fra Findusområdet, gjennom Teieparken og Obos-leilighetene, via hovedgården, under Banebakken og ut mellom Færder videregående skole og Kystkultursenteret.

HISTORISK: Dette bildet av Teie er fra 1947. Nederst i høyre hjørne sees tydelig en smal bekk med et utløp i fjorden. Det er ikke klart akkurat hvor bekken gikk lenger oppe, men det er kanskje mulig å skimte en del av den på høyre side av hovedgården, ned mot trærne.

HISTORISK: Dette bildet av Teie er fra 1947. Nederst i høyre hjørne sees tydelig en smal bekk med et utløp i fjorden. Det er ikke klart akkurat hvor bekken gikk lenger oppe, men det er kanskje mulig å skimte en del av den på høyre side av hovedgården, ned mot trærne. Foto:

– Bekken vil bukte seg nedover og bli benyttet av flere prosjekter. Det er meningen at bekken skal bidra til hyggelige steder å oppholde seg, med beplantning, små kulper og trappeavsatser der det er mulig å sitte, forteller Kihle.

Bjørnar Sæther, tjenesteleder for kommunalteknikk prosjekt i kommunen, leder prosjektet. Han forteller at intensjonen er å åpne opp bekkeløpet så godt som mulig, og gjøre området mer trivelig og levende.

Blågrønn lunge

Arbeidet er i tråd med Kommunedelplan for sentrum om at grønnstrukturen i byen skal styrkes. I retningslinje til bestemmelsen er det blant annet vist til at dette kan gjøres i form av bekker/åpne vannveier og kanaler. Teie hovedgård og Banebakken er definert som overordnet grøntstruktur.

Vestviken24 presenterte nylig kommunens arbeid med prosjektet «Kanalen som byrom», der kommunalsjef Geir Viksand uttalte:

– Vi skal skape en blågrønn lunge ved sjøen, og det blir ekstra viktig å skape gode rekreasjonsområder når målet er å fortette og bygge flere boliger i sentrum. Vi vet at tilgang på natur, parker og friluftsområder er viktige kvaliteter som gjør som både gjør folk mer aktive og friske, skaper trivsel og øker byens attraktivitet.

Sæther forteller at det er snakk om cirka 150 meter med bekkeløp. Kryssingen av Banebakken er litt komplisert på grunn av dårlige grunnforhold med kvikkleire. Det vil der lages en kulvert. Bekken vil bli på 1-2 meters bredde.

LES OGSÅ (+): Ellen og Trine Lise har stort trøkk om dagen: – Jeg får mange historier, og synes virkelig synd på folk, jeg kan bli helt dårlig

Mennesker, dyr og insekter

Kihle tror bekken vi gjøre mye positivt for området.

– Vann tiltrekker seg mennesker, dyr og insekter. Parken med bekken vil gi gode steder for rekreasjon, sier hun.

Gamle bilder viser hvor bekken gikk ut i sjøen. På et flyfoto fra 1947 ser man dette tydelig. De involverte i prosjektet er imidlertid ikke helt sikre på hvor bekken gikk lenger opp. Lisbeth Johansen (Ap), som sitter i Utvalg for Plan og bygg, har vært med på å vedta planene. Hun er vokst opp på Kaldnes og husker at det var en bekk i området.

– Jeg er 70 år, og husker bekk som gikk ved tyskerbrakkene og bryggeriet og ut i sjøen. Det var bare en liten bekk. Men hvor bekken gikk oppe ved hovedgården, det kan jeg ikke huske, forteller hun.

Tillatelse fra Riksantikvaren

Riksantikvaren skriver i sin uttalelse til prosjektet at tiltaket i utgangspunktet er i konflikt med kulturminnene Teie, bygrunn fra middelalderen, og Oslobispens gård, som er automatisk fredet. Riksantikvaren gir tillatelse på den betingelse at Norsk institutt for kulturminneforskning skal foreta arkeologiske undersøkelser. Dette kan komme på inntil 173.000 kroner.

Riksantikvaren legger vekt på at «gjenåpning av bekkeløpet er en tilbakeføring av en historisk del av landskapet rundt Teie hovedgård, om enn i moderne form, som vil være positivt for området som helhet». De peker også på at tiltaket er en del av klimatilpassing av overvannshåndteringen i Tønsberg kommune og dermed også et viktig samfunnssikkerhetstiltak som reduserer risikoen for fremtidige skader på infrastruktur, bygninger og kulturminner i området.

FORSKJØNNING: Bekkeløpet blir en del av en større oppgradering av området mellom Færder videregående skole og Kystkultursenteret.

FORSKJØNNING: Bekkeløpet blir en del av en større oppgradering av området mellom Færder videregående skole og Kystkultursenteret. Foto:


Norsk institutt for kulturminneforskning skriver i sin uttalelse at det generelt er et lite konfliktpotensial mel lom tiltaket og automatisk fredete kulturminner, men at det er et potensial for å avdekke kai/havnekonstruksjoner eller spor av annen maritim aktivitet i den delen av Teieparken som berøres av tiltaket.

Fylt på med masser

Sæther påpeker at det oppigjennom årene er fylt på med masser i forbindelse med industri og bygging av yrkesskolen. Han antar derfor at man ikke finner noe av arkeologisk verdi, men NIKU skal delta i arbeidet med gravingen.

Nå på forsommeren skal det utlyses konkurranse om utføring av arbeidet. Sæther håper man kommer i gang i løpet av sensommeren eller høsten.

Artikkeltags