Har du noen gang søkt opp deg selv i skattelistene og klødd deg i hodet over hvorfor tallene som er oppført, ikke stemmer overens med virkeligheten? Da er du sannsynligvis ikke alene.
– Skattelistene gir et visst innblikk i en persons økonomi, men det er veldig mange feilkilder som gjør at man ikke kan bruke tallene som en fasit, uttalte Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen, til ØPs søsteravis Tønsbergs Blad i 2019.
– Mange feil
Ifølge Lothe blir det misvisende å tro at det som for eksempel står oppført som en persons inntekt, er det den aktuelle personen faktisk har tjent.
– For det første ligger det mange feil i skattelistene. Personer kan ha ført opp for mye eller for lite i inntekt, eller de kan ha glemt fradrag, som de krever senere. Den endelige fasiten kan man i verste fall måtte vente flere år på å få. I tillegg er det nettotall som presenteres. Det betyr at inntekten som vises i skattelistene er inntekt minus fradrag. Hvilke fradrag du har fått er en sak mellom deg og Skatteetaten.
En arbeidstaker som har store fradrag, som for eksempel renteutgifter, reiseutgifter eller tap ved salg av aksjer, vil framstå med en mye lavere inntekt i skattelistene enn det som er hans reelle lønnsinntekt.
En lønnsinntekt på 700.000 kroner gir en inntekt i skattelisten på bare 375.250 kroner, dersom vedkommende har renteutgifter på 70.000 kroner, tap ved salg av aksjer på 60.000 kroner og har krevd 100.000 i fradrag på en arvet bolig. I tillegg kommer minstefradraget.
Null i inntekt? Eller kanskje ikke ...
I tillegg kan enkelte ha framførbart underskudd fra tidligere år. Det er i praksis fradrag som de ikke har fått brukt opp tidligere fordi inntekten har vært for lav.
Har du store nok fradrag, kan du komme ned til 0 i inntekt i skattelistene, men det betyr altså ikke at du ikke har inntekt.
Det er mange måter man kan krympe formuen på i skattelistene. Den enkleste, og den flest benytter, er at boligen du bor i ikke verdsettes til reell verdi. Den er i utgangspunktet verdsatt til 25 prosent av reell verdi, og med utgangspunkt i dagens bunnfradrag ville ganske mange ha måttet betale formuesskatt dersom boligen var verdsatt til virkelig verdi.
Kan «gjemmes bort»
Det finnes også andre muligheter til å «gjemme bort» formuen sin. Ulike typer formue verdsettes svært forskjellig skattemessig.
Kunst verdsettes lavt skattemessig, det samme gjør innbo og fritidseiendommer. Dersom du har investert store beløp i kunst, har dyrt innbo og en eller flere fritidseiendommer, vil formuen i skattelistene være en god del lavere enn i virkeligheten.