Hver eneste sommer er pur idyll for Arne Hurlen og hans mannskap. Men at de skulle oppnå en så voldsom suksess da de startet, var de totalt uforberedt på.

Tekst: Tom Erik Rønningen

Postgirobygget-eventyret startet med en salgsbombe av de sjeldne. Debut-albumet «Melis» (1996) solgte i bøtter og spann.

– Den rakk å passere 200.000 eksemplarer faktisk, før alt det digitale tok over. Veldig rart med slik brå suksess, ja. Vi hadde jo ingen ambisjoner på den tiden, og var bare lykkelige over at vi fikk ut en plate før kanskje arbeidslivet tok oss. Slik ble det ikke. Når jeg ser meg over skulderen tror jeg egentlig ikke vi helt skjønte hva som skjedde, at vi sto litt igjen på perrongen mens toget bare dundret av gårde. Jeg tror vi setter mer pris på det i dag enn vi rakk å gjøre da. Og har det om mulig enda mer gøy, forklarer vokalisten, gitaristen og låtskriveren Arne Hurlen (52).

Mistet tellingen

For tiden forbereder bandet en ny sesong spillejobber og det jobbes også med skisser til ny musikk. Et av de faste stoppestedene til bandet er Tønsberg. 28. juli er det dags igjen. Da inviterer Foynhagen publikum ut på Brygga for den årlige allsangfesten. En fest Hurlen mer enn gjerne dirigerer. År etter år. Sommer etter sommer.

- Må si at vi syns det er utrolig artig. Føles litt som en slags hjemmebane, og vi gleder oss veldig hvert eneste år. Både til konserten, folkelivet og festen etterpå.

Men hvor mange ganger bandet har gjestet sommer-Tønsberg er vanskelig å svare på.

– Det er jeg jammen ikke helt sikker på. Det begynte smått oppe i en liten trang gate, en øsende regnværsdag. Så ble det utenfor Peppes pizza tror jeg. Så tok Jon Terje og co. over. Jeg blir ikke overrasket om Jon Terje har vært arrangør 15 ganger eller noe sånt.

Her må vi høre med arrangør Jon Terje Johnsen hos Foynhagen om det stemmer at han har arrangert Postgiro-konserter hele femten ganger.

– Tiden flyr, det har faktisk blitt det 18. året. Var kun pause i pandemi-årene, forteller han.

– Hvorfor vil du år etter år ha dem på Brygga?

– Postgirobygget er det ultimate sommer-bandet og passer perfekt til sol, sommer og sjø. Konserten har etablert seg som en tradisjon som stadig når nye målgrupper. Veldig gøy å se at byen syder av turister og fastboende, så vi satser på noen år til, sier han.

Men hva er drivkraften bak at Hurlen fortsatt ønsker å lage musikk, og ikke minst turnere med gutta i bandet?

– Vi har det så innmari gøy. Og det er vanskelig for meg å ikke lage musikk. Som om krana lekker litt hele tiden, og jeg må bare samle det opp i en kopp, illustrerer han.

– Unik følelse

Og etter flere tiår i bransjen, har han sine ritualer før han entrer scenen.

– Jeg varmer ikke opp. Jeg kremter, og kjenner at stemmen er der, slik Paul McCartney gjør. Hehe. Ritualet mitt er å ta på lyttinga egentlig. Tape ledningen i nakken, finne frem plektre og sitte et kvarter litt stille og tenke litt på hva som skal skje.

– Kan du beskrive hvordan du har det inni deg i minuttene før du entrer scenen og vet at et hav av publikummere bare venter på å få høre dere.

– Det er en unik følelse å stå bak scenen og høre folkehavet rope. Jeg får fortsatt frysninger og litt nerver, som renner ut av skoene i det øyeblikk vi er i gang.

Mange av låtene Hurlen har skrevet går aldri av moten, og er for lengst blitt allsangfavoritter.

– Jeg er veldig stolt. Noe slikt kan ikke planlegges. Det er noe som skjer hvis man treffer, og da føler man seg både god og heldig. Å se at stadig nye generasjoner hekter seg på, er et eventyr.

Hit-kavalkade

– Hva er din favorittlåt å fremføre live? Og hvorfor?

– Det er «Idyll». Fordi ingenting slår det å se og høre samtlige i publikum miste det.

– Hva er din oppfatning av «det gode liv»?

– Det gode liv er å ha mulighet til å utvikle og utfolde sin lidenskap.

– Hva kan publikummet i Tønsberg forvente seg av sommerens Postgirobygget-konsert i Tønsberg?

– De kan forvente seg en hit-kavalkade uten sidestykke i norsk populærmusikkhistorie, ispedd en og annen evergreen, lover Hurlen.