Hemmeligheten i jorda:

– Vi er nødt til å spille på lag med naturen

3,6 millioner vårløk. 35 millioner kroner i omsetning. Skjærgården Gartneri er en lønnsom, og ingen liten bedrift.

Tekst: Asbjørn Olav Lien

– Vi her i Vestfold kan bli best i hele verden på å dyrke bærekraftige grønnsaker, sier gartner Bjørge Madsen.

Hvordan, kommer han tilbake til senere i saken.

Selv langt utover høsten kan du kjøpe dem i butikken, vårløk fra Skjærgården Gartneri. Og snart den milde spesialiteten fra østhellingen i Åsgårdstrand, skjærgårdsløk.

Panoramautsikt

Han forteller gjerne hva som får vårløk, skjærgårdsløk og urter til å trives i jord med panoramautsikt til Oslofjorden:

– Vi nyter godt av at vestfoldingene er flinkest i landet på kildesortering, innleder han, og her kan det være greit med følgende kortforklaring:

Jo mer det yrer av mikroliv i jorda, i alle fall av det sunne slaget, jo bedre blir maten som vokser der; kompost av mat og gjødsel kan bli superjord, så sant det blir gjort på rette måten.

– Jeg vil si det så sterkt at jo flinkere folk er til kildesortering, jo lettere er det å dyrke grønnsaker. Alt blir dyrket i resirkulert biomasse fra Den Magiske Fabrikken utenfor Tønsberg, og så bearbeider vi den lokalt. Over tid har vi halvert bruken av gjødsel og sprøytemidler, forteller Bjørge Madsen.

Gevinsten

Gjødsel og sprøytemidler er kostbart. Desto større er gevinsten når Skjærgården Gartneri har fått til noe som lokker butikkundene til deres grønnsaker; i 2021 var omsetningen på 35,5 millioner og overskuddet på drøyt 1,9 millioner kroner.

Gjennom oppveksten var det fint lite som indikerte at Bjørge skulle ende opp som grønnsakbonde i Vestfold. Far var jagerflypilot, senere med base på Andøya som Orion-pilot; 53-åringen tenker seg lenge om når Tønsbergs Blad spør hvor han vokste opp.

– Klokkarstua på Hurumlandet, svarer han etter hvert, – er vel det nærmeste jeg kommer et oppvekststed. Jeg er jo ikke agronom, bare en halvstudert røver fra Universitetet i Oslo.

Men på medielinjen ved en folkehøyskole i Drammen traff Bjørge hun som skulle bli kona, Kristin Stenersen, og hun er agronom, med oppvekst på Stenersens Gartneri i Åsgårdstrand, drevet fram siden 70-tallet av hennes mor Turid og faren Ole.

Innovatør

– Svigermor gikk nye veier, hun var en sann innovatør, og bygget opp gartneriet fra ingenting, sier Bjørge.

I 1998 overtok han og Kristin gartneriet, som de senere døpte om til Skjærgården Gartneri.

– Vi hørte på råd fra ekspertene, som ga råd om hvordan vi skulle dyrke jorda. Bare at de vanlige metodene med gjødselplaner ikke tar høyde for hvordan biologien egentlig fungerer, og det kunne vi se på vekstene, sier Madsen og smetter opp lokket på en PC.

Han henter fram et bilde av noe som tydelig er mikroorganismer.

– Det er en nematode, som mange tror er farlig. Sannheten er at av titusenvis ulike nematoder er det bare noen få som utgj��r en risiko, sier han og peker på en ormelignende skapning med en merkelig tråd rundt kroppen.

– Det er en sopp som trenger protein, og har slått en lasso rundt nematoden for å få tilgang. Det er mangfold og samspill som er viktig. Mangfold gjør jorda sunnere, og øker mengden næringsstoffer. Internasjonalt er det et problem at landbruksjord blir stadig mer utarmet når vi bruker tradisjonelle dyrkingsmetoder. Derfor er det så utrolig spennende å være gartner med fokus på sirkulære løsninger. Når vi kan bruke resirkulert mat som gjødsel, holder vi næringsstoffer i kretsløpet, samtidig som vi bygger jord. Vi begynte med dette for 12 år siden, å være opptatt av jordhelse. I begynnelsen ble vi sett rart på. Nå er det mer anerkjent.

Fordeler

–Men så må grønnsaksbonden innrømme at det ikke bare er kreativ jordforbedring som gir gartneriet i Åsgårdstrand noen ekstra fordeler.

– Hellingen ned mot sjøen gir helt perfekte vekstforhold. Morgensola tar vekk tåka og varmer opp jorda tidlig, mens brisen blåser bort insektene. Mikroorganismene i jorda, og vekstene, vil ha det akkurat slik vi mennesker liker det, varmt og ikke for fuktig. Vi har faktisk forsøkt å dyrke grønnsaker på den andre siden av raet, i hellingene mot Adal. Det gikk ikke så bra som her, forholdene er mindre gunstige der. Tåka ligger lenger utover dagen.

Nettopp de mange jordene med utsikt til Oslofjorden, eller i alle fall noe i nærheten, gjør det mulig å dyrke mye og godt her i fylket.

Hatten

– Vestfold er fantastisk. Vi produserer 30 prosent av det som dyrkes av grønnsaker her til lands, påpeker Madsen.

Litt senere skal han ta Tønsbergs Blad med på en rundtur, både på gartneriets egne områder, og på jorder Skjærgården Gartneri leier i nærområdet. Det er der, nesten i Åsgårdstrand sentrum, han myser under hatten og ser mot Meny-butikken.

– Samarbeidet med Meny-kjeden har vært svært viktig for oss, sier Bjørge, – og akkurat her dyrker vi vårløken og skjærgårdsløken så nær at de butikkansatte nesten kan hente grønnsakene rett fra jordet.

Kortere kan knapt reisen være for maten på åsgårdstrandske bord. Men selvsagt, det fungerer ikke slik. Vårløken og skjærgårdsløken skal høstes økonomisk effektivt, og gå via vanlig distribusjon.

Lynraske

I nordenden av åkeren summer en traktor, bak den smetter lynraske, vietnamesiske hender tre og tre planter med vårløk i jorda – marskulden har forsinket alt med tre uker.

– De er helt fantastiske, sier Bjørge om sine vietnamesiske sesongansatte, og da mener han ikke bare som arbeidsfolk.

– Makan til rause, vennlige og snille folk! Vi har også norske, polske, slovakiske og ukrainske arbeidere. Det sier vel sitt at de besøker sine kolleger i Vietnam, og omvendt.

På det meste sysselsetter Skjærgården Gartneri 40 mennesker. Året rundt er det sju fast ansatte.

Penger

– De første sesongansatte kommer i februar, de siste reiser i november. Vi sår 30 ganger i løpet av en vekstsesong, én gang i uka. Den typen nisjeproduksjon vi har er svært arbeidskrevende, påpeker gartneren.

– For alle, og kanskje mest for dere som driver gården?

– Vi har vel aldri regnet på timebetalingen. Men så klager vi heller ikke, vi har tjent penger hvert år. Så ja, vi er fornøyde, og glade for å arbeide med matproduksjon sammen med flinke folk i Vestfold hvor dette er en så viktig næring.

Samarbeide

– Dere har egen nettside, egen logo – dere har rett og slett gjort en jobb med merkevarebygging. Er det nødvendig for å klare seg godt i bransjen?

– Det blir i alle fall bare viktigere og viktigere. Jeg synes vi bør få frem flere av de flotte lokale historiene i grøntbransjen, på lik linje som det er gjort med ost , kjøtt og drikke. For 13 år siden tok vi valget om å gå den veien. Nå ser vi at det begynner å lønne seg, og er vel kommet dit at vi må ha profesjonell hjelp til å være på sosiale medier og bygge merkevaren Skjærgården Gartneri. Til nå har vi gjort alt selv, forteller Bjørge Madsen.

– Men det aller, aller viktigste for å lykkes framover er at offentlig og privat sektor samarbeider. Skal vi få til sirkulære løsninger må vi samarbeide tettere i alle deler av verdikjeden. Til sankthans lanseres Skjærgaardsløk i Meny, i tett samarbeid med gartneren og Den Magiske Fabrikken. Får vi til denne typen samarbeid kan vi her i Vestfold lage de mest bærekraftige grønnsakene i verden, sier grønnsaksboden i Skjærgaarden Gartneri.