Gå til sidens hovedinnhold

Visste du at seil igjen kan bli løsningen til sjøs? Seil som svever hundre meter over skipene!

Drageseil er under utvikling. De flyr hundre til tre hundre meter fra skipet, høyt oppe der vinden er stabil.

Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

(Tønsbergs Blad)

Onsdagsregattaen er i gang igjen på Fjærholmen, det er et vakkert syn. Det minner meg om Silje, som jeg nylig traff i bedriften hun jobber i. Hun er skipsingeniør og fortalte at seil kan bli løsningen til sjøs igjen! Da jeg hørte det, gikk tankene mine til Christian Radich og seilskipenes storhetstid på 1700-tallet. Tenk å se slike seil på supertankere som krysser Atlanterhavet!

Så vakkert blir det nok ikke, sa Silje og lo. Vi moderniserer rotorseil, de store søylene du sikkert har sett midt på skip. De roterer om sin egen vertikale akse og danner trykkforskjeller som presser skipet framover vinkelrett i forhold til vindretningen. Drageseil er også under utvikling. De flyr hundre til tre hundre meter fra skipet, høyt oppe der vinden er stabil. De lages av to lag duk og formes slik at luften føres over som en flyvinge for å bidra til å øke trekkraft. I enden av tauet som holder dragen, går det ut flere liner til hver side av dragen. Disse linene strammes og slakkes av elektrisk drevne små vinsjer. Vinsjene er plassert i et skall av karbonfiber sammen med en liten datastyringsenhet. Slik styres dragen rundt og rundt i en åttetallsform foran skipet. Kiting rett og slett!

I fabler og eventyr er dragen ofte et symbol på naturens krefter, ikke ond og ødeleggende, men sterk og sårbar på en gang. Torden høres, og regn faller når dragen stiger mot himmelen. Den kan bevege seg i alle fire himmelretninger samtidig og den kommer gjerne tilbake til den som evner å gi den omsorg. Dette tenker jeg på når Silje på teknisk vis legger ut om at det haster med å omstille skipene til nullutslipp, og at dette ikke er en enkel oppgave. Skipsbatterier har foreløpig ikke lang nok rekkevidde, hydrogentankene tar for stor plass i lasterommet og flytende naturgass som drivstoff krever flere terminaler for bunkring. Nå har verden hatt forbrenningsmotorer siden den industrielle revolusjon, og nå kan vi ikke lenger basere oss på forbrenning av fossilt materiale med utslipp av CO2, sier Silje.

Jeg liker det. Liker at næringslivet snakker om grønn omstilling i blå næring. Kanskje det er nettopp drageseil verdenshavene trenger tenker jeg, og ser seilbåtene blinke utenfor Barneskjær, glad for at vinden ikke løyet likevel.

Kommentarer til denne saken