Du får rabatter og spesialtilbud. Butikkene får verdifulle opplysninger om deg.

KUNDER: Elizabeth Johnson (20) sier hun sikkert er medlem av ti kundeklubber. Her sammen med Arjana Maric (20). De tror ikke folk er så bevisst på informasjonen de gir fra seg.

KUNDER: Elizabeth Johnson (20) sier hun sikkert er medlem av ti kundeklubber. Her sammen med Arjana Maric (20). De tror ikke folk er så bevisst på informasjonen de gir fra seg. Foto:

Av

Kundeklubber gir deg rabatter og spesialtilbud. Som betaling får de verdifulle opplysninger om hvem du er og hva du liker.

DEL

Det finnes knapt en kjedebutikk uten egen kundeklubb. Inngangsbilletten er kanskje en god rabatt, og videre får du spesialtilbud, bonuspoeng, reklame, kundekvelder og nyhetsbrev. Noen ganger er fordelene så gode at det nærmest virker uklokt å stå utenfor.

– Jeg er sikkert medlem av ti klubber. Jeg har ofte blitt med fordi det er ti prosent på første kjøp. Men bortsett fra til et par butikker kommer jeg veldig sjelden tilbake, sier Elizabeth Johnson (20), som er på handletur med Arjana Maric (20).

LES OGSÅ: Slik sparer du tid og penger på mathandlingen

– Forbrukere er notorisk utro

Men det er stamkunder butikkene ønsker å skape med kundeklubber. De vil at du skal velge deres butikk i stedet for en annen.

– De vil knytte kundene tettere til seg. Du blir gjort til «noe», sier rektor, sosiolog og dosent Trond Blindheim ved Høyskolen Kristiania.

Selv husker han godt tida da mange flyreiser i Norge ga ham gullkort hos Braathens – med tidlig påstigning og setevalg blant bonusene. Det kan sammenlignes med et band som gir blodfansen mulighet for å komme backstage, mener Blindheim, som underviser i markedskommunikasjon og forbrukeratferd.

– Forbrukere er notorisk utro. De vil ha mest mulig for minst mulig penger, sier han, og forteller at det er dette butikkene spiller på når medlemskap og kjøp gir fordeler.

LES OGSÅ: Advarer mot å bli lurt av Black Friday-salg

(saken fortsetter under bildeserien)

Bildeserie

Kundeklubber

BETINGELSER: Butikkene ønsker ofte informasjon om deg og hvem du er. Men de kan ikke bruke dataene før du har gitt dem lov til det.  Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix  FOTO: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Skreddersydde tilbud

Rabattene kalles gjerne lojalitetsbonuser. For å kunne gi bonuser må bedriftene registrere noen opplysninger om deg. Noen opplysninger trengs også i forbindelse med bokføring og regnskap.

– Men i det øyeblikket informasjonen brukes til noe mer enn å gi deg bonusen, eller butikken henter inn flere personopplysninger enn det som er nødvendig rent praktisk og etter loven, trenger de ditt samtykke, sier juridisk rådgiver Tobias Judin i Datatilsynet.

Samtykket skal gis separat fra kundeklubbens betingelser.

– Butikkene kategoriserer kundene og skreddersyr tilbudene. Bak en transaksjon ligger det en relasjon. Men før det har du kommunikasjon, og butikkene bruker informasjonen for å kommunisere med deg personlig, sier rektor Blindheim.

LES OGSÅ: Dette er dagligvarekongene i Vestfold

En honningkrukke av data

Hva butikkene samler inn, varierer fra klubb til klubb. Men i dagligvarekjeder, som Datatilsynet har jobbet mye med, vil et klubbmedlemskap typisk bety at alt du har kjøpt – hva, når og hvor – registreres og lagres fem år tilbake i tid.

Butikker ønsker ofte å analysere dataene for å skape seg et bilde av hvem du er.

– Kjøpene dine sier veldig mye om deg, sier Judin og gir noen eksempler:

– Matvarene forteller om kostholdet ditt, om du er vegetarianer eller kanskje religiøs. Tobakks- og alkoholkjøp kan si noe om helsa, og kondomkjøp – om du kjøper det ofte eller aldri – kan si noe om seksuallivet ditt. Vi kaller det en honningkrukke av data. Informasjonen kan brukes i markedsføring gjennom eposter og annonser som spiller på dine preferanser, men også dine svakheter, sier han.

Tilpassede tilbud

Elizabeth Johnson sier hun får mange mailer fra kundeklubbene. Også Arjana Maric forteller om tilbud fra butikkene der hun handler. I tillegg kommer annonser og lignende som dukker opp i forbindelse med nettsøk og nettkjøp.

De synes ikke det gjør noe at reklamen og tilbudene er tilpasset.

– Det er greit å få tilbud på det du handler, særlig som student, sier Maric.

Men selv om det kan være penger å spare, mener venninnene at de oftest bare går på den nærmeste butikken, den som er mest praktisk.

– Mange vil sette pris på dette, mens noen synes at det er ubehagelig. Derfor er det viktig for Datatilsynet å legge til rette for at den enkelte kan velge selv, sier Judin om tilpasset reklame.

– Vær litt kritisk

Judins generelle inntrykk er at mange forbrukere ikke er klar over hvor mye informasjon kundeklubbene sitter på, og at det trengs mer informasjon.

– På engelsk heter det at «there is no such thing as a free lunch». Det vil alltid være noen som får noe ut av det. Vær litt kritisk. Det er lurt å spørre: Hva er dette, og hva skal det brukes til? råder Datatilsynets juridiske rådgiver.

Det kan du faktisk forvente at du får svar på i kassa på butikken. Og er du allerede medlem, men angrer, er det ikke for sent å snu.

– Et samtykke til analyse av handlevaner skal være like lett å trekke tilbake som det var å gi. Analyser og profiler klubben har om deg, må da legges døde. De kan ikke lenger brukes, sier Judin.

Nye personvernregler

Johnson og Maric tror ikke at folk er særlig bevisst på hva slags informasjon de gir fra seg. Det er de ikke selv heller. Og samtidig gir vi fra oss personopplysninger hele tiden, som gjennom sosiale medier og ved bruk av apper, påpeker de.

– Det er vanskelig å komme unna i dagens samfunn. Alt er på nett, folk kan google deg og finne ut hvilket hus du bor i, sier Maric.

I mai får Norge nye personvernregler. Personvernet blir styrket, noe som får konsekvenser for kundeklubbene og deg som kunde. Blant annet kommer det krav om at informasjon om hvordan personopplysningene behandles, skal være klar og tydelig, med et lettfattelig språk.

– Hvis slik informasjon er skrevet inn i tolv sider lange vilkår for medlemskap, er det ikke klar informasjon, slår Judin fast.

Hva er personopplysninger?

Personopplysninger er opplysninger eller vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson.

Eksempler på personopplysninger er navn, adresse, telefonnummer, epostadresse, IP-adresse, bilnummer, bilder, fingeravtrykk, irismønster, hodeform (for ansiktsgjenkjenning), fødselsdato og fødselsnummer.

Opplysninger om atferdsmønster er også personopplysninger. Dette kan være opplysninger om hva og hvor du handler, tv-serier du ser på, hvor du er i løpet av en dag og hva du søker etter på nettet.

Sensitive personopplysninger er for eksempel opplysninger om etnisk bakgrunn, politisk eller religiøs oppfatning, rulleblad, helseforhold og seksuelle forhold.

Kilde: Datatilsynet

Artikkeltags