Dette er de viktigste valgsakene

VALGETS KVAL: Partilederne kan vinne stemmer hvis de får snakke om konfliktlinjer som aktualiserer deres velgeres preferanser. Her fra partilederdebatten i Arendal.  FOTO: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix

VALGETS KVAL: Partilederne kan vinne stemmer hvis de får snakke om konfliktlinjer som aktualiserer deres velgeres preferanser. Her fra partilederdebatten i Arendal. FOTO: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

De siste tjue årene er det statens velferdstjenester som har opptatt velgerne.

DEL

Innvandring? Skole? Skatt? Helse? Miljø? Hva er viktigst for deg når du avgir din stemme ved stortingsvalget?

I boken Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013 ser valgforskerne Bernt Aardal og Johannes Bergh på hvilke saker som har vært viktigst for velgerne i stortingsvalgene de siste ti årene.

Sakene som  angår folk

Mens helse og eldreomsorg pekte seg ut i 1997, var det skole og utdanning, og skatter og avgifter, som toppet listen i 2001. Fire år senere, i 2005, var skole og utdanning fortsatt viktigst, med eldreomsorg på andreplass. I 2009 gjorde miljø seg for alvor gjeldende for første gang, som nest viktigste sak etter skole og utdanning.

– I norsk politikk i nyere tid er det velferdssakene som dominerer. Det handler om velferdsstatens tjenester. Hvis man går 20–30 år tilbake i tid, var utenrikspolitikk og forsvarspolitikk viktigere, sier Johannes Bergh, forsker og leder for valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning.

Han tror forklaringen er enkel.

– Det er de sakene som angår folk i livene deres. De fleste er i direkte kontakt med skole, utdanning og helsevesen. Hvis noe var dramatisk annerledes i Norge, ville andre valgsaker toppet listen.

Mer fragmentert

I 2013 var det mindre forskjeller mellom hvor viktige velgerne syntes de forskjellige sakene var, selv om helse, og skole og utdanning, fortsatt kom øverst. Miljø datt ned til fjerdeplass, forbigått av samferdsel på tredjeplass.

– Det er gått fra at noen saker dominerer, til et mer uklart bilde. Partiene kjemper om å få sine saker på dagsorden, men ingen lykkes helt. Det kan også henge sammen med at mediebildet er blitt mer fragmentert, mener Bergh.

I 2013 oppga velgerne samferdselspolitikk som viktig.

– Samferdselspolitikk var nesten ikke registret tidligere. Høyre og Frp lyktes i å sette det på dagsorden. Dette viser at nye saker kan komme til, som kan prege valgkampen.

– Hva skal til for at en sak blir viktig?

– Unike forhold forklarer hver valgkamp. Det kan være ting som skjer i samfunnet, eller at partiene er flinke til å få sine saker på dagsorden. Uansett må saken oppleves som relevant for velgerne, konstaterer Bergh.

Han påpeker også at alle partier ønsker å snakke om konfliktlinjer som engasjerer velgerne deres.

– I 2001 var det en debatt om skole mellom Høyre og SV, der begge partier hadde en profilert politikk, og debatten ble litt ideologisk. Kanskje det kan forklare hvorfor begge partiene gjorde det såpass bra det året, og at temaet kom høyt opp på dagsorden.

Konfliktlinjer

Jonas Stein, stipendiat ved institutt for samfunnsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, påpeker at politikk kan forstås via visse konfliktlinjer, slik Stein Rokkan og Henry Valen i sin tid gjorde når de studerte valg tilbake til 1880-tallet.

– Ofte blir valg avgjort av hvilke konfliktlinjer man klarer å mobilisere rundt, sier Stein.

Han trekker fram fem konfliktlinjer som særlig betydningsfulle: Offentlig-privat, sentrum-periferi, global-nasjonal, religiøs-sekulær og vekst-vern.

– De fleste saker kan plasseres innenfor disse konfliktlinjene, men alle konfliktlinjene kan ikke være på agendaen samtidig, sier han.

Den viktigste konfliktlinjen siden 1930-tallet og opp mot 2000-tallet har vært den klassiske venstre-høyre- aksen, mellom offentlig-privat og arbeid-kapital.

– Der har to partier hatt mest troverdighet, nemlig Ap og Høyre, sier Stein, og trekker fram motsetningen mellom skattelette og fellesskap, slik Ap gjerne har formulert det, og tillit til velgerne kontra statlig styring, slik Høyre har lagt det fram.

Sentrum-periferi

Global-nasjonal er en annen konfliktlinje.

– Hvis politikerne klarer å mobilisere rundt innvandring, er det de polariserte partiene som vil tjene på det: Frp, kanskje SV, sier Stein.

Sentrum-periferi-konflikten ligger latent, og aktualiseres omtrent hvert tjuende år, ifølge Stein.

– Vi så det i forbindelse med EU-valgene i -72 og -94: I stortingsvalgene i -73 og -93 gjorde Sp det bra. Og vi ser det igjen i år, at Sp til en viss grad klarer å skape en tidsånd, sier han.

Årets temaer

Hva som blir stående som de viktigste temaene fra valgkampen 2017, gjenstår å se. Valgforskernes spådommer spriker. Terje Knutsen, førsteamanuensis i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, nevner ulikhet og omfordeling, der skattelettelser står sentralt, klima og oljeboring, og muligens forsvaret, som sentrale temaer.

– En del partier vil prøve å profilere seg på spørsmål knyttet opp mot klima og oljeboring. Særlig Frp, som vil ha oljeboring og utredning, og SV og MDG, som ikke vil ha det, sier han.

Jonas Stein, stipendiat ved institutt for samfunnsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, er enig i at skatt står sentralt.

– Høyres forslag om kutt i formuesskatten og Arbeiderpartiets forslag om skatteøkning har fått mye oppmerksomhet, sier han.

Videre ser han en gammel konfliktlinje tre fram:

– I denne valgkampen kan man allerede slå fast at sentrum mot periferi har fått en stor betydning gjennom all debatten om kommunereform, regionreform og politireform. Selve regjeringsspørsmålet og hvem man ønsker som statsminister, vil nok også få betydning inn mot selve valgdagen.

Johannes Bergh, forsker og leder for valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning, på sin side, trekker fram diskusjonen om norske – og kristne – verdier som har versert i sommer.

– Diskusjonen avviker litt sammenlignet med temaer man har hatt i tidligere valgkamper, sier han.

Innvandringsdebatten er det som egentlig ligger under, slik han ser det.

– Debatten har foregått mye på Frps premisser, som mener at innvandring er det som truer norske verdier, sier Bergh.

Ellers er det ikke lett å slå fast hva som vil være viktig for velgerne fram mot valget, synes han.

– I de siste valgene har det vært et litt uklart bilde, så selv når vi kommer nærmere valget, er det ikke sikkert det blir lett å peke på.

Artikkeltags