Garantert solfritt turmål

Grottene fungerer som et arkiv over hendelser flere hundretusenvis av år tilbake i tid. FOTO: THOR NIELSEN/VG/NTB scanpix

Grottene fungerer som et arkiv over hendelser flere hundretusenvis av år tilbake i tid. FOTO: THOR NIELSEN/VG/NTB scanpix

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

At Norge er et fjellrikt land er en kjent sak. At naturen også kan by på underjordiske skattekamre inni bergene, er det færre som er klar over.

DEL

Så langt har om lag 2000 grotter blitt oppdaget i Norge, og entusiastene er stadig på søken etter flere. Den vanligste grottetypen, karsthuler, dannes ved at grunnvann løser opp bergmassen og danner kanalsystemer av det som opprinnelig var trange sprekker i fjellet.

Karsthuler finnes bare der det er kalkstein og marmor, som det er mest av i Nordland og Troms. Lenger sør i Norge, der disse bergartene er sjeldnere, er Dummdalsgrottene i Lom og Sandågrotta i Skrimfjella ved Kongsberg mest besøkt.

Hjelm med hodelykt er en nødvendighet, kjeledress for å beskytte klærne kan også være lurt. FOTO: THOR NIELSEN /VG /NTB scanpix

Hjelm med hodelykt er en nødvendighet, kjeledress for å beskytte klærne kan også være lurt. FOTO: THOR NIELSEN /VG /NTB scanpix

– Men disse hulene er snart ødelagt av menneskelig slitasje, påpeker Stein-Erik Lauritzen, professor ved Institutt for Geovitenskap ved Universitetet i Bergen.

Passer de fleste

Grotteturer egner seg for folk i alle aldre, så lenge man er god til beins og har helsa i behold. Det er nok heller ingen fordel å være klaustrofobisk.

Sylvia Kastner, leder for Rana Grotteklubb, forteller at lokalområdet er kjent for å huse over 300 grotter. For turister på jakt etter turer med guide kan hun anbefale Grønligrotta og Setergrotta.

Grønligrotta, som med sin lengde på 4200 meter er en av de største i området, ligger 20 kilometer utenfor Mo i Rana og er den eneste grotten i Norden som har innlagt belysning. Setergrotta, som er en del av samme grottesystem, ble oppdaget på 1930-tallet og anslås å være hele 400.000 år gammel. Er man opptatt av størrelse, er Svarthammarhola ved Fauske den største i Skandinavia.

I enkelte grotter har turoperatører satt opp hjelpemidler. FOTO: THOR NIELSEN / VG / NTB scanpix

I enkelte grotter har turoperatører satt opp hjelpemidler. FOTO: THOR NIELSEN / VG / NTB scanpix

Grottene er mørke og kalde, men holder samme temperatur året rundt, og egner seg derfor like godt om sommeren som om høsten og vinteren. Hjelm med hodelykt (og ekstra batterier!) må være med, og kjeledress kan også være fordelaktig.

Si fra hvor du går

Bedriver man grotting utenfor de etablerte turistgrottene, er Kastners råd å kontakte den lokale grotteklubben på stedet. Fjellturer hvor man leter etter en grotte for deretter å bruke noen timer på å utforske den, byr på store naturopplevelser både på overflaten og under bakken, sier hun. Man kan bruke timevis på å utforske stalagmitter, stalaktitter, jettegryter og underjordiske elver.

– Man må aldri gå alene, understreker Kastner og minner om den velkjente fjellvettregelen: Man skal si fra hvor man går og når man planlegger å komme ut igjen.

– Det kalles alarmtid, hvis folk ikke kommer ut igjen, begynner vi å lete etter dem.

Vær varsom

I tillegg til disse forholdsreglene har grottemiljøet utviklet sine egne grottevettregler: Ta ikke annet enn bilder, legg ikke igjen annet enn fotspor, og slå ikke i hjel annet enn tid.

De norske karstgrottene ble dannet for én til tre millioner år siden, og mens alt vi ser på overflaten ikke er eldre enn 10.000 år, har grottene bevart minner fra langt tidligere tider som bare eksperter kan tyde.

Løvstadgrotta i Gråtådalen huser tre innsjøer man må bruke gummibåt for å forsere. FOTO: Øystein Sørbye / NN / Samfoto / NTB scanpix

Løvstadgrotta i Gråtådalen huser tre innsjøer man må bruke gummibåt for å forsere. FOTO: Øystein Sørbye / NN / Samfoto / NTB scanpix

Lauritzen har påvist isbjørn fra siste mellomistid og store klimaendringer som fant sted for mer enn 750.000 år siden.

– Den eldste kjente skogbrann i Norge, for 500.000 år siden, har jeg påvist i en dryppstein fra Rana, legger han til.

I dag er mennesker den største ødeleggende faktoren i grotter, mener Lauritzen. I tillegg til at man av sikkerhetsmessige årsaker ikke må gå alene, bør man også ha med seg noen som vet hva de driver med. Folk flest vet ikke hva som kan og ikke kan tråkkes på.

For å gjøre minst mulig skade og bevege seg så sporløst som mulig anbefaler Lauritzen at turgruppen ikke er større enn tre til fem personer ledet av en dyktig guide. Gjør man det slik, kan man få en stor opplevelse.

– En grotte er som et museum hvor montrene er overalt, og hvor det mangler merkelapper. Det er opp til deg selv å oppdage og å stille spørsmål, avslutter Lauritzen.

Når kulda setter inn

Mens det er varmt i været, er det stor aktivitet under landets mange isbreer. Smeltevannet skaper et kanalsystem innunder breene som ligner dem man finner i karsthulene i fjellet.

Isen fryser i spennende formasjoner, og enkelte steder oppstår også store katedrallignende huler under breen, som kan utforskes på en trygg måte når isen fryser til igjen i vinterhalvåret. Særlig Nigardsbreen i Jostedalen er et yndet turmål for isgrottere. Det tryggeste er å ta med en lokalkjent brefører.

Også på Svalbard har isgrottene blitt en populær aktivitet, og en håndfull turoperatører tilbyr turistene isgrottetur med guide og noe varmt i koppen.

Artikkeltags