Du har sikkert hørt det før, at aktive mennesker er friskere og lever lenger enn de inaktive. En forklaring kan være de såkalte telomerene, som spiller en nøkkelrolle for kroppens aldringsprosess.
En ny studie fra Brigham Young University i USA, publisert i det medisinske tidsskriftet Preventive Medicine i år, viser at personer som jevnlig er fysisk aktive, har litt lengre telomerer enn personer som er mindre aktive.
Telomerer er beskyttende strukturer i hver ende av kromosomene. De består av en repetert DNA-sekvens, og er viktige for å stabilisere og beskytte kromosomet. Telomerene forkortes hver gang cellen deler seg (mitose). Når telomerene er blitt så små at ikke kromosomet er beskyttet lenger, dør cellen. Lengden på telomeren kan med andre ord bestemme en celles alder.
– Mange ser telomerer som en markør for aldring, sier Ida Beate Øyen Østhus, tidligere forsker ved CERG (Cardiac Exercise Research Group) ved NTNU, i dag lege ved Universitetssykehuset Nord-Norge.
Hun påpeker at det i noen studier er vist sammenheng mellom telomerlengde tidlig i livet og levealder, og at kvinner – som generelt lever lenger enn menn – også generelt har lengre telomerer enn menn. Imidlertid er ikke årsakssammenhengen klar.
– Man vet ikke om korte telomerer forårsaker aldring, eller om aldring forårsaker kortere telomerer, sier hun.
Bedre form gir gevinst
Over 5800 voksne personer deltok i den nevnte studien fra USA. Jo mer fysisk aktiv personen var, desto lengre var telomerene. Personer som var svært aktive, ble antatt å ha en biologisk alder på hele ni år mindre enn stillesittende personer.
Østhus påpeker imidlertid at biologisk alder er et komplisert begrep.
– Noen mener at telomerlengde kan si noe om biologisk alder. Andre kan tenke på biologisk alder som et uttrykk for antall rynker eller lignende. Fysisk form er kanskje det målet som brukes oftest, men det omfatter heller ikke hele begrepet. Det finnes egentlig ikke noe godt mål på biologisk alder, det er et begrep man kan bruke flere mål for å si noe om, sier hun.
I en pilotstudie i 2012 undersøkte Østhus og kolleger ved CERG 20 menn, hvorav halvparten var aktive utøvere av utholdenhetsidrett. Forskerne fant at høyere oksygenopptak – altså hvor god form man var i – samsvarte med lengre telomerer.
– Et høyt oksygenopptak sier noe om hvor god form man er i, påpeker Østhus.
Oksygenopptaket er også en god predikator for fremtidig helse og dødelighet, ifølge forskerne ved CERG. De har funnet at aktive eldre godt kan ha et høyere oksygenopptak enn inaktive yngre.
Økte lengden
Flere studier knytter telomer-lengde til helse og livsstil. Psykisk stress er blant annet vist å ha sammenheng med kortere telomerer.
En studie fra University of California, publisert i tidsskriftet The Lancet Oncology i 2013, viste at lengden på telomerene økte blant personer som gjorde omfattende livsstilsendringer over en periode på tre måneder.
Forsøkspersoner med lite aggressiv prostatakreft fikk beskjed om å gå 30 minutter daglig, spise mye frukt og grønt, og de fikk hjelp til stressmestring og sosial støtte. Deres telomer-lengde hadde økt med ti prosent etter fem år. Kontrollgruppen hadde derimot fått redusert telomer-lengden med tre prosent.
– Tren hvis du har glede av det
Lege og professor emeritus ved Universitetet i Bergen Ingvard Wilhelmsen påpeker at når det kommer til stykket, er det ikke sikkert du lever lenge fordi om du trener, fordi det uansett er mange faktorer i livet man ikke får kontroll på:
– Døden er ukontrollerbar. Man kan bli påkjørt full av antioksidanter, eller skutt med helt normalt kolesterol, pleier jeg å si. Dessuten lurer jeg på om ikke den ekstra tiden man får igjen helt på slutten kan være litt oppskrytt.
Han er imidlertid ikke i tvil om at det er sunt å trene, og trener selv:
– Jeg trener for å ha litt å gi så lenge jeg lever. Tren hvis du har glede av det. Hvis du gjør det for å forlenge livet, kan du bli skuffet.