Lyst til å redusere turnover? Snakk de ansattes verdsettelsesspråk!

SLUTTER: Nesten åtte av 10 som slutter i en jobb, gjør det fordi de ikke føler seg verdsatt. (Illustrasjonsfoto: NTB scanpix)

SLUTTER: Nesten åtte av 10 som slutter i en jobb, gjør det fordi de ikke føler seg verdsatt. (Illustrasjonsfoto: NTB scanpix)

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Visste du at den viktigste grunnen til at ansatte slutter i jobbene sine, er at de ikke føler seg verdsatt?

DEL

KRONIKK: "Den dypeste behovet i menneskets natur er å føle seg verdsatt". William James.

Johannes har nettopp fått en offentlig pris for sitt bidrag på jobben for femte gang på rad, men han bryr seg ikke for det.

I det han ledes opp til scenen, planlegger han faktisk hvordan han kan komme seg vekk. Til tross for alle utmerkelsene og gode resultater, føler ikke Johannes seg verdsatt i organisasjonen.

Visste du at den viktigste grunnen til at ansatte slutter i jobbene sine, er at de ikke føler seg verdsatt?

I følge TINYpuls’ undersøkelse; Employee Engagement and Organizational Culture Report fra 2014, svarer hele 79 prosent av de ansatte at de slutter fordi de ikke føler seg verdsatt.

Mangel på forståelse betyr dårligere resultater, lavere kundetilfredshet, mindre engasjement og et negativt arbeidsmiljø med høy turnover og flere sykemeldinger.

Resultater i form av kostnader for organisasjonen er åpenbare, og er dermed et tema vi bør undersøke nærmere.

LES FLERE SAKER FRA VESTVIKEN24.NO

"Han viser meg ingen respekt"

For å skape en verdsettende arbeidsplass, må vi forstå mekanikken i følelser og vaner. Et viktig spørsmål blir derfor: Hvor kommer følelsene fra?

Ifølge prinsippene innen kognitiv-atferdsterapi, er ikke en følelse noe som «bare skjer". Vår følelsesmessige reaksjon på en hendelse, er ikke en automatisk reaksjon på hendelsen vi "utsettes for».

Når noe skjer, vurderer vi og tillegger en mening til hva som skjedde i løpet av denne hendelsen. Dette igjen skaper en følelse, som deretter fører til en atferd, og deretter en konsekvens.

For eksempel, hvis noen raser inn foran deg på motorveien, tenker du "han viser meg ingen respekt." Du blir da sint ikke på grunn av hendelsen (at han raste inn foran deg), men på grunn av følelsen (det å bli respektert).

Som en konsekvens av den følelsen, øker du hastigheten og kjører forbi han, noe som til slutt ender med at du får fartsbot. Her kommer en oppsummering av rekkefølgen:

Kognitiv atferd, i forhold til en følelsesmessig reaksjon

Kognitiv atferd, i forhold til en følelsesmessig reaksjon Foto:

LES OGSÅ: Billig løsning for høyt fravær

Falsk verdsettelse ødelegger

Så, hvordan kan vi skape et motiverende og oppmuntrende arbeidsmiljø hvor de ansatte både føler seg verdsatt og viser ekte verdsettelse overfor organisasjonen og deres kolleger?

Hva skal til for at ønsket om å sette pris på dine kolleger ikke bare blir en ren formalitet, men heller en ekte, organisatorisk praksis.

Det hjelper ingen ting å snakke om verdsettelse rundt omkring i organisasjonen, hvis de ansatte føler at det egentlig ikke er noe å sette pris på. Dessuten vil falsk verdsettelse ødelegge forholdet, da falskhet skaper manglende tillit.

Nå som vi vet at følelsene våre er et resultat av tankene vår, kan vi endre følelsene, og dermed handlinger / adferd og konsekvenser. Ja, vi kan faktisk endre følelsene ved å endre perspektiv eller tolkning av hendelsen. Er det ikke en styrke å vite at følelsene ikke styre oss, men at vi heller kan styre egne følelser ved å håndtere tankene våre? Det er ikke en lett oppgave, men ja, vi kan styre egne tanker, ved å endre de automatiske (u)vanene våre.

Ivar Haugstad, antropolog og grunnlegger av organisasjonen "Oppmuntringstilsynet", sa at lite produktive tanker som «mater» irritasjon og manglende verdsettelse kan håndteres.

ARTIKKELFORFATTEREN: Anita Fevang fra Sandefjord er sosiolog og cand. polit. og driver firmaet Jobbmotivert.no.

ARTIKKELFORFATTEREN: Anita Fevang fra Sandefjord er sosiolog og cand. polit. og driver firmaet Jobbmotivert.no. Foto:

Ja, du kan faktisk kontrollere negative følelser som kan føre til negative kommentarer. Og, du kan også utvikle nye tankemønstre som vil gi deg mulighet til å styre frustrasjon.

Ivar hevder at dersom vi ønsker oss nye vaner, bør endringen være liten og lett gjennomførbar. Disse endringene bør være en del av din daglige rutine, og ideelt sett bør du forplikte seg til å teste det ut i en begrenset periode, f.eks. 30 dager.

Så, hva kan være et enkelt skritt i retning av å skape seg en ny vane som kan høyne nivået av verdsettelse på jobb?

Hva med å få inn en vane der du legger merke til og kommuniserer to ting du setter pris før du kommer på jobb, og to ting du setter pris på med kollegene på jobben?

LES OGSÅ: Verdsettelse og endringsledelse

Hva kan vi sette pris på før jobb?

Hva med det varme og rene vannet i dusjen? Kanskje du kan vise takknemlighet for kaffekoppen og rene klær? Eller kanskje vårtegn eller en vakker soloppgang?

Husk - du trenger bare to små ting å sette pris på hver dag - i en måned.

Så, hva kan du sette pris på på jobben?

De fleste organisasjoner har belønningssystemer på plass. Men de fungerer gjerne ikke. Belønningssystemene er gjerne for generelle, ser ut til å komme fra noen langt unna og de mangler personlig preg og ekthet.

Belønningssystemene er mest sannsynlig ikke i tråd med språket som mottakeren "forstår." Folk savner gjerne å bli verdsatt for hvem de er eller personligheten deres. De liker ikke utelukkende å få komplementer som bare er prestasjonsbasert.

Du kan altså sette pris på noens vennlige tonefall eller smil. Du kan også sette pris på deres entusiasme eller punktlighet. Husk; du trenger bare to små ting å være takknemlig for hver dag. De enkleste tipsene finner du her.

I boken Verdsatt på jobb, har Dr. Chapman og Dr. White vist oss fem måter å vise verdsettelse på. De kaller det Verdsettelsens fem språk:

  1. Anerkjennende ord
  2. Kvalitetstid
  3. Tjenester
  4. Gaver
  5. Fysisk berøring

Selv om alle liker alle fem, er det ett eller to språk som spesielt "taler til deg". Johannes har ikke anerkjennende ord (ros foran andre) som sitt primære verdsettelsesspråk. Det er kvalitetstid.

Johannes sjef har neppe tatt seg tid til å snakke med Johannes om hans fremgang eller bedt ham om forslag til forbedring av arbeidsmiljøet.

Siden Johannes leder ikke hadde tatt seg tid til å forstå og snakke Johannes verdsettelsesspråk, føles Johannes seg lite verdsatt og er klar for å skifte jobb.

Jeg (Anita Fevang) er på et oppdrag om å spre Verdsettelse til arbeidsplassen.

Den totale endringen i nivået av motivasjon blant de ansatte, og dermed økt grad av arbeidsglede og produktivitet, og etter hvert også lojalitet til organisasjonen, har gitt meg en dyp inspirasjon. Som et eksempel, viser jeg her en før – og ettertest fra  Rødstoppen, i Tjøme Kommune.

LES OGSÅ: Reduksjon i ansattes stressnivå ved ekte verdsettelse

TABELL: Før og etter-test etter utført kurs; Verdsatt på jobb. Tjøme kommune, Helse og Omsorg, avd. Rødstoppen.  Skala 1-5.

TABELL: Før og etter-test etter utført kurs; Verdsatt på jobb. Tjøme kommune, Helse og Omsorg, avd. Rødstoppen.  Skala 1-5.

Signifikante bedringer

Det var interessant å se at 3 mnd etter å ha fullført kurset, viste ansatte signifikant bedringer i deres evner til å kommunisere verdsettelse til andre, i å motta anerkjennelse og viktigst av alt; i å sette pris på arbeidsplassen deres.

Det var også bemerkelsesverdig at den samme arbeidsmengden opplevdes mer overkommelig. Et noe overraskende resultat, var den eneste (1/18 punkter) nedgangen etter kurset; de ansattes opplevelse av egen anerkjennelse av sin kollegas bidrag.

Jeg gjetter at det kan ha med en høynet bevissthet å gjøre. De ser nå at kolleger kan ha andre måter de ønsker å bli vist verdsettelse på, noe som gjør at de er usikre på om de gjør «nok».

Som et første skritt for å finne ut hva som skal til for å motivere de ansatte, kan vi anbefale en 15-minutters onlinetest: Motivert Av Verdsettelse -testen (MAV). Den vil fortelle deg hva hver enkelt person trenger, slik at du «treffer spikeren på hodet».

Hvis hele avdelingen tar testen, kan man lage en gruppeprofil.  Den kan du henge opp på veggen, slik at den er lett synlig. Denne vil minne deg på hva kollegaene dine trenger for å føle seg verdsatt i hverdagen.

Så, gjør en vane ut av det å vise verdsettelse på et språk viktig for en kollega minst to ganger daglig. Hvis Jonathan kommer inn og du vet at tjenester er hans foretrukne verdsettelsesspråk, kan du f.eks. tømme søpla.

Eller, hvis Laura motiveres av anerkjennende ord, kan du huske å rose henne for å ha oppmuntret deg foran et viktig møte.

Små hverdagslige handlinger som viser at du verdsetter de rundt deg, betyr noe. Det er lett, det er en vane, det er et valg og fremfor alt, det kan føre til store omveltninger av et arbeidsmiljø fullt av arbeidsglede.

La oss få vite hvilke to ting velger å være takknemlig for i dag, noe som kan endre følelsene dine og dermed arbeidsmiljøet ditt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags