- Flere bedrifter bør unngå valutasmell

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Næringslivet i Vestfold spiller valutarulett. Tapene kan få store konsekvenser.

DEL

De seneste ukene har vi fått mange henvendelser om valuta fra både privatpersoner og bedrifter.

Privatpersonene har lurt på hvor mye dyrere utenlandsferien blir, mens bedrifter har langt mer alvorlige spørsmål, som hvordan de skal overleve valutaknipen de har kommet i.

Det er de urolige tidene i norsk og internasjonal økonomi og svingningene i oljeprisen som har ført til at den norske kronen har svekket seg betydelig mot de ledende valutaene de seneste månedene.

Eksportbedriftene har kunnet selge varene billigere på verdensmarkedet, mens det for importbedrifter har fått motsatt effekt.

De må nå kjøpe varer dyrere fra utlandet enn for noen måneder siden, og mange av dem har fått seg et valutasjokk.

Norske kroner mot dollar har svekket seg 25 prosent siden i sommer. For euroen har fallet vært nesten like stort.

LES FLERE SAKER FRA VESTVVIKEN24.NO

Verst for de små

I Vestfold har vi mange store internasjonale selskaper som Kongsberg Gruppen og Jotun. Dette er store konsern som har en bevisst strategi for sikring av sine inntekter og kostnader.

Verre er det med de privateide små og mellomstore selskapene i regionen. Mange av dem er ikke valutasikret, og blir da svært sårbare når valutaen svinger gal vei.

Flere importbedrifter har derfor fått seg en negativ overraskelse i fanget de siste månedene.

LES OGSÅ: Avhengig av stabile rammebetingelser

På generelt grunnlag mener vi at norske bedrifter bør være flinkere til å sikre både inntekter og utgifter hvis disse er i fremmede valutaer. Det gir mer forutsigbarhet, gjør det enklere å budsjettere og man unngår de store overraskelsene.

Det gjelder spesielt bedrifter der endringer i valutakursen får dramatiske konsekvenser for kjernedriften, for eksempel der store inntekter kommer i en valuta og samtlige kostnader i norske kroner.

Det er trolig svært fornuftig med valutasikring for bedrifter med lave marginer eller som er tynt kapitalisert.

Kjøp til avtalt kurs

Den vanligste måten å sikre bedriften på er å inngå en terminavtale med banken om kjøp eller salg av et valutabeløp i en avtalt kurs på et fremtidig tidspunkt.

Kursen som avtales måneder eller år frem, ligger som oftest i nærheten av dagens valutakurs. En slik valutasikring kalles gjerne for en «forwardkontrakt».

Mange bedrifter er «naturlig» sikret i betydningen av at de har inntekter og utgifter i samme valuta. For eksempel gjelder dette mange shippingselskaper som har inntekter og utgifter i dollar.

LES OGSÅ: Tar tap på 50 millioner, men vokser

Bedrifter kan også selv tilstrebe å lage sin naturlige sikring ved å flytte produksjonen til land med samme som inntektene.  

Den seneste tiden har vi sett flere eksempel på bedrifter som har tatt opp gjeld i for eksempel sveitserfranc når det ikke er et åpenbart behov for bedriften å gjøre det.

Bedriften har da valgt å spekulere i valuta. Vi råder bedrifter om å være forsiktige med slik spekulasjon. En god tommelfingerregel er at det beste estimatet for fremtidig pris er dagens pris.

Samtidig er det viktig å understreke at ikke alle bedrifter har behov for valutasikring, og mange lever fint med en liten risiko.

Vårt poeng er at bedrifter bør gjøre grundige vurderinger, gjerne på styrenivå, der de tar stilling til om bedriften spiller valutarulett.   

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags