Miljøeffekten av denne særavgiften er høyst tvilsom. Fly som trekkes vekk fra norske flyplasser blir ikke satt på bakken, de flyr bare fra andre steder. Utslippene blir de samme internasjonalt sett. Norsk luftfart er underlagt EUs kvotesystem. En særnorsk avgift vil føre til økt flytrafikk i andre deler av Europa. Dette bekreftes også av regjeringens egne eksperter.

Grønn skattekommisjon har konkludert med at en ny passasjeravgift ikke vil ha noen klimaeffekt, for CO2-utslipp kjenner ingen landegrenser. Derimot er avgiften en god gammeldags fiskalavgift, med den hensikt å skaffe penger til staten.

80 kroner høres jo unektelig bagatellmessig ut. Ingen vil vel gå glipp av en feriereise for et så lite beløp. Hadde det bare vært så enkelt, men det er det dessverre ikke. Det er de som eier flyene som sier at de vil trekke ned kapasiteten i Norge, det er den beskjeden Torps ledelse får. Dette er dette vi som styre må forholde oss til. Det er ikke et spørsmål om din og min evne og vilje til å betale, men det er et spørsmål om flyselskapenes reaksjon og tilpasning til nok et sett av nye avgifter i Norge.

En slik avgift betyr lite eller intet for vår store flyplass Oslo lufthavn, men for TORP Sandefjord lufthavn kan det bety ganske mye. TORP står overfor store investeringer i nær framtid. Som privateid flyplass må pengene tjenes for å ha investeringskapasitet. Vi har ingen stor og rik stat i ryggen som sikrer finansiering av stadig nye krav og pålegg. Vi trenger flere og ikke færre passasjerer. Derfor er denne avgiften et skudd for baugen for de private flyplassene som Rygge og Torp. Oslo lufthavn derimot vil knapt merke effekten av denne ekstraavgiften med sine over 24 mill. reisende.

Samtidig med at passasjeravgiften skal innføres, altså som en miljøavgift, så planlegges det for en stor utvidelse på Gardermoen; en tredje rullebane. Planen er å ta imot ytterligere 22 millioner reisende fra Gardermoen fram mot 2050, altså en dobling. Dette kommer i tillegg til Terminal 2, som åpner allerede i april 2017. Her er det staten ved Avinor som planlegger.

Det er mulig at det finnes en miljøpolitisk logikk bak denne planen, men for undertegnede framstår det mer som et klassisk dobbelt bokholderi. Den ene dagen heises flaggene for en seier for miljøet, neste dag så planlegges det for en gigantvekst i flytrafikken på Gardermoen.

Det er mulig at undertegnede etter diverse runder med pålegg om betydelige økte avgifter pålagt oss av staten, er lettere paranoid. Men jeg håper inderlig ikke at bak alt dette ligger et ønske om å bli kvitt noen små private flyplasser rundt Oslofjorden.

Ingen er imot miljøpolitiske ambisjoner, men det finnes kanskje bedre virkemidler enn en særnorsk avgift.

Trine Skei Grande avslutter sitt innlegg i Dagbladet lørdag 6. februar som følger:

"Hensikten med å innføre en miljøavgift på flyreiser er å gjøre det mer attraktivt for flere å ta miljøvennlige valg. Når NHO Luftfart beregner at avgiften vil føre til en nedgang på fem prosent i den norske flytrafikken, er det et tegn på at den vil fungere etter hensikten. At vi tillegg blir kvitt Ryanair fra norske flyplasser, må vi ta som en gledelig bonus. Et flyselskap som ikke har noe annet enn forakt til overs for spillereglene i det norske arbeidslivet kommer ikke til å bli savnet.”

Hensikten helliger midlet heter det jo. Det er mulig at det er slik Trine Skei Grande tenker når hun forsvarer passasjeravgiften for å tildekke sin egentlige hensikt.