OECD leverte mandag denne uken de siste brikkene i sitt prosjekt for nytt internasjonalt skatteregelverk. OECDs prosjekt (BEPS - «Base Erosion and Profit Shifting») skal sikre skattefundamentet i det landet hvor verdiskapning skjer.

Reglene vil har stor betydning for internasjonale Vestfoldselskaper. Resultatet for regjeringen vil være økt skatteinngang. Resultatet for store virksomheter vil være økt kontroll, økt dokumentasjonsbyrde og økt skatt. Endringene kommer raskt og OECD har allerede endret retningslinjene for internprising i konsern med umiddelbar virkning.

LES FLERE SAKER PÅ VESTVIKEN24.NO

Umiddelbar virkning

Mange kjente internasjonale konserner er blitt kritisert for å shoppe skatteregler der det er mest gunstig, og får å flytte sine overskudd til land med lav skatt. I dag følger mye av overskuddplasseringen juridiske selskapsstrukturer og avtaler. Fremover vil det i større grad måtte følge faktisk verdiskapning.

For selskaper med virksomhet på tvers av landegrensene vil internprisingsretningslinjene kreve klarere sammenheng mellom verdiskapning og beskatning. For mange selskaper vil dette gi betydelig økte skatteutgifter og mange konsern som i dag har plassert virksomheter i land med lav skatt må i langt større grad dokumentere hvilken aktivitet som finner sted i selskapene. At regelverket nå er tredd i kraft med umiddelbar virkning er for mange uventet. Anbefalingene kan også gjøre en rekke av dagens selskapsstrukturer ugunstige. Det har skapt en uoversiktlig situasjon norske selskaper må håndtere.

Økt dokumentasjonsbyrde og myndighetskontroll

Det vil innføres et mer omfattende dokumentasjonsregime for selskaper som kjøper og selger varer og tjenester innad i eget internasjonalt konsern (konserninterne transaksjoner). For alle konserner vil de nye reglene kreve at man utarbeider betydelig mer informasjon ovenfor skattemyndighetene enn i dag, og dette vil også påvirke et stort antall Vestfoldbedrifter.

For de virkelig store konsernene (over 750 millioner euro i samlet omsetning) vil det også kreves en land-til-land-rapport som distribueres til alle land hvor konsernet har datterselskaper. Dette vil påvirke Vestfoldbedrifter som er en del av store internasjonale foretak. Dette har vi eksempler på i flere av Vestfoldbyene.

Vi er kjent med at norske skattemyndigheter allerede har begynt å sende brev til selskaper som kan være aktuelle for land-til-land-rapport. Disse nye dokumentasjonsreglene vil sammen med en rekke andre tiltak i BEPS-pakken gi skattemyndigheter et langt bredere grunnlag for å kartlegge målrettede bokettersyn.

Bedre konkurransevilkår for norske bedrifter?

Bakgrunnen for de nye reglene er som nevnt bl.a. at enkelte store internasjonale aktører planlegger samlet skatt såpass godt at de ender opp med å betale svært lite eller tilnærmet null skatt.

Norske bedrifter som konkurrerer lokalt om de samme annonseinntektene eller kaffekundene, som store internasjonale aktører, bør derfor kanskje ønske reglene spesielt velkomne. Det sier seg nærmest selv at norske bedrifter som betaler skatt må prise sine leveranser og tjenester høyere en konkurrenter som ikke betaler skatt, dersom de skal gi samme overskudd til eierne.

Således vil kanskje de nye BEPS-bestemmelsene på sikt få større virkning, også lokalt, enn mange først tenker.  

Hjemmelekse til store virksomheter

For Siv Jensen og Finansdepartementet kan endringene bety en mulig økt skatteinngang, blant annet ved at definisjonen av et selskaps faste driftssted (landtilhørighet) utvides slik at langt flere virksomheter blir skattepliktige i land hvor de driver begrenset virksomhet.

For slike virksomheter er hjemmeleksen å forberede seg ved å kartlegge BEPS-rapportenes innvirkning på deres strukturer, rutiner og pengestrømmer. Ved å sette seg inn i detaljene i BEPS-forslagene kan man allerede nå innrette seg etter de nye kravene som er kommet og som vil komme.

Endringene kommer fortere enn mange har forventet. For Norge, som har vært en aktiv deltaker i arbeidet, krever noen endringer lovendring, andre gjøres direkte av OECD i deres retningslinjer, mens noen tiltak vil måtte implementeres i skatteavtalene. Den største spenningen knytter seg imidlertid til om, når og hvordan de enkelte landene vil implementere anbefalingene.

Slik vi vurderer forslagene vil disse kunne gi en kjærkommen inndekningspost for skattelettelsene som er signalisert i Statsbudsjettet og Skattereformen som blir lagt frem onsdag 7. oktober.