Begrepene i LNF (områder avsatt til landbruk, natur og friluft) tolkes for vidt og redselen for å skape presedens er så stor at ellers fornuftige tiltak ikke får livets rett.

Et eksempel på dette er krattskogområder med dårlig bonitet.

Det er ikke aktuelt å drive noen form for jordbruk på disse områdene. Resultatet er at områdene blir liggende brakk.

På den andre siden blir hva som er bærekraftig landbruk tolket veldig snevert.

F.eks. er dyrking og salg av blomster, gartneri og hesteskoler ikke landbruk. Disse tolkningene kan gi avgjørelser som oppleves underlige og til dels urettferdige, samtidig som de hindrer næringsutvikling.

Selv om byggeforbudet i 100-metersbeltet skal håndheves strengt, finnes det også der eksempler på tiltak som hverken hindrer allmenheten, biologisk mangfold, siktlinjer eller noen av de andre hensynene vi skal ta i disse områdene.

Det må i større grad enn i dag utvises fleksibilitet til glede både for grunneiere og allmennheten.

Vi må ikke la redselen for presedens hindre oss i å bruke sunn fornuft!

Samtidig ser vi at gjennom håndhevingen av regelverket i disse områdene blir grunneiere alt for ofte fratatt råderetten uten tilstrekkelig kompensasjon.

De nylig vedtatte byggegrensene i kystsoneplanen forsterker dette. På strandeiendommer er det ikke lenger noen forskjell på grunneierens bruk og allmenhetens bruk fem meter fra vegglivet og ut i sjøen. 

Hensynet til allmenheten veier så tungt at vi fratar grunneier all råderett, og det uten noen form for kompensasjon.

Videre må dommen som omhandler den norske tomtefesteloven som nå er gitt i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, hvor innskrenkningen i grunneiers rettigheter ble kjent i strid med menneskerettighetene, tas til følge.

Vi må få en tomtefestelov som skaper en rimelig balanse mellom grunneiernes og festernes økonomiske interesser, slik at det skapes ro og forutsigbarhet for alle parter.

Derfor tar Vestfold Høyres politikere til orde for en gjennomgang og oppmykning av disse reglene på Høyres landsmøte i helgen.

Dette for at grunneiere som mister råderetten for eiendommene sine blir kompensert, og at vi får en tomtefestelov som tar innover seg dommen i EMK og kan gi forutsigbarhet for festere og grunneiere. 

Vi ber også om at håndhevingen av reglene i LNF-områdene blir gjennomgått, slik at vi kan unngå åpenbare urimeligheter.

Grunneiere har driftet og forvaltet jord og natur i mange år, til glede for allmenheten. Det bør de få lov til å fortsette med, slik at Vestfold fortsatt blir et flott fylke å både bo og leve i.