Nytt skattefradrag for investeringer i startup-selskaper

Stig Horstad (til venstre) og  Joakim M. Hovet

Stig Horstad (til venstre) og Joakim M. Hovet Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Revidert statsbudsjett for 2017 ble fremlagt i går. Blant forslagene er det, ikke så uventet, en skatteinsentivordning for investeringer i oppstartsselskaper. Ordningen er planlagt igangsatt allerede 1. juli 2017.

DEL

KronikkDen nye incentivordningen begrunnes med et ønske om å legge til rette for økt bruk av privat finansiering for selskaper som er i startfasen, typisk gründerselskaper.

I korte trekk innebærer forslaget at en privat aksjonær (dvs. ikke aksjonærer som er selskaper) får skattemessig fradrag for investeringer de foretar i oppstartsselskaper. Den private aksjonæren kan imidlertid også få fradraget dersom investeringen er gjort via et selskap (ofte benevnt holdingselskap), men altså kun på den private aksjonærens personlige hånd.

Det stilles en rekke vilkår for å oppnå fradraget, både med hensyn til hvilke oppstartsselskaper som omfattes, eiertid for investeringen og beløpsmessige grenser.

Det kreves for det første at investeringen anses noenlunde langsiktig; investoren må derfor eie aksjene i minst tre år for å ha rett på fradraget. Fradraget kan imidlertid kreves allerede det året investeringen foretas.

Minste investeringsbeløp er 30 000 kroner og øvre årlige grense er satt til 500 000 kroner. Dette innebærer at investoren potensielt kan oppnå en årlig skattereduksjon på 120 000 kroner.

Det er dessverre ikke tilstrekkelig å kjøpe aksjer i oppstartsselskapet i annenhåndsmarkedet for å oppnå fradraget. Reglene krever at aksjene utstedes fra selskapet, enten i forbindelse med stiftelsen av selskapet eller ved senere kapitalforhøyelser/emisjoner. Det er imidlertid en veldig vanlig fremgangsmåte for oppstartsselskaper å foreta emisjoner for å kunne innhente ny kapital med sikte på å virkeliggjøre sin forretningsidé.

Oppstartsselskapet må ha mindre enn 25 ansatte, driftsinntekter og balansesum må være under 40 mill. kroner og årlige lønnskostnader må utgjøre minst 400 000 kroner. Virksomheten må videre være seks år eller yngre og investoren kan ikke være ansatt i selskapet eller ha aksjer i selskapet fra før av.

Forslaget er både velkomment og velbegrunnet. Forslaget har imidlertid strenge begrensninger og innlåsingseffekter. Vi vil blant annet peke på at ansatte i oppstartsselskaper ikke får benytte seg av ordningen. Ansatte i denne typen selskaper vil ofte være gründere og/eller viktige bidragsytere for å utvikle selskapets forretningsidé. Regelverket burde tilrettelegge for slik verdiskapning ved å gi ansatte insentiv til å ta eierskap i virksomheten og dermed dets verdiskapning.

En annen uheldig begrensning er at selskapet ikke har anledning til å dele ut utbytte til investorene, og at investorene ikke kan selge investeringen, i løpet av en tre-års periode uten at dette påvirker skattefradraget negativt. Et typisk startup-selskap vil riktignok sjelden opparbeide større overskudd eller særlig verdistigning i selskapets tidlige fase, men for de selskapene som klarer dette til vil begrensningen kunne virke hemmende på kapitalmobiliteten for investorene.

Til slutt kan det nevnes at regjeringen har flagget at det vil komme forslag til endringer i skattelegging av opsjoner for små oppstartsselskaper i 2018.

Vår fremstilling er ikke uttømmende. Det er viktig å sette seg godt inn i regelverket før investeringen og fremsettelse av skattefradraget.

For de som ønsker å vite mer om vilkårene for skattefradraget kan ta kontakt med Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA («SANDS») i Tønsberg, som skal ha et gratis frokostseminar onsdag 31. mai.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags