Når skatt gjøres unødvendig komplisert

ADVOKAT: Sandefjord-mannen Bjørn-Olav Johansen er advokat og partner i Bjørn-Olav Johansen Deloitte Advokatfirma AS i Tønsberg.

ADVOKAT: Sandefjord-mannen Bjørn-Olav Johansen er advokat og partner i Bjørn-Olav Johansen Deloitte Advokatfirma AS i Tønsberg. Foto:

Av

Høyesterett avsa en dom 20. desember 2017 der temaet var avskjæring av skatteposisjon, mer presist et underskudd til fremføring.

DEL

MENINGER: I en kronikk publisert på Vestviken24.no den 4. januar, ble konsekvensene av denne dommen dratt vel langt.

Det er ikke korrekt som hevdet at denne dommen vil sette føringer for, og jeg siterer, «hvordan aksjonærer fremover blir kjøpt ut av alle typer selskaper, enten det er eiendomsprosjekter, ordinære transaksjoner eller ved oppkjøp av gründerselskaper», sitat slutt.

Basert på sine premisser og slutning har dommen et meget snevert anvendelsesområde. Derfor er det kanskje greit med en kort innføring i hva saken egentlig dreide seg om.

Ingen planer om nye prosjekter

Armada Eiendom AS hadde fullført og realisert et leilighetsprosjekt i Oslo. Selskapets eneste aktivum var en bankkonto med ca. MNOK 42, en omtvistet fordring på litt over MNOK 10 og et netto fremførbart underskudd på ca. MNOK 35.

På transaksjonstidspunktet hadde selskapet videre ingen ansatte og ingen planer om nye prosjekter.

Asker Eiendom AS, som selskapets største eier med en eierpost på 16 %, ga et tilbud til øvrige eiere om utkjøp av deres aksjer for MNOK 42. Dette tilsa en verdi av selskapet på MNOK 50. Asker Eiendoms tilbud til de øvrige aksjonærene var for øvrig betinget av at man oppnådde en eierandel på minst 91 %.

Får neppe betydning

Sistnevnte ble vektlagt av Høyesterett, da eierskap på over 90 % er en forutsetning for å kunne utnytte underskuddet ved hjelp av konsernbidrag fra øvrige selskaper eid av Asker Eiendom. Høyesterett la også vekt på at Asker Eiendom finansierte utkjøpet med å låne hele bankbeholdningen fra Armada Eiendom.

Vi kan med dette konstatere at dommen neppe får betydning ved ordinære aksjetransaksjoner i næringslivet.

Det som kanskje er mest interessant ved dommen, og hvor man til og med kan driste seg til at Høyesterett kan ha tatt feil, er spørsmålet om hvilken vurderingsnorm som skal legges til grunn.

Selv om man i tidligere rettspraksis knyttet til ulovfestet gjennomskjæring har lagt til grunn en subjektiv norm – det vil si at også skattyters motiver må vektlegges – mener Høyesterett at vurderingsnormen etter skatteloven § 14-90 utelukkende er en objektiv norm.

Dette innebærer at Skatteetaten og domstolene i retroperspektiv skal kunne vurdere hvordan transaksjonen utad fremstår – uten å hensynta de faktiske premisser og forutsetninger som skattyter selv har lagt til grunn.

Trenger ikke bekymre seg

Dette forsterkes ytterligere ved at Høyesterett legger til grunn at det er tilstrekkelig med sannsynlighetsovervekt for å anse et gitt objektivt motiv bevist.

Sett i sammenheng er det utvilsomt at dette gir skattemyndighetene et mektig våpen i sin kamp mot hva de mener er «overveiende» skattemessig motivert utnyttelse av skatteposisjoner.

På den annen side er som sagt dette neppe noe partene i de mer ordinære aksjetransaksjoner trenger å bekymre seg nevneverdig over.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags