Det er en viktig debatt som opptar deltakerne veldig. Men det er ikke så mange av de. På den ene siden er det landmålere fra private selskaper, og på den andre siden er det offentlig ansatte landmålere.

Og de offentlig ansatte er i stort flertall, for det finnes i utgangspunktet en eller flere landmålere i samtlige av landets 428 kommuner.

Kommunale landmålere har monopol på å måle opp eiendommer. Kommuner uten landmålere, eller begrenset kapasitet kan engasjere private oppmålingsforetak, eller enkeltpersoner til å måle eiendom på oppdrag for kommunen.

Det finnes kanskje 25-30 private selskaper som påtar seg slikt arbeid, og et ukjent antall enkeltmannsforetak.

LES FLERE KRONIKKER PÅ VESTVIKEN24.NO

Disse to grupperingene diskuterer nå så busta fyker, og ingen andre får det med seg.

De diskuterer om Norge skal ha fritt landmålervalg. Og ingen andre en de selv skjønner hva det går ut på. Kanskje ikke alle deltakerne heller.

Helt siden 1965, ved innføring av plan og bygningsloven har kommunene hatt ansvar for, og monopol på oppmåling av eiendom. Ved innføring av delingsloven i 1980 ble det anbefalt at oppmålingsavdelingen i kommunene skulle etableres som en egen enhet. Gjerne ved et interkommunalt samarbeid, for å skille avdelingen fra kommunens planavdeling, som er de som utøver myndighet og gir tillatelser til opprettelse av nye eiendommer med mer.

Dette har ikke skjedd og kommunens planavdeling og oppmålingsavdeling jobber i mange kommuner svært tett.

I dag finnes det ikke formelle krav til en eiendomslandmåler. Hverken for de som er ansatt i kommunen, eller de som kommunen leier inn. Det holder at kommunen godkjenner den innleide landmåler.

På vinteren 1996 ble det iverksatt arbeid med en ny lov som skulle erstatte delingsloven, da denne hadde flere svakheter og var blitt gammeldags i forhold til ny teknologi. I 1999 forelå et høringsutkast til ny lov. Matrikkelloven. Denne loven fjernet kommunens oppmålingsmonopol og innførte det som ble kalt fritt landmålervalg.

Det ble da satt krav om at alle som skulle utføre eiendomsmåling måtte ha en viss kunnskap og godkjennes av myndighetene for å utføre arbeidet.

Kommunene skulle fortsatt forestå denne type arbeid såfremt de hadde nødvendig autorisasjon, men private selskaper med samme kompetanse kunne også utføre arbeidet. Grunneier som skulle få klarlagt sine grenser, eller få oppmålt en ny eiendom hadde da altså et valg i forhold til hvem han ville engasjere. Et valg basert på kompetanse, pris og leveringstid.

Matrikkelloven ble vedtatt sommeren 2005 av Bondevik II regjeringen, men ble innført av den rødgrønne regjeringen to år senere, men med unntak av paragrafene som omhandlet fritt landmålervalg og krav til kompetanse hos utøverne.

Oppmålingsmonopolet ble altså videreført.

Med dagens regjering ble det fra flere i den private del av landmålingsbransjen forventet at de utelatte paragrafene kanskje skulle bli tatt inn i Matrikkelloven igjen. Men da ingen ting skjedde ble det fra Geomatikkbedriftene (forening for den private kart og oppmålingsbransje) vinteren 2015 tatt et initiativ ovenfor kommunal og forvaltningskomiteen med tanke om en lovendring.

Komiteen leverte i sommer et representasjonsforslag, dokument 8:138 S,  hvor de ønsker fritt landmålervalg. Dette forslaget ligger nå til vurdering hos energi- og miljøkomiteen hvor det er signalisert en uttalelse til våren.

Så lenge kommunen har monopol på disse tjenestene engasjerer ikke saken så mange, men hvis man opphever en tullete paragraf og innfører fritt landmålervalg vil dette straks engasjere mange flere:

  • det åpner et marked på 300-400 millioner
  • utdanningsinstitusjonene gis et større marked
  • den faglige kvaliteten løftes over hele landet
  • det innføres sannsynligvis en ny profesjon. Statsautorisert landmåler?
  • det vil bli aktuelt med markedsføring av tjenesten ut til privatpersoner.
  • det gir økte reklameinntekter
  • det gir en synliggjøring av et interessant fagområde som til nå har vært usynlig for folk flest.
  • dette gir igjen økt interesse og rekruttering til bransjen som i mange år har slitt med mangel på fagfolk.
  • det vil bli en rettferdig prissetting av tjenestene da man i mange tilfeller vil betale for medgått tid og ikke etter politisk fastsatte gebyrer basert på arealer, som gjør at man plutselig må betale 10000 kroner mer fordi eiendom ble 1501 m2 og ikke 1499 m2.
  • man vil få en mer økonomisk og fornuftig håndtering av eiendomsetablering og grensemerking i utbyggingsområder siden samme firma kan ta oppmålingsarbeid på eiendommene også, ikke bare på veier og bygg.
  • mange vil oppleve kortere behandlingstid før man får tildelt matrikkelnummer (gårds- og bruksnummer) som eventuelt kan belånes.

Av en eller annen grunn har både faggruppe oppmåling i NITO og LO store motforestillinger til de overnevnte punkter.

Kommunene setter i dag bort denne type arbeid for ca 30 millioner i året til private landmålere.

Likevel mener mange offentlig ansatte landmålere at den private bransje ikke evner disse oppgavene!

Nå er det andre ting i matrikkelloven som også bør endres, mye av det er faglige detaljer, men en ting som er diskutert tidligere i lovutredningen er oppmålingsplikt ved omsetning av eiendom der grenser og areal er usikre.

Dette ble aldri innført på grunn av kapasitetsmangel hos kommunene.

Ved fritt landmålervalg vil nok dette la seg løse etter hvert.

Geomatikkbransjen trenger sårt en synliggjøring for å få økt rekrutteringen, både til den private del av bransjen og ikke minst til den offentlige. Jeg mener at å innføre en ny profesjon av autoriserte landmålere og oppheve det kommunale monopolet er helt nødvendig for å gi faget nødvendig kredibilitet og status. 

En endring i matrikkelloven angår altså ikke bare de to gruppene som diskuterer fritt landmålervalg i dag, den bør engasjere utbyggere, utdanningsinstitusjoner og ikke minst grunneiere også.