Endringer i aksjeloven: Vil gi store besparelser for næringslivet

- Utvalget foreslår en rekke forenklinger som anslås å kunne gi store samlede besparelser for næringslivet, skriver  Anne-Berit Økland Lystad og Martin Øksenholt i Deloitte Advokater AS.

- Utvalget foreslår en rekke forenklinger som anslås å kunne gi store samlede besparelser for næringslivet, skriver Anne-Berit Økland Lystad og Martin Øksenholt i Deloitte Advokater AS. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Aksjelovutvalget la 21. oktober frem sin innstilling. Utvalget foreslår en rekke forenklinger i regelverket for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, som også anslås å kunne gi store samlede besparelser for næringslivet.

DEL

MeningerVi mener forslaget er godt. Aksjeloven ble også endret med virkning fra 1. juli 2013. Også den endringen var en forenkling av tidligere regelverk. Utvalget foreslår ytterligere forenklinger av dagens regelverk.

Kunne gått enda lenger

Man kunne etter vårt syn ha gått enda lenger og sett på reglene for omstrukturering i aksjelovens kapittel 13 og 14. Her ser vi at regelverket kunne ha vært forenklet slik at fusjoner og fisjoner kunne ha vært gjennomført med mindre kostnader for næringsdrivende.

Forslaget tilrettelegger for økt bruk av elektroniske løsninger. Det er lagt vekt på at loven skal være teknologinøytral, slik at videre teknologisk utvikling ikke forutsetter regelendringer. Man ønsker å legge til rette for elektronisk signatur, selskapsdokumentasjon bør kunne utarbeides elektronisk, og man ønsker å redusere oppbevaringstiden fra ti til fem år for selskapsdokumentasjon.

1 krone i aksjekapital

I dag er kravet til aksjekapital kr 30 000,-. Utvalget forslår å endre kravet til kr 1. Dette er i samsvar med utviklingen i Europa, hvor det nedre kravet til aksjekapital er 1 euro i flere land. Videre foreslås at det ikke skal være krav om attestasjon fra eksterne hvis selskapet stiftes med kontanter inntil kr 100 000.

Det er også foreslått at omdanning av enkeltpersonforetak og deltakerlignet selskap, som kan omdannes skattefritt, skal kunne omdannes til aksjeselskap uten at det stilles krav til redegjørelse og uttalelse om redegjørelsen. Dette forutsetter at verdiene fremgår av et årsregnskap, og at det er gjennomført revisjon etter reglene om revisjon av mellombalanse – at balanse og tilhørende noter er revidert.

Der hvor alle aksjeeiere er styremedlemmer foreslås det en regel om at beslutninger skal kunne tas direkte i generalforsamlingen uten formelle forslag fra styret dersom alle aksjonærene samtykker til dette.

Styrets handlingsplikt

Kravet til forsvarlig egenkapital beholdes, men styrets handlingsplikt knyttet til tap av halve aksjekapitalen foreslås endret. Styrets handleplikt presiseres slik at dersom egenkapitalen er lavere enn hva som anses forsvarlig, foreslår aksjelovutvalget at styret skal pålegges å fastsette en plan for å rette på dette.

Dersom styret mener situasjonen er under kontroll og tiltakene er tilstrekkelige, er det tilstrekkelig at aksjonærene informeres, det er ikke påkrevet med generalforsamlingens tilslutning.

Det foreslås videre å oppheve kravet i aksjeloven § 3-8 om saksbehandling og gyldighet av transaksjoner mellom aksjeeiere og selskap. I stedet foreslås inntatt et notekrav i regnskapsloven, et krav om varsling av aksjeeiere for avtaler med aksjeeiere som eier mer enn 10 % av aksjene når verdien overstiger kr 500 000 og 2,5 % av balansesummen, og tilleggskrav om transaksjonen senere gir opphav til en gjeldskonvertering. For ASA beholder man store deler av § 3-8 som den er i dag på grunn av krav i EU-direktiv.

Utvalget foreslår å videreføre terskelverdiene for revisjonsplikt. Videre foreslås å oppheve kravet til revisjon av morselskap dersom morselskapet oppfyller vilkårene for revisjonsfritak og størrelseskriteriene vurderes for det samlede konsernet. Det er videre foreslått at aksjonærer som eier minst en tredjedel av aksjekapitalen skal kunne kreve at selskapet skal ha revisjon

Krav oppheves

En rekke krav om at det må foretas særattestasjoner foreslås opphevet. Man foreslår at revisor, finansinstitusjon og advokat skal kunne bekrefte at aksjeinnskudd er mottatt ved stiftelse og kapitalforhøyelse.

Kravet til avviklingsregnskap og sluttoppgjør foreslås opphevet. For selskap som har fravalgt revisjon skal ikke årsregnskap for avviklingsperioden revideres.
 

Det fremgår av innstillingen at det er vanskelig å tallfeste de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene, men der det er forsøkt tallfestet antar man å kunne oppnå en årlig besparelse på mellom 1,7 og 2,6 milliarder kroner.

Innstillingen sendes nå på høring. Det tas sikte på at lovforslag kan legges frem for behandling i Stortinget våren 2017.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags