Vi i Arbeiderpartiet og AUF tror på et samfunn der menneskelige verdier kommer foran materiell velstand. Arbeidsfolks rettigheter har vært vår kampsak gjennom alle år – fra sosial opprydding etter depresjonen, til etableringen av en velferdsstat etter krigen, og til trygg styring gjennom tidenes verste finanskrise siden 20-tallet i 2008.

LES OGSÅ: Smell for XXL

Det første Torbjørn Røe Isaksen gjorde som nyslått næringsminister, var å gi tillatelse til at norske Color Line kan registrere Kiel-fergene sine i det internasjonale skipsregistret NIS. Det innebærer at Color Line kan ansette utenlandske arbeidere på lokale lønnsvilkår. Color Line har selv anslått at rundt en tredjedel av de 2.500 ansatte på Kiel-fergene står i fare for å bli byttet ut med lavere lønte utenlandske arbeidere.

Arbeiderpartiet stilte i Stortinget spørsmål til hvorfor den trippelblå regjeringen godtok at 700 sjøfolk mister jobben. Erna Solberg oppsummerte utflaggingen som «noe som bidrar til en positiv utvikling for næringen». Norsk sjømannsforbund og de ansatte i Color Line, de som vet hvor skoa trykker, fortviler over regjeringens planer.

LES OGSÅ (+): Andreas Bjarøy satser stort på bodhotell like ved Basa-tomten - lover at brannsikkerheten er i orden 

Statsministeren fremstiller utflaggingen som et nødvendig onde. Det er ifølge regjeringen den eneste måten en kan ivareta resten av arbeidsfolkene ansatt i Color Line. Det paradoksale her er likevel at Color Line at i 2017 endte med et overskudd på over 600 millioner kroner. 400 av disse millionene gikk rett i lomma på Sunde-familien, som eier selskapet.

Konkurransevilkårene for Color Line er også bedre enn på årevis. Med styrket nettolønnsordning, lav kronekurs og redusert konkurranseulempe, har selskapet gode forutsetninger for vekst i årene fremover.

Troverdigheten er derfor lav, når regjeringen og Solberg da fremstiller utflaggingen som nødvendig av hensyn til sjøfolkene selv. Regjeringen setter som vanlig ytterligere økonomiske gevinster for de med mye fra før, over vanlige arbeidsfolk.

Om noen fremdeles mener 1. mai har utspilt sin rolle, bør de ta en prat med de 700 som nå står i fare for å miste jobben. 1. mai er ingen dag for å feire hva vi har fått til tidligere, det er en dag for å markere hvilke kamper vi må ta fremover. At vi har en regjering som applauderer at norske arbeidstakere mister jobben bør være motivasjon for de aller fleste å ta turen til markeringene rundt om i landet 1. mai.

Blant AUF i Vestfolds paroler 1. mai i år, er «Color Line under fortsatt norsk flagg» og «Norsk arbeidslov på norske skip». Vi står side om side med Norsk sjømannsforbunds og sjøfolkenes kamp mot FrP, Høyre og Venstres planer. Fordi alle har rett på en jobb å gå til.