Rundt omkring i Norge ligger det en rekke bilmuseer. De gjør lite ut av seg og mottar knapt offentlig støtte, men drives av entusiaster som bruker fritiden sin på å bevare gamle kjøretøy og vise dem fram for publikum. Er man først ute på veien, kan det fort tenkes at man passer et av disse museene.
I en kjeller på Sollistrand i Horten, der det en gang var et bryggeri, ligger Horten Bilmuseum, som er det eldste bilmuseet som fortsatt er i drift i Norge.
– Museet åpnet i 1984, og var opprinnelig et initiativ fra Horten og Omegn Veteranvognklubb. I dag drives det som en stiftelse, og våre inntekter kommer fra billetter og sponsorer, med et styre som jobber på dugnad, sier Dag Kjeldsberg, som har rollen som daglig leder, også det på dugnadsbasis.

Biler på museum
Tverrsnitt av bilhistorien
Museet har samlet rundt 30 biler og en del motorsykler, i tillegg har de en diger modelljernbane.
– Vi ønsker å vise et hyggelig tverrsnitt av bilhistorien. Noen av bilene eies av stiftelsen, noen er lånt av Norsk Teknisk Museum, men de fleste eies av private.
Samlingens mest berømte bil er en Buick fra 1939, også kjent som «frigjøringsbilen» – bilen som kjørte daværende kronprins Olav gjennom gatene i Oslo 14. mai 1945, og resten av kongefamilien 7. juni. Den ble også brukt under Kong Harald og Sonjas signingsferd i 1991, da kjørt av Kjeldsbergs far.
Ellers er det alt fra klassiske småbiler, som DAF 33 og Fiat 500, til Porsche 356 og Ferrari 246 GT på Horten Bilmuseum. Eldst i utstillingen er en De Dion-Bouton.
– Dette er en av de første bilene som ble importert som «veteranbil» til Norge, rundt 1950. I museet har vi bilhistorie fra 1904 til 1973. Vi vil vise en samling med spredning på alder, biltype og produksjonsland, sier Kjeldsberg.
Kuriøse innslag
Av de mer kuriøse bilene er en Sabra fra Israel, bygget i glassfiber på 60-tallet. Helt innerst i hjørnet står en Jaguar E-type, der har den stått siden starten.
Rundt bilene har de memorabilia og effekter som passer tidsbildet til kjøretøyene, mens Pelle Politibil passer på ved inngangsdøren.
I sommersesongen er museet åpent hver dag, resten av året på søndager.
Like ved det gamle flytårnet på Fornebu, rett utenfor Oslo, står Øistein Hagfors i lokalene til Fornebu Bilmuseum, som er åpent på onsdager og søndager.
– Vi er vel totalt rundt 10 stykker som holder liv i dette museet på dugnadsbasis, sier han.
De har holdt på siden 2011, først som et Vespa-museum. Fra høsten 2012 kom bilene inn i lokalet. I lokalet er det et dusin biler, pluss motorsykler, scootere, modellfly, en modelljernbane og diverse memorablia knyttet til kjøretøy og transport generelt.
Bredt utvalg
Utvalget er eklektisk, med alt fra en 1920-talls Bugatti til en Buddy elbil fra dette århundret. Hvilke biler som er stilt ut, forandrer seg jevnlig. Noen av dem er Hagfors og de andre ildsjelenes egne biler, mens andre er lånt ut av entusiaster.
Hagfors forteller at han selv har eid ikke mindre enn 50 biler.
– Bileierne må betale for å ha bilene her, for vi må betale husleie, sier han.
Lokalene ligger i det som var de aller første flyplassbygningene på Fornebu. Bygningsmassen og området er i dag eid av OBOS.
– Vi betaler leie på årsbasis og vet ikke om hva som skjer her etter hvert, men vi håper selvsagt at de tar vare på disse bygningene, som har historisk verdi, sier Hagfors.
Organisert kaos
I bilmuseet er det også en avdeling med Fornebus historie. De har i tillegg satt av godt med plass til Vespa, den italienske scooteren som Hagfors sier også har sitt utgangspunkt i flyindustrien.
Den stadig rullerende bilutstillingen spiller likevel hovedrollen. Under vårt besøk var det en hovedvekt av italienske biler, med flere Lamborghinier, som Urraco, 350 GT og Countach. Ferrari var representert med en Mondial, ellers var det to Alfa Romeoer, og ved inngangen sto en 70-talls Lancia rigget for historisk racing.
Det avlange lokalet består av et organisert kaos av biler og gjenstander. Veggene er dekket av tegninger, det er montre med modellbiler, og overalt finnes effekter som kan knyttes til en eller annen form for transport.
– Vi håper museet gir litt samme følelsen som å komme inn i en stue, sier Hagfors.