Hjertekirurg og professor Erik Fosse er kanskje mest kjent for sitt arbeid for krigsrammede i Gaza, der han jobbet i par med Mads Gilbert.
Nå leder han en avdeling på Rikshospitalet som skal utvikle bruk av kunstig intelligens i helsevesenet. Torsdag gjestet Fosse konferansen Quo Vadis.
På Quality Hotel Klubben i Tønsberg ga han et par hundre næringslivsfolk en beskrivelse av det mange oppfatter som et tungrodd helsevesen.
Fosse dro de historiske linjene for pasientbehandling tilbake til årelatingen, som tok slutt for drøye 100 år siden. Fordi den ikke virket. Han ga klart uttrykk for at pasientbehandlingen egentlig ikke har vært særlig presis før etter krigen.
– Det er skremmende kort tid min profesjon har gjort noe vettugt, sa Fosse, til humring fra publikum. Deretter beskrev han et helsevesen som fortsatt er hemmet av manuelle rutiner og analoge løsninger.
– Vi sender fortsatt brev. Pasientopplysninger kan ikke sendes digitalt, sa Fosse. Robotene som brukes til kikkhulllskirurgi fikk også sitt pass påskrevet.
– De er mindre intelligente enn en robotgressklipper, sa Fosse.
LES FLERE SAKER FRA VESTVIKEN24.NO
Møtene råder
Sammen med IBM og en rekke andre partnere tar prosjektet Bigmed form. Helsevesenet sitter på masse informasjon og erfaring, men den er verken systematisert eller tilgjengelig slik at den kunne vært brukt til pasientbehandling.
- Sykehusene er på vei inn i noe som ligner den industrielle revolusjon. Snart er teknologi like viktig som mennesker. På 70-tallet foregikk en operasjon med saks og pinsett. I dag omgis vi av utstyr til 20 millioner kroner på operasjonsstua, fortalte Fosse.
Men fortsatt råder møtene. På Rikshospitalet kan 10-15 spesialister møtes på hjertemøter, lungemøter, tarmmøter og så videre bare for å finne ut hva man skal gjøre videre med en pasient. Rundt møtebordene er det tett mellom millionlønningene.
– Vi ser at kunstig intelligens kunne vært brukt til analyse av røntgenbilder, mønstergjenkjenning og så videre. Man kunne spart utallige timer med møter, og konklusjonene hadde ofte blitt like gode, sa Fosse.
Tiden ville gått ned, og man ville også spart kostnader. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at Norge i fjor brukte 326 milliarder, eller mer enn 10 prosent av statsbudsjettet, på helse.
LES OGSÅ: Analog og digital intelligens på årets Quo Vadis
(saken fortsetter under bildet)
Vil fjerne flaskehalser
Dine og mine pasientjournaler kunne altså vært benyttet. Hvis en pasient har de samme symptomene som 80.000 har hatt før, kan konklusjonen være nær. Men lovverket hindrer helsevesenet. Sendes du fra et sykehus til et annet i dag, er det ingen automatikk i at pasientopplysningene følger deg.
Akkurat som de tunge møtene for å avgjøre behandlingsform, er informasjonsflyten høyst analog.
– Målet med Bigmed-prosjektet er å fjerne de analytiske flaskehalsene. Automatiske løsninger er raskere – og kanskje vel så presise, sa Erik Fosse på Quo Vadis.
Han viste også til enkle digitale muligheter via smarttelefonen din. Med apper kunne hver og en målt eget blodtrykk og analysert føflekker. Dette kunne igjen vært koblet direkte mot din elektroniske journal.
– Med gode digitale løsninger og systematisering kunne analysekraften til Rikshospitalet vært flyttet ut til små lokalsykehus. Veien til presisjonsmedisin ville blitt ganske mye kortere. Men det er ikke lov, sa Fosse.
Quo Vadis ble i år arrangert for 23. gang. Arrangør er Tønsberg næringsforening og Re næringsforening.