Korridorene til Cultura Bank er til forveksling like en hvilken som helst sparebank, med hvite vegger og laminat på gulvet. Forskjellene ligger ikke der.

I mars fikk Cultura Bank 46 kontoforespørsler, en mer eller mindre ordinær måned. I april, etter at Aftenposten hadde avslørt hvordan DNB og Nordea hadde lagt til rette for at kunder kunne skjule penger i skatteparadis, fikk de 251 forespørsler. I mai nærmere 100.

– Når banker drives med rene lønnsomhetsmålsettinger, fører det til ulike varianter av finansakrobatikk. Jeg tror folk ser at det ikke er samfunnsnyttig, og at det finnes alternativer, sier banksjef i Cultura, Kjell Fredrik Løvold.

– Etter Panama Papers har vi merket veldig tydelig pågang av folk som vil bytte bank. Det har kommet kunder inn som har slått i disken og sagt at nåer det nok, forteller assisterende banksjef Jannike Østervold.

Tjue år

Det er tjue år siden Cultura Sparebank ble stiftet. Den etterfulgte Cultura Lånesamvirke, etablert av norske antroposofer ti år tidligere. Bankens vedtekter slår fast at formålet med banken er å støtte "samfunnstjenlige prosjekter og bevisstgjøre holdninger til penger og økonomi slik at kapital kan styres mot reelle behov og uløste oppgaver i samfunnet".

 

I tillegg er banken den eneste banken i Norge som forteller hva innskyternes penger går til.

Av kundene som har innskudd i banken, er 75 prosent privatpersoner og 25 prosent bedrifter. Av lånekundene er det ca. 40 prosent privatpersoner og 60 prosent bedrifter. Bellona, Norges Miljøvernforbund, økologiske Maaemo og Kolonihagen, Hurdalsjøen Økologiske Landsby, en rekke steinerskoler og -barnehager og mange økologiske bønder er blant lånekundene.

– Når vi får en låneforespørsel, spør vi først: Hva skal pengene brukes til? Det er utgangspunktet. Deretter spør vi om alt det konvensjonelle banker gjør, som egenkapital, risiko og så videre, sier Løvold, og fortsetter:

– Mange virksomheter og initiativer med god miljømessig eller sosial profil vil oppnå bedre betingelser i Cultura enn i andre banker.

Øko-oppstart

Noen kvartaler bortenfor Cultura Banks kontor ligger "Mølleren Sylvia", en relativt nyåpnet matbutikk, der du kan få kjøpt økologisk og kortreist mat. Korndispensere og kvern for helt ferskt, økologisk korn. Ramsløkpuré og biodynamiske grønnsaker.

Gründer Elisabeth Tollisen har så smått vent seg til nesten ikke å ha fri.

 – I helgen hentet jeg jordskokk fra Valdres, og på torsdag får vi inn fersk norsk hvitløk fra Stange, forteller hun ivrig. Da hun bestemte seg for å starte butikken, gikk hun til Cultura. Der fikk hun låne 600.000 kroner til prosjektet, mot at hun skaffet 300.000 selv i egenkapital.

– Produksjon, foredling og distribusjon av økologiske produkter er et av kjerneområdene for banken. Mange av produktene Mølleren Sylvia selger, er produsert av økobønder som er kunder hos oss, forteller Østervold.

 

Cultura Bank er, sammen med 27 andre banker verden over, tilknyttet Global Alliance for Banking on Values, som er et nettverk av såkalt etiske banker, som deler målet om bærekraftig økonomisk, sosial og miljømessig utvikling.

– Det er verdifullt, for vi har ikke kolleger i Norge innenfor samme tankesettet, sier Østervold.

Flere etiske investeringer

Caroline Dale Ditlev-Simonsen, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, poengterer at hva folk mener er riktig for samfunnet, kan variere.

– Noen mener kjernekraft er mer miljøvennlig enn olje, fordi det slipper ut mindre klimagasser. Det er ulike oppfatninger om hva som er en etisk investering.

Lederne i Cultura Bank er enige i dét.

– Så hva kan vel være bedre enn at banken gjør listen over utlånsprosjekter tilgjengelig for kundene, så kan de dømme selv? spør Østervold.

Siden oppstarten har Cultura Bank hatt stor prosentvis vekst. Forvaltningskapital og egenkapital har mer enn tidoblet seg, med overskudd så godt som alle regnskapsår.

– På et eller annet tidspunkt kan det bli riktig å spørre seg hvor stor banken bør være. Men vi kan vokse en god del til før vi begynner å bekymre oss for det, sier Løvold.