Gå til sidens hovedinnhold

Viktigheten av god bedriftskultur

Artikkelen er over 5 år gammel

Bedriftskultur er en av de fem viktigste faktorene for jobbsøkere i teknologibransjen.

Bedriftskultur - del 2

Lou Gerstner har sittet sentralt i American Express og McKinsey & Company, men er kanskje mest kjent for å ha snudd utviklingen og reddet IBM mens han satt som styreleder og administrerende direktør i selskapet fra 1993 til 2002.

LES OGSÅ DEL 1: Hvordan skaper man god bedriftskultur?

I et intervju i McKinsey Quarterly i 2014 knytter Gerstner godt forankrede verdier opp til evnen til å endre en bedrift.

Han påpeker at kontinuerlig endring er viktig for at en bedrift skal kunne ha lang levetid, og viser til tidligere administrativ direktør for Intel, Andy Grove, som døde 79 år gammel i mars i år. Han sa at «bare den paranoide overlever».

Gerstner poengterer at en bedrift som har overlevd i 100 år har endret seg så mye som kanskje 25 ganger i løpet av den perioden, og at det kanskje bare er navnet, formål og industrien som er det samme.

LES FLERE SAKER PÅ VESTVIKEN24.NO

Mer enn ord på veggen

Gerstner trekker fram den nevnte faren for at en bedrifts verdier i mange tilfeller bare blir ord uten praksis i form av en banner på veggen, eller noen setninger til slutt i årsrapporten. «Hvis praksiser og prosesser i et selskap ikke driver gjennomføringen av verdiene, vil ikke folk henge med. Spørsmålet er om du skaper en kultur av oppførsel og handling som virkelig demonstrerer verdiene og belønningssystemene for dem som holder seg til dem?»

Han påpeker at dette også er viktig når det kommer til endring, og spør seg selv om fotogiganten Eastman Kodak ikke så overgangen fra analoge til digitale fotografier:

«Selvfølgelig gjorde de det. De oppfant det. Men om de hadde en verdi om å være markedssensitive og følge kunden, noe jeg er sikker på at de hadde, så fulgte de ikke den verdien.»

– Kultur er alt

I Harvard Business Schools publikasjon «HBS Working Knowledge» forteller Gerstner om hvordan IBMs suksess på 60- og 70-tallet hadde opphav i en svært dynamisk og individualistisk salgskultur. På 80- og 90-tallet viste denne oppskriften seg å ikke være holdbar lenger.

Gerstners løsning var å samle organisasjonen gjennom internt lagarbeid, ved økt grad av deling og etablering av interne standarder, for å møte kundene på deres premisser.

Han poengterer også at mens strategi er «forferdelig viktig», er det ikke nok til å redde et døende selskap.

«Det fins ingen måte å skape en unik strategi på. Du kan ha en god en, men du kan regne med at dine konkurrenter kommer til å etterligne den når som helst. ... Det jeg har lært hos IBM, er at kultur er alt.»

Arbeidernes subkultur

Samhandling og påvirkning fra dem med makt i en organisasjon, det seg være formell eller uformell, blir grundig belyst i Sverre Lysgaards sosiologiske klassiker «Arbeiderkollektivet».

Boken tar for seg funnene som Lysgaard og hans forskere gjør under en rekke intervjuer over en lengre periode med arbeiderne hos industribedriften Moss Cellulose på 1950-tallet.

Et sentralt spørsmål her er hvorfor de ansatte samler seg til et kollektivt forsvar overfor bedriftsledelsen. Altså hvorfor det dannes en subkultur som ikke er i samsvar med ledelsens mål og ambisjoner.

Studien gir et inngående blikk på en av utfordringene knyttet til å bygge en felles organisasjonskultur: Viktigheten av at ledelse og resten av organisasjonen samhandler og er på lag med hverandre.

Dannes kollektiv tankegang

Gjennom egne funn, andre studier og diverse sosiologisk teori diskuterer Lysgaard hvordan normer er viktig innad hos arbeiderne, og hvordan det utvikler seg uformelle strukturer og organisering i en gruppe med arbeidere.

Med gruppeteorien fra den amerikanske sosiologiske kjempen George C. Homans beskrives det hvordan det dannes en dynamikk mellom blant annet følelser, innstillinger, samhandling og gjøremål, innenfor rammene av de fysiske, tekniske og sosiale omgivelsene; med andre ord arbeidsplassen i vårt tilfelle.

Gjennom dette skapes det et indre liv i gruppen, eller en subkultur, som drives fram av det sosiale på arbeidsplassen. Samspillet går fram og tilbake, der det indre livet og de ytre rammene påvirker hverandre vekselvis over tid.

Lysgaard ser videre dette i lys av hvordan det danner seg en kollektiv tankegang som har effekt på gruppen, så vel som forretningsmessige aktiviteter.

Det fins ingen måte å skape en unik strategi på. Du kan ha en god en, men du kan regne med at dine konkurrenter kommer til å etterligne den når som helst. ... Det jeg har lært hos IBM, er at kultur er alt.

Lou Gerstner, styreleder og adm.dir. i IBM fra 1993 til 2002

 

Følger de andre

Dette illustreres godt i et av utsagnene fra en av arbeiderne om viktigheten av kameratskapet mellom arbeiderne: ‹‹Det er hardere å ikke bli tålt av sine egne. Selvfølgelig ville det være rett å følge det ledelsen foreslår, men en vil rette seg etter kameratene.››

Dette tar oss på mange måter tilbake til Gerstners utsagn om at strategi er viktig, men kultur er alt; strategien vil ha liten effekt om det ikke er kultur for å følge den opp.

Mange år har gått siden Lysgaard besøkte Moss Cellulose, og mye har forandret seg i arbeidslivet. Men det sosiale i en arbeidssituasjon er fortsatt til stede, og undersøkelsen står som et svært viktig bidrag innen norsk sosiologi og teori om organisasjonskultur.

Twitter på topp

På nettsidene til det amerikanske selskapet Glassdoor kan ansatte i selskaper legge igjen omtaler av sine arbeidsgivere. På bakgrunn av dette lager Glassdoor hvert år en oversikt over selskapene som får den høyeste rangeringen innen ulike områder.

En gjenganger, og på toppen i 2014, på listen over selskapene med den beste kulturen og de beste verdiene, er Twitter. Siden 2014 har deres rating falt noe, men selskapet ligger fortsatt på topp.

11 av de 25 øverste plassene på listen innehas av teknologiselskaper. Blant disse er Citrix Systems, Adobe, Google og Facebook.

Kultur viktig innen teknologi

Til Fortune forklarer Scott Dobroski i Glassdoor den store andelen av teknologiselskaper på listen med at de ansatte virkelig kjenner seg igjen i selskapenes misjoner.

I Twitters tilfelle er dette «å gi alle muligheten til å skape og dele ideer og informasjon umiddelbart, uten hindringer.»

Dobroski forteller også at bedriftskultur er blant de fem viktigste faktorene jobbsøkere innen denne bransjen ser på i deres jobbjakt.

Til slutt er likevel lønn den viktigste faktoren, og jobbene i teknologiselskaper er godt betalt.

Tillit er limet

En annen aktør som kårer gode arbeidsplasser, også i Norge, er Great Place to Work.

De deler inn bedrifter inn i fire kategorier etter antall ansatte.

De fire vinnerne i 2016 var Soco, Relekta, Èiendomsmegler1 Midt-Norge og Reitangruppen.

Til grunn for Great Place to Works kåring av Norges beste arbeidsplasser ligger det både et medarbeider- og et ledelsesperspektiv.

De viser til at tillit er det definerende prinsippet for gode arbeidsplasser, og at dette skapes gjennom troverdighet til ledelsen, respekten medarbeidere føler de blir behandlet med, og medarbeidernes forventning om rettferdig behandling.

I tillegg trekkes stolthet til jobben og grad av fellesskap fram som viktige elementer.

Dette kombineres med om bedriften oppnår organisatoriske mål, at de ansatte gir sitt absolutt beste og at det jobbes sammen som et lag i et miljø av tillit. De viser til at praksiser og retningslinjer er viktige verktøy for å skape en god arbeidsplass, men at valget og implementeringen av disse praksisene er avgjørende for om investeringene gjør organisasjonen mer konkurransedyktig og mer lønnsom.

Bedriftskultur i Vestfold

Spørsmålet innledningsvis var hvordan skaper man en god bedriftskultur.

Svarene er mange, men enkelte faktorer som samspill, god kommunikasjon, målrettet arbeid og bevissthet om at man bygger en kultur mens arbeidsdagen går, står sentralt.

Innledningsvis ble det også spurt om hvor viktig bedriftskultur er.

Flere peker på at en samkjørt bedriftskultur er alfa omega for å skape gode resultater

Det være seg ved å dele kunnskap, bygge god prestasjonskultur, gi de ansatte medbestemmelse eller gjennom markering av bursdager.

Kommentarer til denne saken