Billig løsning for høyt fravær

Har selv testet teorien: Siden Anita Fevang var leder i Bufetat i Vestfold, har hun vært interessert i å holde de beste på jobb. Med enkle metoder økte hun nærværet med 50 prosent. Nå har hun gjort kvalitative undersøkelser av jordmødre og helsesøstre, som går mot strømmen i statistikken. Foto: Eivor Jerpåsen

Har selv testet teorien: Siden Anita Fevang var leder i Bufetat i Vestfold, har hun vært interessert i å holde de beste på jobb. Med enkle metoder økte hun nærværet med 50 prosent. Nå har hun gjort kvalitative undersøkelser av jordmødre og helsesøstre, som går mot strømmen i statistikken. Foto: Eivor Jerpåsen

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Mange klør seg i hodet over de høye fraværstallene i kvinneyrker. Undersøkelsene til Anita Fevang viser at ledernes løsning er enklere enn man tror.

DEL

– Det er veldig viktig å ta vare på dem som faktisk er på jobb. Mange ledere tror de er gode, men det oppleves ikke sånn av de ansatte fordi de har ulike behov. Enkle grep kan skape en magisk endring i form av lavere fravær og bedre klima på jobb, sier sosionomen engasjert.

Les også: – Det kreves en ny type ledere

Les også: Sjefen din får mer å tenke på

LES FLERE SAKER PÅ VESTVIKEN24.NO

 

Høyt fravær

Hun har undersøkt hva som skaper økt nærvær på en arbeidsplass, og applauderer seksjonsleder for institusjonstjenesten, Eli Hansen (se faksimile), som vil minske fraværet ved å gjøre det så spennende å jobbe at man ikke har råd til å være borte.

Sykefraværet i Sandefjord ligger på 9,9 prosent. Sykefraværet til kvinnene er nesten det dobbelte av menns, med 11,18 prosent.

Unntaket er jordmødre og helsesøstre. Det ville Fevang finne årsaken til.

Selvstendighet med mye tillit til dem som fagpersoner, i tillegg til anerkjennelse for det de gjør, yrkesstolthet og at de føler seg verdsatt for jobben de gjør, har vist seg å være svaret.

Les også: - Motivasjonen svikter hos kvinnene

Ønsker verdsettelse

Gallup World-undersøkelsen har tatt for seg millioner av ansatte i 143 land. Den viser at de fleste ansatte starter i jobben med høy grad av «indre motivasjon» og engasjement. Men så daler det.

Kun 13 prosent av arbeidstakere er engasjerte i jobben. Tall fra USA viser at 69 prosent av ansatte ikke mottar noe ros eller anerkjennelse på jobb.

Og mens de fleste ledere tror ansatte får seg ny jobb på grunn av økt lønn, gjelder det kun for 12 prosent. De ønsker mest å føle seg verdsatt.

Forskning gjort på kommunikasjon og verdsettelse viser at dette er lett for ledere å endre.

– Problemet er at ansatte føler seg verdsatt på ulike måter, og det som funker for noen er ikke riktig for andre. Man må vite hva den enkelte arbeidstaker trenger. Når man først gjør det, er det lett å være bevisst på det. Investerer man kun litt tid og energi på det, vil hele bedriften få nytte av det, sier Fevang, som selv har merket effekten. 

I dag jobber hun på Ranvik ungdomsskole, men tidligere jobbet hun som leder i Bufetat, en yrkesgruppe med høyt fravær. Ved å gi ansatte anerkjennelse på den måten de trengte, sank fraværet drastisk.

Bedrer bunnlinja

I dag holder hun kurs om temaet, og har, som den første i Skandinavia, innført MAV-testen.

Ved at de ansatte svarer på en rekke påstander om hva de foretrekker for å få en bedre arbeidshverdag, får ledere et veldig konkret verktøy på hva hver enkelt ansatt trenger som motivasjon og anerkjennelse.

– Ha det tilgjengelig og bruk det aktivt. Det vil redusere fraværet og øke bunnlinja, sier Fevang sikkert.

Til tross for et enkelt, tilgjengelig og effektivt verktøy, er det få som har tatt det i bruk.

– Det vanligste er at mange ikke tar seg tid til å forstå at dette er noe helt nytt og noe veldig enkelt. De har heller ikke tillit til at noe så enkelt kan virke så bra. Man er gjerne opplært til å tro at endring er komplisert, vanskelig og omfattende, sier sosionomen.

Artikkeltags