Olsens selskap Format Eiendom har spilt en ledende rolle i å utvikle næringsområdet på Borgeskogen, og sitter også med et betydelig næringsområde øst for E18 på Ås i Sem. For Olsen handler likevel dette om noe langt mer enn å be for sin syke mor.
– Da vi begynte utviklingen av Borgeskogen i 1993, trodde mange vi hadde tatt for mye Møllers tran, sier Olsen.
– Men dette har vært et langsiktig løp, en fantastisk reise, mener han.
Flere av bedriftene som flyttet til Borgeskogen fordi de først og fremst trengte mye plass til biler, maskiner og produksjonsanlegg har vokst seg store også i omsetning og antall ansatte.
– Matbørsen er et eksempel på det, sier Olsen.
Bedriften startet i det små i 1994, og i 2001 hadde bedriften 20 ansatte og en omsetning på drøyt 100 millioner kr. Matbørsen hadde da vokst ut av det lille, eldre næringsbygget i Sandefjord hvor det den gang holdt til, og flyttet dette året til Borgeskogen.
– I dag har Matbørsen 250 ansatte og en omsetning på rundt en halv milliard kroner i året. De vil vokse ytterligere, ansette flere og kanskje omsette for 1 milliard i fremtiden, sier Olsen.
LES OGSÅ: Slik kan den omdiskuterte «Borgheim-byen» bli seende ut
– Negativ holdning til utvikling på Borgeskogen
Borgeskogen kan vise til flere slike suksesshistorier. Olsen reagerer derfor på det han mener er en negativ holdning fra fylkesadministrasjonen til fortsatt utvikling på næringsområdet i Skjee.
– De skriver i forslaget til RPBA at Borgeskogen belaster veisystemet og avkjørselen i en grad at det ikke er hensiktsmessig, i tillegg til at det ikke går buss dit, sier Olsen.
Han mener at det å føre en streng politikk når det gjelder etablering av kontorarbeidsplasser ved E18 kan høres bra ut i teorien, men at kart og terreng stemmer dårlig overens. Det er ikke så enkelt at virksomheter med mange ansatte og kunder, men lite transportbehov, kan ligge i byenes sentrum, mens de med færre ansatte og større transportbehov kan ligge i randsonen eller utenfor.
– Dette såkalte ABC-prinsippet hører ikke hjemme i plan- og bygningsloven, men er utviklet i Nederland. Det passer godt for en stor, sterk by som Amsterdam, der man har god logistikk på alle nivåer. Her i Vestfold har vi fem byer, og E18 er gull for næringslivet. Det er derfor det har vært, og blir, attraktivt å etablere seg på Borgeskogen, Ringdalskogen, Nauen, Barkåker ..., sier Olsen.
LES OGSÅ: Ellen og Hans August satt og spiste frokost da de bestemte seg: – Vi måtte bare slå til!
Vokser og får nye behov
Han reagerer på at fylkesrådmannen vil tillate nasjonale og internasjonale bedrifter å etablere seg med kontorarbeidsplasser ved E18, mens de med et mer regionalt nedslagsfelt skal få nei. Det er ikke nødvendigvis hugget i sten at en lokal virksomhet forblir rent lokal i all fremtid, påpeker han.
– Ta for eksempel Volmax, som startet på Borgeskogen med et lastebilverksted. Nå har de også administrasjon og kursing der for hele virksomheten sin i Norge, en bedrift med omsetning på 1 milliard kr i året og totalt 129 arbeidsplasser på Borgeskogen. Man kan ikke kreve at kontorfolkene der skal holde til i byen. De må være i nærheten av den øvrige virksomheten. Dette er et klyngemiljø, understreker Olsen.
Grant Trygve Larsen, adm. direktør og største eier i Volmax, skriver under på Olsens kritikk.
– Ingen av de bedriftene som ligger på Borgeskogen i dag kunne ligget der ifølge denne planen. Jeg tror ikke hensikten er å begrense næringsutviklingen i Vestfold så til de grader. Her har det gått litt raskt, de har ikke tenkt over konsekvensene av hva de har skrevet, tror Larsen.
Han mener dette gjelder flere av bedriftene på Borgeskogen: Selv om mange av dem trenger mye plass til produksjon, lager og parkering har de også en stor administrasjon, som de har behov for å samlokalisere med resten av bedriften.
– Skal slike bedrifter måtte splitte virksomheten sin? Det går ikke, mener Olsen.
Fylkesrådmannen får motbør
Olsen og bedriftslederne på Borgeskogen er ikke de eneste som reagerer. Flere av de største kommunene i Vestfold gjør det klart at de ikke kan støtte fylkesrådmannens forslag til revidering av RPBA i høringsuttalelsene de har sendt inn. Blant dem er Tønsberg, Re, Horten og Larvik, som alle uttaler at planen går ut over kravene i plan- og bygningsloven og innskrenker kommunenes handlingsrom. Det vil de ikke akseptere. Både Tønsberg, Re og Larvik krever at planen må bli mindre detaljstyrende enn den nå ligger an til. Hortenspolitikerne vil dessuten ha den nye stasjonen ved Skoppum som et regionalt prioritert utviklingsområde, mens Tønsberg og Re vil det samme med Revetal.
LES OGSÅ: Tønsbergpolitikerne sender regional plan tilbake til fylkeskommunen som slakt
– Det er klart vi skal satse på byene, både når det gjelder næringsliv, arbeidsplasser og boliger, sier Olsen, som også ser mye fornuft i at rene kontorbedrifter ligger i byene.
Hans poeng er bare at ikke alle kan eller vil holde til der, og at man ikke må nekte bedrifter som må holde til ved E18 utviklingsmuligheter.
– E18 er for verdifull for Vestfold til at vi bare kan si at vi ikke vil bruke den.
LES OGSÅ: Her kommer den nye togstasjonen
– Gammeldags syn på produksjon
Grant Trygve Larsen i Volmax er enig i dette.
– Man ønsker å legge arbeidsplasser nær kollektivknutepunkter, men vår virksomhet hadde ikke passet ved siden av jernbanestasjonen i Sandefjord, sier Larsen, som dessuten peker på at Volmax nå rekrutterer ansatte fra Oslo i nord til Grenland i syd.
– Skulle kontordelen ligget inne i en av byene, ville de bare fått 20 minutter ekstra kjøretid, hevder Larsen, som også spør seg i hvilken grad bilismen vil være et miljøproblem i en fremtid der stadig flere vil ha elbil.
– I dag slippes det mindre partikler ut i luften fra en lastebil enn det som kommer inn i luftfilteret, sier Larsen.
LES OGSÅ: Disse sjuendeklassingene baker sin drømmeby. Nå kan du også være med!
Han mener RPBA er preget av et gammeldags syn på hva produksjon egentlig innebærer. Tradisjonell industriproduksjon er i ganske stor grad flyttet fra Norge til lavkostland. Mange av de gjenværende industriarbeidsplassene i Norge er i realiteten kontorarbeidsplasser med engineering og annen produktutvikling.
– Produseres det ikke noe der, da, spør Larsen, som mener Vestfold-samfunnet må ta vare på de bedriftene man har og som vil utvikle seg og skape arbeidsplasser.