Hva er den beste formen for eierskap?

LOKALT EIERSKAP: Marit Sagen Gogstad og Henrik Sandvik i Sandefjord Næringsforening er enig om at lokalt eierskap har vært viktig for Sandefjord.

LOKALT EIERSKAP: Marit Sagen Gogstad og Henrik Sandvik i Sandefjord Næringsforening er enig om at lokalt eierskap har vært viktig for Sandefjord. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Flertallet av norske bedrifter er familiebedrifter, men er dette egentlig den beste eierskapsformen for en bedrift?

DEL

Inne på Gründeriet i Sandefjord holder Sandefjord Næringsforening til. Her jobber de daglig side om side med bedrifter i oppstartsfasen, men de fleste medlemsbedriftene i foreningen er veletablerte selskaper med betydelig lengre fartstid. Næringsforeningen kjenner derfor godt til betydningen av godt eierskap.

– Generelt kan man si at ledelsen styrer den daglige driften, mens eieren bestemmer de strategiske retningslinjene og de store spørsmålene bedriften står overfor. Eierne har derfor veldig mye å si, sier leder i Sandefjord Næringsforening, Marit Sagen Gogstad.

LES FLERE SAKER FRA VESTVIKEN24.NO

Hjerte for bedriften

– For en kommune som Sandefjord har lokalt eierskap vært veldig viktig, sier markedsansvarlig i Sandefjord Næringsforening, Henrik Sandvik.

Sammenlignet med for eksempel Tønsberg, så er Sandefjord en by med få offentlige arbeidsplasser. Derfor preges arbeidsmarkedet av gründervirksomheter og private bedrifter innen alle bransjer. Byen har flere store bedrifter med lokale eiere, som for eksempel Jotun og Grans Bryggeri, som både er startet og fremdeles holder til i byen. Det at et milliardkonsern som Jotun har valgt å beholde hovedkontoret i Sandefjord til tross for at en stor del av virksomheten foregår utenlands, fører til at både arbeidsplasser og skattekroner beholdes i kommunen. 

Lokalt eierskap kan også bidra til å trygge arbeidsplassene, mener de to medarbeiderne i næringsforeningen.

– Det er grunn til å tro at lokale og kanskje særlig familieeide bedrifter ofte har mer hjerte og ansvarsfølelse for bedriften og de ansatte enn en eier utenfra som ikke har noe direkte forhold til stedet og menneskene. Det er trolig mer uproblematisk for en slik «ekstern» eier å ta upopulære og kyniske avgjørelser – som det å flytte bedriften, si opp ansatte og i verste fall legge ned, sier Sandvik.

Les også: Her er Vestfolds 250 største bedrifter

Lokalt eierskap fører også til bedre internkommunikasjon i bedriften.

– Med lokale eiere blir avstanden ofte «kortere» mellom eierne og de ansatte. Det kan være med på å gi gode resultater, sier Gogstad.

Det er imidlertid ikke slik at ett fasitsvar fungerer best for alle typer virksomheter, poengterer de. I Sandefjord har de erfaring med at eiere utenbysfra også kan fungere godt.

– Her har vi blant annet Komplett – som er Norges største selskap innen netthandel og Sandefjords nest største arbeidsplass. 95 prosent av aksjene eies av Stein Erik Hagen og hans investeringsselskap Canica, så det viser at ikke-lokalt eierskap også kan fungere bra, sier Sandvik.

NORSK EIERSKAP: NHO ønsker å tilrettelegge for at bedriftseiere skal være norske, sier regiondirektør Kristin Saga i NHO.

NORSK EIERSKAP: NHO ønsker å tilrettelegge for at bedriftseiere skal være norske, sier regiondirektør Kristin Saga i NHO. Foto:

Langsiktig tenkning

Sandefjord Næringsforening er ikke alene om å være opptatt av lokale eiere. For NHO er det viktigste at eierne er norske.

NHO sin erfaring er at norske eiere gjerne tenker mer langsiktig rundt det å bygge en bærekraftig bedrift. De ikke like opptatt av å tjene raske penger, og kvier seg derfor mer for å selge bedriften i nedgangstider.

– Det at de norske eierne bor i samme miljø som sine ansatte gjør også at de gjør sitt ytterste for å beholde arbeidsplassene, forteller regiondirektør, Kristin Saga, i NHO Vestfold.

Selger man en norsk bedrift til utenlandske eiere kan det være fare for at produksjonen flyttes ut av Norge, og til land hvor kostnadene er lavere.

– Mange internasjonale bedrifter har også et sentralt hovedkontor, og da er det ikke like stor interesse for å beholde hovedkontoret i Norge, som det er om bedriften har norske eiere, sier hun.

Hun trekker fram  Tønsbergsbedriftene Nokas og familiebedriften Henriksen Mekaniske Verksted som bedrifter som fredeles har hovedkontor i hjembyen, i tillegg til Jotun.

– Norsk eierskap har også ringvirkning på andre norske bedrifter, siden underleverandører og underentreprenører gjerne også forblir norske, sier Saga.

Internasjonale eiere

Det kan også være en fordel å ha store internasjonale eiere. Blant annet kan det gi god innovasjon og andre stordriftsfordeler å være en del av et større nettverk. Et godt eksempel på internasjonalt eide bedrifter i Sandefjord er tyskeide Pronova BioPharma.

– De har fordelen av å være del av et større system – for eksempel når det gjelder teknologisk utvikling, markedsføring, logistikk og flere andre områder. Så det kan ha sine fordeler å tilhøre et internasjonalt system også, sier Gogstad.

Saga i NHO mener også at det kan være bra med internasjonale eiere siden det kan være en inngang til nye markeder og ny innovasjon.

I tillegg kan internasjonale eiere være løsningen for å bevare arbeidsplassene i en bedrift som sliter økonomisk.

– Da er det viktigere å få inn ny kapital i bedriften ved for eksempel å få inn en internasjonal eier, enn det er å beholde den norske eieren siden det kan redde arbeidsplassene, sier Saga.

Flest familiebedrifter

– To tredjedeler av de 200. 000 bedriftene i Norge er familiebedrifter hvis du definere det som en bedrift hvor familien eier minst 50 prosent av aksjene, sier professor Øyvind Bøhren ved Institutt for finans ved BI.

Familiebedrifter er som regel ikke på børs, men ifølge Bøhren betyr ikke det at de nødvendigvis er små. Han nevner Reitan gruppen, Møller Gruppen og lokale Jotun som eksempler på at familiebedrifter som kan konkurrere i størrelse med de børsnoterte bedriftene i Norge.

– En fordel med en familiebedrift er at eierens insentiver til å følge med er sterkere når eierkonsentrasjonen er høy, sier Bøhren.

Det skyldes at det økonomisk sett står mer på spill for deg desto høyere eierandel du har. Muligheten til å få stemt gjennom en sak på generalforsamling er dessuten bedre desto mer du eier.

Denne fordelen ved høy eierkonsentrasjon gjelder imidlertid uansett om eieren er staten, et fond eller en familie. Derimot har bare familiebedriften den fordel at eierne er bundet sammen med sosiale bånd og lojalitet. Knyttes navnet på bedriften til familien, kan det gjøre at bedriften oppfører seg bedre for å ikke skade familienavnet.

Men at en familie sitter på eiersiden i en bedrift kan ha negative følger. Dette gjelder særlig om familiemedlemmer sitter som både styremedlemmer og i ledelsen siden eierne da begrenser seg fra å velge kompetanse fra en større gruppe, men heller holder seg innad i familien. 

– Familiebedriftene kan derfor ha stort hjerte, men liten hjerne hvis de kun henter kompetanse fra innad i familien, sier Bøhren.

Etter hvert som bedriften blir større og eldre er det derfor vanlig å profesjonalisere den.

– Eksempelvis har du Jotun hvor ingen i Gleditsch-familien er i ledelsen. De har begrenset seg til styreverv, forteller han.

Mange små eiere

Fra eierens side kan det være risikofylt å drive en familiebedrift, siden de gjerne har lagt alle eggene sine i en kurv ved å satse på en bedrift i en bransje. Dette gjelder særlig bedrifter i utsatte bransjer som er avhengig av for eksempel valutakursen.

– Da er det heller en fordel å ha en liten del i flere bedrifter for å spre risikoen, sier Bøhren.

Da er alternativet gjerne å investere i børsnoterte selskap sammen med mange andre små eiere. I disse selskapene kan den største eieren eie så lite som fem prosent av aksjene.

Bedrifter eid av ansatte

I noen tilfeller eies bedriften av de ansatte, og dette er en styreform Bøhren har tro på.

– Da er de ansatte direkte avhengig av at det går bra med bedriften. De får ikke inntekt bare fra lønnen sin, men også fra utbytte og kursgevinst på sine eierandeler, sier han.

Problemet er derimot om det ikke går bra med bedriften mister ikke de ansatte bare jobben sin, men også formuen sin.

Det beste eierskapet

Bøhren synes også det er vanskelig å si om en eierskapsform er bedre enn en annen.

– Det bør uansett være eiere som har tilstrekkelige insentiver og makten til å følge med på styret og ledelsen. Hvis ikke blir bedriften administrasjonsstyrt, og det er eieren sjeldent tjent med.

Dette er en vanlig situasjon i familiebedrifter, hvor familien har majoriteten av aksjene, mens eierne utenfor familien har minoriteten. Da kan det være fristende for familien å bruke sin makt til å favorisere seg selv foran de andre eierne. Et eksempel er at bedriften leier lokaler av familien til priser over markedspris eller selger produkter til familien under markedspris. I begge tilfeller er det minoriteten som taper og familien som vinner.

Les også: Så mye tjente lederne i de største Vestfold-bedriftene i fjor

– I bedrifter med majoritetseiere bør man inngå avtaler som regulerer hvilke rettigheter minoritetseierne har, som for eksempel antall plasser i styret. Da unngår man at de føler seg overkjørt, sier han.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken