Svend Foyn var viktig for mer enn hvalfangsten

FREDET UTVENDIG: Svend Foyns Arbeiderboliger er fredet utvendig. – Det gir forpliktelser. Vi må bruke linoljemaling, blant annet og grønnfargen på dørene kan vi ikke endre, sier borettslagsleder Torunn Simmelhag.

FREDET UTVENDIG: Svend Foyns Arbeiderboliger er fredet utvendig. – Det gir forpliktelser. Vi må bruke linoljemaling, blant annet og grønnfargen på dørene kan vi ikke endre, sier borettslagsleder Torunn Simmelhag. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Svend Foyn forsvinner ikke inn i historiebøkene. Det sørget han for ved å bruke formuen sin på ting han trodde på.

DEL

– Her bor vi på landet midt i byen, sier Torunn Simmelhag, borettslagsleder i Svend Foyns arbeiderboliger.

De to lange, grå tregårdene med to sidebygninger danner rammen rundt gårdsrommet som er en grønn lunge midt i byen. Her er det flaggstang, lekeplass og sitteplasser. Og en gran som pyntes med lys til jul. Stedet oser av sjarm og er et populært sted å bo.

Vestfold-byene har mange synlige spor etter rike bedriftseiere som ga store donasjoner både til sine lokalsamfunn og til andre formål.

LES FLERE SAKER FRA VESTVKEN24.NO

ALLTID TIL STEDE: Svend Foyn var strengt kristen og samtidig opptatt av å tjene penger. Det kom blant annet hans arbeidere til gode.

ALLTID TIL STEDE: Svend Foyn var strengt kristen og samtidig opptatt av å tjene penger. Det kom blant annet hans arbeidere til gode. Foto:

Sosial boligbygging

Tregårdene i Tønsberg ble bygget av en av Norges rikeste menn, byens store sønn, Svend Foyn. Ikke bare fant han opp granatharpunen som la grunnlaget for den moderne hvalfangsten. Han ville også ta vare på sine folk og sin Gud. Han sørget for gode boliger for sine ansatte og bygget arbeiderboligene ved siden av Gunnarsbøparken i perioden 1857–70.

Det var en stigende boligmangel i Tønsberg på denne tiden, og i arbeiderboligene var det 73 små leiligheter. I dag har gården 36 leiligheter.

– På det meste bodde det 400 mennesker her, forteller Simmelhag.

Når nye folk flytter inn i arbeiderboligene i dag, overrekker hun dem en bok som omhandler stedets historie. Og hun deler gjerne av det hun selv har lest seg til. Som at den gule sidebygningen som i dag er privatbolig, rommet både undervisningslokale for barna i gården og suppekjøkken for beboere og andre i byen. Senere har stedet vært barnehage.

SKRIFTEN PÅ VEGGEN: Torunn Simmelhag er fascinert av skribleriene på tømmerveggene i det som var bryggerhuset og i dag rommer arbeiderboligens festlokale.

SKRIFTEN PÅ VEGGEN: Torunn Simmelhag er fascinert av skribleriene på tømmerveggene i det som var bryggerhuset og i dag rommer arbeiderboligens festlokale. Foto:

Svend Foyn lever videre

I den motstående sidebygningen er det i dag et forsamlingslokale for gårdens beboere. I et stort fellesrom ruver en romslig peis, langbord og tykke tømmervegger. I rommene innenfor ligger et solid kjøkken og et toalett. Både i hovedrommet og på kjøkkenet henger portretter av stedets opphavsmann.

Bildet av Svend Foyn med stort skjegg og fast blikk, minner om en annen tid, da mektige industriherrer brukte deler av formuen på å bygge boliger og sosiale tilbud til sine arbeidere. Bekvemmeligheter som innlagt vann og toalett lå fortsatt langt fram i tid, men arbeiderboligene var bygget slik at alle leilighetene fikk rikelig med lys og luft og toromsleilighetene var romslige for sin tid.

Først rik på selfangst

Går man fra Svend Foyns arbeiderboliger bortover Storgaten, tvers over torvet og videre bort til Domkirken, vil man på andre siden av gaten få øye på Storgaten 54. Det er to gamle, vakre hvite bygninger som i dag blant annet huser Svend og Lena Foyns Minnefond. Her holder også advokat Harald Krogh-Hansen til. Han er forretningsfører for minnefondet.

Les også: Vestfoldinger som har satt spor

– Minnefondet er en stiftelse som er en videreføring av dødsboet og bestemmelsene for Svend og Lena Foyns felles testamente, forklarer Krogh-Hansen.

– Svend Foyn tjente sin første formue på selfangst. Dette brukte han til å utvikle hvalharpunen og en fangstinnretning som gjorde at man kunne skyte, treffe og beholde de store hvalene. Han fikk verdenspatent på det, og da han døde var han om ikke Norges rikeste mann, så i hvert fall Norges største skattyter, forteller Krogh-Hansen.

FAST I TROEN: Svend Foyn var sterkt religiøs og fikk bygget bedehuset i Øvre Langgate.

FAST I TROEN: Svend Foyn var sterkt religiøs og fikk bygget bedehuset i Øvre Langgate. Foto:

Fødselshjelper for næringslivet

I sitt romslige kontor finner han fram gamle aksjebrev som viser at Svend Foyn investerte i mange ulike foretak.

– Dette forteller meg at han var en fødselshjelper for skipsfart og næringslivet i distriktet og aksjeselskaper i Oslo også, sier Krogh-Hansen.

Utenfor vinduet strekker Tønsbergs domkirke seg mot himmelen. Svend Foyn bidro med betydelige midler for å reise den.

Andre bygg som står etter ekteparet Lena og Svend Foyn er bedehuset i Øvre Langgate som Bymisjonen nå har, og i bakken ovenfor ligger Lena Foyns Minde for kvinner som var uten pensjon. Dette er i dag solgt. Styret i stiftelsen jobber med å bevare Svend og Lena Foyns minne og har bestemt at de skal beholde og bevare Storgaten 54. Sammen med foreningen Gamle Tønsberg skal de sørge for å sette opp blå kulturminneplaketter på bygningene som forteller historien om Svend Foyn.

– Hva kan vi lære av Svend Foyn i dag?

–  At det er viktig at vi er åpne for gründere med gode ideer og helt andre tanker. Og at det går an å få til noe hvis du ikke gir deg, fastslår Harald Krogh-Hansen.

Artikkeltags