Frykter utrygge piloter

FRYKTER FOR SIKKERHETEN: Norsk Flygerforbund frykter at usikre arbeidsforhold fører til at piloter ikke tør la være å gå på jobb under for eksempel sykdom, og dermed utsette seg selv og passasjerene for fare.

FRYKTER FOR SIKKERHETEN: Norsk Flygerforbund frykter at usikre arbeidsforhold fører til at piloter ikke tør la være å gå på jobb under for eksempel sykdom, og dermed utsette seg selv og passasjerene for fare. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Norsk Flygerforbund frykter at usikre arbeidsvilkår gjør at piloter setter seg i cockpiten når de ikke burde. Flyskolen på Torp ser ikke sammenhengen.

DEL

Norsk Flygerforbund:- Vi piloter skal ikke sette oss i cockpiten hvis vi er «unfit for flight». Så lenge det fins faktorer som lønn å bekymre seg for er det fare for at dette ikke følges. Selskapet har ikke ansvaret for pilotene. Pilotene mister rettigheter som fast lønn, pensjonsoppsparing, forsikring og syke- og fødselspenger, sier nestleder Håvard Iuell-Heitmann.

Norsk Flygerforbund støtter seg til forskningsrapporten «Atypical employment in aviation» fra universitet i Ghent i Belgia som viser at 47 prosent av piloter i lavprisselskap ikke er ansatt i flyselskapet de flyr for, men gjennom bemanningsbyråer eller som selvstendig næringsdrivere.

Det øker både usikkerheten for pilot og passasjerer mener flygerforbundet.

Les også: Norwegian kutter innenlandsruter fra Torp

LES FLERE SAKER PÅ VESTVIKEN24.NO

 

«Unfit for flight»

I rapporten pekes det ifølge Iuell-Heitmann på at lang distanse mellom arbeidsgiver og arbeidstaker svekker tryggheten en pilot burde ha under flygninger.

Rapporten er utarbeidet på bakgrun av en omfattende spørreundersøkelse der 6 633 personer har svart. 217 av disse hadde norsk statsborgerskap.

I undersøkelsen svarer 28 prosent at de har hatt tilfeller der de har vegret seg for å ikke fly på grunn av sykdom og lignende i frykt for negative konsekvenser for deres karriere. 43 prosent at de tror kollegaer har hatt lignende vegringer. 34 prosent svarer at ansattelsesforholdet påvirker deres evne til å ta slike avgjørelser.

Mens pilotene i Norwegian streiket i mars uttalte SAS-sjef Rickard Gustafson til Dagens Næringsliv at han tror at lav­prisselskapene ikke vil ansette en eneste pilot på vanlig arbeidskontrakt i fremtiden.

Den europeiske flytrafikken har vært preget av flere streiker denne våren, blant annet i Lufthansa.

- Bekymret for framtidens pilotyrke

Pilot Flyskole holder til på Torp. På deres hjemmesider viser de til prognoser fra Boeing og Airbus som viser at det kommende behovet for nye piloter vil overstige 500 000 frem mot 2033, og man ser allerede en pilotmangel i USA og Asia.

Det er et bilde Iuell-Heitmann ikke kjenner igjen, som mener at mange pilotskoler utdanner piloter til et usikkert arbeidsmarked og mulig arbeidsledighet.

- Norsk Flygerforbund er svært bekymret for framtidens pilotyrke. Vi ser ikke at folk får seg jobb, sier Luell-Heitmann.

- Merkelig fremstilling

Leder Frode Granlund hos Pilot flyskole på Torp beskriver på sin side Luell-Heitmanns fremstilling som merkelig.

- Flytrafikken øker med seks prosent i året på verdensbasis. Vi hadde ikke gjort investeringene vi nylig har gjort om ikke vi hadde tro på at det fortsatt vil være behov for nye piloter, sier Granlund.

Pilot flyskole har nettopp bestilt syv nye fly til en verdi av 25 millioner kroner. Skolen har per dags dato 120 studenter og 30 ansatte, og er den eneste komersielle aktører innen sitt område i Norge.

Han ser heller ikke at bruken av bemanningsbyråer har en direkte negativ effekt på flysikkerheten.

- Nei, jeg ser ikke at det henger sammen med bruken av bemanningsselskaper, sier Granlund.

Samtidig ser han at en usikker ansettelse kan høyne terskelen for å si ifra om kritikkverdige forhold i frykt for å miste jobben.

- Det trengs en bevissthet rundt dette, men jeg tror ikke det nødvendigvis er eneste årsak bak slike tilfeller, sier Granlund.

Personlig tror han at det vil komme innskrenkninger på den lange arbeidstiden mange piloter er pålagt.

- Jeg tror det har blitt jobbet for mye, sier Granlund.

Han forteller at han kjenner til rapporten Norsk flygerforbund refererer til, men at han ikke har lest den.

Les også: Har bestilt syv nye fly

Kreves ingen formell utdannelse

Iuell-Heitmann forteller at det ikke kreves noen formell utdannelse for å starte på et utdanningsløp for å bli pilot via en pilotskole.

- Det kreves kun penger på bok og at man består medisinske tester og eksamen, sier Iuell-Heitmann.

Han viser også til at det er forskjeller i hvor nøye bakgrunnssjekk de forskjellige pilotskolene gjennomfører på søkerne, og mener at det må på plass bedre kontroll og systemer for å sjekke bakgrunnen til kommende piloter.

- Det er et spørsmål vi må reise, så er det opp til myndighetene å vurdere om det bør på plass et regelverk omkring hva slags mennesker som kan bli piloter, sier Iuell-Heitmann.

Han påpeker at et eventuelt regelverk må være på et felles europeisk nivå. Han mener at et slikt regelverk vil være av interesse for både passasjerer og piloter:

- Jeg stusser over at det ikke fins. Å ha et system som siler ut piloter gir passasjerene bedre sikkerhet. Samtidig er det i interesse for de som legger en million på bordet for å ta pilotutdannelse.

Bakgrunnssjekk og oppfølging av piloters fysiske og mentale helse fikk ny aktualitet med Germanwings-hendelsen, der andrepiloten Andreas Lubitz med vilje styrtet en Airbus A320 i de franske alper og tok med seg 149 andre i døden.

Oppfølging viktigst

Granlund mener at det er en ting å ha strenge startkrav, men at det er vel så viktig med god oppfølging.

Han viser til den flymedisinske undersøkelsen som den viktigste sjekken pilotene gjennomgår. Legeattesten skal fornyes hvert år.

- Men det er åpenbart rom for å diskutere om det skal være flere elementer i undersøkelsen, sier Granlund.

Artikkeltags