Gå til sidens hovedinnhold

Jotuns hemmelighet er markedsføring og tålmodighet

Slik vokste Jotun til et internasjonalt milliardkonsern

Artikkelen er over 6 år gammel

Jotun er Sandefjords mest globale selskap og Vestfolds største bedrift. Men hvordan har de klart å bli så store? Svaret ligger i selskapets historie.

Jotun er i dag på full fart mot 10.000 ansatte.

Hvert år åpner eller utvider selskapet produksjonen sin i ett eller flere av de 43 landene de er etablert i.

Sans for markedsføring og kulturell forståelse har vært blant årsakene til at Jotun har kommet så langt.

Som så mye annet i Sandefjord, begynte det hele med en ung mann som dro på hvalfangst.

– Etter å ha vært på hvalfangst i Sørishavet seks sesonger, forsto Odd Gleditsch viktigheten av at det trengtes god maling for å beskytte båtene mot uvær og rust, forteller Åsne Vittersø Kvamme ved Jotuns eget museum.

Derfor mønstret Gleditsch av båten, som ble ledet av faren hans, og åpnet fargehandel og skipsrekvisitabutikk i Kongens gate i Sandefjord sentrum.

LES FLERE SAKER FRA VESTVIKEN24.NO

Kjøpte konkursbo

Butikken åpnet i 1920, og gikk bra fra starten av.

Derfor tenkte Gleditsch at et smart trekk ville være å utvide virksomheten til å lage malingen selv.

På Gimle i Sandefjord hadde Jotun Kemiske Fabrikk nylig gått konkurs. Odd kjøpte hele virksomheten for en billig penge, og startet produksjon av skipsmaling.

Et smart trekk var å inngå avtale med byens hvalfangstbåter.

Dette sikret malingfabrikken inntekter fra første stund. I dag er hvalfangsten bare et minne i Sandefjord, men Jotun lever videre i beste velgående og er i dag byens største private bedrift.

LES OGSÅ: Vestfoldinger som har satt spor

Markedsføring og forskning

– Odd Gleditsch var en markedsføringsmann som visste å selge sine produkter. «Jotun kommer aldri til å bli store bare ved å konkurrere på pris», var en av grunntankene hans, forteller Vittersø Kvamme.

Så da selskapet skulle begynne med interiørlakk til gulv, bestemte Odd at et kilosspann skulle koste 5 kroner.

Lakken fikk til og med navnet Femkronerslakk, for å signalisere at dette var et kvalitetsprodukt.

På denne tiden kostet ellers en kilo lakk vanligvis 3,50 kroner.

I 1951 åpnet selskapet en ny og større fabrikk i Sandefjord. Samtidig ble hele toppetasjen i kontorbygget satt av til selskapets nye forskningsavdeling.

Det var høyst uvanlig blant norske bedrifter, og var sannsynligvis inspirert av hva store amerikanske selskaper gjorde på den tiden.

Det tok ikke lang tid før selskapet kunne høste resultater av forskningen. I 1953 lanserte selskapet en av sine største suksesser noensinne, nemlig Fenom interiørmaling.

LES OGSÅ: Rekordår for Jotun

Tilpasningsdyktig

Jotun har gjennom alle år vist en formidabel evne til å tilpasse seg markedets behov.

Bedriftskulturen har vært preget av at man skal ha respekt for og andre kulturer.

De har med andre ord vært tilpasningsdyktige uansett hvor i verden de har operert.

Fra tidlig av hadde selskapet solgt maling til skipsverft i Skandinavia og Nord-Europa, som var knyttet til norske rederier. De hadde også startet opp enkelte utekontorer, lagere og hadde fått agenter i andre land.

Men fram til 1960 hadde alt salg foregått i Norge.

Første gang Jotun etablerte en større organisasjon i et annet land, var i 1961 da de startet bygging av fabrikk og salgsapparat i Libya.

I dag kan vi stusse over hvorfor de valgte å satse i akkurat Libya.

Bakgrunnen for dette var at Jotun hadde fått anbefalt landet av Norges Eksportråd. Landet hadde nettopp funnet olje, hadde befolkning på størrelse med Norge og var i likhet med oss et kongedømme.

Det var forventet en betydelig utvikling i landet de kommende årene, og dette burde Jotun være med på, mente Eksportrådet.

Etter en litt trang fødsel det første året – agenten i landet viste seg å ha brukt opp hele budsjettet sitt på nye biler – opplevde de et gjennombrudd året etter.

Da oppdaget nemlig oljeindustrien i regionen at de kunne få kjøpt kvalitetsmaling i Libya.

Salget tok seg sakte men sikkert opp, og i 1966 gikk Libya-aktivitetene med overskudd.

Erfaringene i Libya la grunnlaget for nye utenlandssatsninger. I 1968 bygde de sin første fabrikk i Thailand. Da man gikk med overskudd i Thailand, beveget man seg videre til limproduksjon i Malaysia.

I 1971 slo de fire største norske malingprodusentene seg sammen og dannet Jotun-konsernet.

De fire var Alf Bjercke, Fleichers Kjemiske Fabrikker, De-No-Fa Lilleborg Fabrikker og Jotun.

Fusjonen sikret den norske malingsbransjen mot oppkjøp fra utlandet, og fokuset kunne rettes mot internasjonale markeder.

LES OGSÅ: E18 viktig for Jotun

Tålmodighet framfor korrupsjon

I dag er Jotun et av de norske selskapene som er representert i flest land. De har 68 selskaper i 43 land, 33 fabrikker i 20 land og er representert i over 90 land.

Satsingen har opp gjennom årene vært konsentrert til Midtøsten, Asia og Europa.

Et av de siste landene de har etablert seg i er Myanmar, som nå holder på å åpne seg for vestlig kapital.

Med tilstedeværelse i så mange land, er kulturell forståelse viktig. Derfor har Jotun bevisst satt sammen lederteam der personene har blandet kulturell bakgrunn.

Mange har lurt på hvordan Jotun har klart å få innpass i alle landene de opererer i, uten å ty til korrupsjon.

Selskapets forklaring er at det hele tiden har forholdt seg til norske regler.

Ofte har dette ført til at de har måttet vente lenge på tillatelser. Men Jotun har vært tålmodige slik at de kan sikre seg at alt det de gjør er transparent og etterprøvbart, på den måten får de alltid gjennomført det de ønsker til slutt.

Kommentarer til denne saken