Halvparten kaster bort sjansen til å hjelpe

Gulrøtter, løk, poteter, bananer, brokkoli, epler, druer, tomater, appelsiner og mye annet godt. Alt det fant Framtiden i våre hender da de sjekket søppelkonteinere utenfor dagligvarebutikker i mai.

Gulrøtter, løk, poteter, bananer, brokkoli, epler, druer, tomater, appelsiner og mye annet godt. Alt det fant Framtiden i våre hender da de sjekket søppelkonteinere utenfor dagligvarebutikker i mai. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Bare 48 av 100 undersøkte dagligvarebutikker donerer mat med kort holdbarhet til veldedige organisasjoner.

DEL

Det viser en ny undersøkelse, samme dag som klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) signerer en frivillig avtale mot matsvinn, sammen med andre departementer, matindustrien og flere interesseorganisasjoner.

Samtidig viser den nye undersøkelsen, som er gjennomført av Framtiden i våre hender (FIVH), at det er store forskjeller mellom dagligvarekjedene. Mens ni av ti undersøkte Kiwi-butikker gir bort mat til trengende, er det bare én av ti undersøkte Matkroken-butikker som gjør det samme, melder Dagsavisen.

LES FLERE SAKER FRA VESTVIKEN24.NO

– Trenger mer mat

Dette skjer samtidig som veldedige organisasjoner trenger mer mat til vanskeligstilte.

– Vi har spesielt behov for mer fisk, pålegg og ferskvarer, opplyser Christiano Aubert, daglig leder i Matsentralen Oslo.

Om lag 100 virksomheter henter mat hos ham for å distribuere den videre til hjemløse, rusmisbrukere, fattige barnefamilier, enslige minstepensjonister, psykisk syke og andre som trenger hjelp for å klare seg.

– Vi får mer mat enn noen gang fra leverandører og grossister, men fra butikker får vi betydelig mindre enn tidligere, forteller Aubert.

Dette skyldes ikke nødvendigvis at dagligvareforretningene har blitt flinkere til å redusere matsvinnet. I forbindelse med den nye FIVH-undersøkelsen ble sju søppelkonteinere utenfor butikker undersøkt. Der ble det blant annet funnet frukt, grønnsaker, brød, kjøtt og andre fullt ut spiselige matvarer.

LES OGSÅ: Nå skal roboter styre ferskvarene til din lokale matbutikk

– Trenger en lov

Fagsjef Håkon Lindahl i Framtiden i våre hender, trekker derfor følgende konklusjon:

Saken fortsetter under bildet.

Fagsjef Håkon Lindahl i Framtiden i våre hender sier vi trenger en matkastelov.

Fagsjef Håkon Lindahl i Framtiden i våre hender sier vi trenger en matkastelov. Foto:

– Vi trenger en matkastelov.

Også i september i fjor, foreslo FIVH overfor Dagsavisen, en lov som pålegger matprodusenter og dagligvarebutikker å gi bort mat de ikke får solgt, til veldedige formål.

Dagen etter varslet KrF at partiet ville fremme forslag om en slik lov. Forslaget blir nå utredet. Sju av ni partier på Stortinget har uttalt seg positivt til forslaget. Bare Høyre og Frp har i stedet tatt til orde for fortsatt frivillige ordninger for bransjen.

Både Kiwi og Coop, som står bak Matkroken-butikkene, forsikrer at de er opptatt av å hjelpe vanskeligstilte. Samtidig jobber begge kjedene hardt for å redusere matsvinnet også på andre måter.

LES OGSÅ: Slik sparer du tid og penger på mathandlingen

– Oppfordrer butikkene

– Vi oppfordrer alle butikkene våre til å gi bort overskuddsvarer med kort holdbarhet til veldedige organisasjoner, sier kommunikasjonssjef Kristine Aakvaag Arvin i Kiwi.

Hun forteller at Kiwi har samarbeidet med Kirkens Bymisjon om dette siden 2004. Samarbeidet innebærer nå mellom 200.000 og 300.000 måltider i året til trengende i Norge.

Andre tiltak for å få ned matsvinnet omfatter nedprising av matvarer med kort holdbarhet, brød som er en tredel mindre enn ordinære brød, automatisk varebestilling i alle 655 butikker for å redusere faren for feilbestillinger, og ingen kvantumsrabatter.

– Kan Kiwis matsvinn krympes ytterligere?

Vi oppfordrer alle butikkene våre til å gi bort overskuddsvarer med kort holdbarhet til veldedige organisasjoner.

Kristine Aakvaag Arvin, kommunikasjonssjef i Kiwi

– Om vi kan bli bedre? Ja, det kan vi, og det skal vi. Vi har satt oss som mål å redusere matkastingen i våre butikker med 25 prosent innen 2020, sammenlignet med 2015, og 50 prosent i 2025, svarer Arvin.

– Nullvisjon

Coop har en nullvisjon for matsvinn, forteller kommunikasjonssjef Lise Mette Kjellberg.

– Det tiltaket som virkelig har effekt for reduksjon av matsvinn er nedprising av varer som nærmer seg utløpsdato. Alt av brød og bakervarer som ikke blir solgt, blir returnert til Goman som sender det videre så det blir benyttet til dyrefor. Videre har vi inngått Norges største renovasjonsavtale med Norsk Gjenvinning. Den sikrer at ikke spisbar mat blir omgjort til biogass og biogjødsel, forteller hun.

– Når det gjelder donasjoner har vi i mange år hatt en avtale med Matsentralen i Oslo, der vi både donerer mat og bidrar med penger.

Også Coop i andre fylker og enkeltbutikker rundt om har tatt lignende initiativ, opplyser Kjellberg. (ANB)

Artikkeltags