– Bare positivt for bedriften med lærlinger

Læreplass: Frode Kroken og Hilde Karina Gjuv Ellefsrød hos EVRY Norge.

Læreplass: Frode Kroken og Hilde Karina Gjuv Ellefsrød hos EVRY Norge. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Det er rift om IKT-læreplassene, og Frode Kroken er imponert over lærlingene sine.

DEL

Jeg forstår ikke helt at det skal være mangel på IKT-læreplasser, sier Frode Kroken, avdelingsleder for kundeservice region sør i EVRY Norge.

Selskapet er landets største IT-leverandør.

LES FLERE SAKER FRA VESTVIKEN24.NO

– Første TAF-lærling

De siste fem årene har Kroken hatt ansvaret for bedriftens lærlinger i distriktet. Han mener at IT-bedriftene har alt å tjene på læreplasser.

– Det er bare positivt, men bedriften må tenke gjennom enkelte ting. Vi har nå vår første TAF-lærling, da er de 16 år, og kommer i praksis rett fra barnerommet, sier han.

TAF-lærlinger tar både fagbrev og studiekompetanse samtidig.

For Kroken er bedriftens samfunnsansvar en sterk motivasjon.

– At vi gjør en god gjerning overfor lærlingen er viktig for meg.

I starten var han likevel skeptisk til ordningen.

– Vi har en travel hverdag. Mange tenker nok «dette har vi ikke tid til».

Han ble overbevist fra dag én.

– Alt var godt tilrettelagt og støtteapparatet rundt fungerer veldig fint.

LES OGSÅ: Drømmelærlingen er en staut kar oppvokst på gård

Har to lærlinger

I bedriftens Tønsberg-avdeling er det for tiden to lærlinger i IKT og service-fag. Aleksander Nilsson (18) og Robin Skarsteen (18).

TAF-lærling Aleksander kom inn som 16-åring.

– Det har gått fint, og jeg har lært mye. Det er bra miljø her, sier han.

Robin er IKT-lærling på yrkesfaglig utdanning.

– Jeg er to år ute i lære, og det var veldig viktig å få læreplass. Hvis ikke vet jeg ikke helt hva jeg skulle gjort de neste to årene, sier han.

Yrkeskompetanse satte Evry i kontakt med Robin.

– Jeg angrer ikke et sekund på at det ble Evry, jeg har det veldig bra her.

– Vi valgte Robin etter intervju og ut fra flere kandidater, mens på Aleksander fikk vi forhåndsinfo fra skolen, opplyser Kroken.

– Skolen må være ryddig

Han understreker viktigheten av at skolen opptrer ryddig.

– Da jeg sa at jeg var interessert, kom det vitnemål og informasjon om hver enkelt lærling.

– Var det skummelt å komme inn i en voksen bedrift som 16-åring?

– Det var annerledes enn skolen, men jeg ble tatt godt imot, sier Aleksander.

Bare positiv gevinst

Som fagansvarlig bruker Kroken opplæringsbøkene, for å følge opp læreplanmål.

– Jeg sjekker hva de skal gjennom. Lærlingen fører logg, og jeg verifiserer at alt er gjort.

– Hva er utfordringene?

– Tar man høyde for at det er snakk om ungdommer, ser jeg bare en positiv gevinst for oss.

LES OGSÅ: Nå blir det enklere å finne lærlinger til din bedrift

Intervjufasen i forkant gir en pekepinn på om ting vil fungere.

– Jeg er ikke interessert i å drive voksenopplæring. Vi forventer at de kommer på jobb klokka åtte og jobber til fire. Du spiller ikke dataspill på jobb. De får enkle føringer.

Alle tar ansvar

– Vi tar vårt ansvar, så forventer jeg at lærlingen tar sitt og at skolen følger opp. Jeg opplever aldri at ting er ugreit, sier Kroken.

– Får de jobb her etter læretida?

– Det er ikke uvanlig. Har vi behov og stillinger, kan det bli ansettelse.

Kroken imponeres stadig over lærlingenes evne til å takle en voksen arbeidsplass.

– Jeg må minne meg selv på at de er lærlinger. De lærer så fort, at de lett kommer opp på et nivå hvor de er operative ressurser. Både Aleksander og Robin er ekstremt flinke.

Han råder bedrifter til å legge seg i selen i starten.

LES OGSÅ: Ken Olav (18) hadde planene klare allerede på ungdomsskolen

– Våre lærlinger tømmer ikke søpla og koker kaffe. De får opplæring, kurs, medarbeidersamtale og inkluderes sosialt. Legger du ned samme innsats som med andre nyansatte, da er mye av greia gjort.

Artikkeltags