Marie ble landets første kvinnelige lege. «Abnormt», mente noen.

KIRURGI: Spångberg jobbet en periode som assistent ved professor Hagbarth Strøms kirurgiske privatklinikk. Her underviser Strøm en gruppe studenter; kvinnene er i klart mindretall. Foto: Rude & Hilfling/Oslo Museum


  FOTO:  /

KIRURGI: Spångberg jobbet en periode som assistent ved professor Hagbarth Strøms kirurgiske privatklinikk. Her underviser Strøm en gruppe studenter; kvinnene er i klart mindretall. Foto: Rude & Hilfling/Oslo Museum FOTO: / Foto:

Av

I 1893 ble Marie Spångberg landets første kvinnelige lege. «Abnormt», mente noen. Andre var begeistret over utviklingen.

DEL

– Da Marie Spångberg fullførte embetseksamen i medisin, ble hun behørig feiret av både Kvinnesaksforeningen og Kvinnestemmerettsforeningen.

Men i sentrale medisinske kilder finner vi ingen spor etter denne begivenheten, forteller professor i medisinsk historie ved Universitetet i Bergen, Aina Schiøtz. Hun er en av få som har skrevet om pioneren.

– Første gang jeg skrev om henne var i 1992, da Tidsskrift for Den norske legeforening ønsket en artikkel i forbindelse med at det året etter var hundre år siden hun ble uteksaminert. Men det var vanskelig å finne kilder om henne, hun nevnes knapt i bøker om medisinens historie i Norge, forteller Schiøtz. Hun er aktuell med boka «Viljen til liv. Medisin- og helsehistorie frå antikken til vår tid». Der har Spångberg fått sin velfortjente plass.

Bildeserie

Norges første kvinnelige lege

TO BARRIERER: Håndverkerdatteren Marie Spångberg måtte bryte både kjønnsbarrieren og den sosiale barrieren for å bli landets første kvinnelige lege. Foto: Privat


  FOTO:  /

– Hun brøt kjønnsbarrieren, noe som var eksepsjonelt. I tillegg brøt hun også andre barrierer, forteller hun.

Datter av håndverkerenke

Den andre barrieren Spångberg brøt, var den sosiale.

– De fleste som ble akademikere den gangen, var embetsmann- og borgerskapssønner, mens hun kom fra en håndverkerfamilie, forteller Schiøtz. Spångberg ble født i Christiania, og vokste opp med moren og fem eldre brødre. Faren var urmaker av yrke, men døde før Spångberg rakk å fylle ett år. Moren livnærte seg som frisør.

Spångberg ville imidlertid ha utdanning, og tok guvernanteeksamen som nittenåring med utmerkede resultater. Deretter tok hun examen artium som privatist i 1886, før hun søkte opptak på medisinstudiet ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania i 1887.

Hvordan Spångberg med sin sosiale bakgrunn kom på ideen om å studere medisin, vet man ikke. Men inspirasjonen kan ha kommet fra brødrene hennes i USA. Hele fire av de fem hadde emigrert til statene, der de fikk sin første kvinnelige lege allerede i 1849. Det er sannsynlig at brødrene også hjalp til med å finansiere søsterens studier.

Mot kvinnens natur

Selv med brødrenes økonomiske hjelp ville det bare få år tidligere vært umulig for Spångberg å ta en universitetsutdannelse. Først i 1882 fikk kvinner adgang til å ta examen artium. To år senere vedtok Stortinget loven som ga kvinner rett til å studere og ta eksamen ved alle fakulteter ved universitetet.

Det skjedde ikke uten motstand, ikke minst fra Det medisinske fakultetet. Allerede i 1881 hadde stortingsmannen Livius Smitt fremmet et forslag om å gi kvinner adgang til å bli leger og farmasøyter, og fakultetet ble bedt om å uttale seg om saken.

Fakultetets uttalelse er senere blitt stående som ett av tidens klareste uttrykk for synet på kvinnens plass og intellektuelle evner: « ... regelen er vel den, at kvinder, der komme ind paa disse aandslivets felter, der ligesom af naturen ikke ere anviste dem, taber deres kvindelighet, at deres intelligens udvikles paa bekostning af deres gemytsliv, saa at man ofte faar det indtryk, at der ved kvinder af denne art er noget abnormt, der ikke tillader nogen tvivl om, at kvinden her er utenfor sit naturlige felt», skrev fakultetet.

Fakultetet ble ikke hørt, og i 1893 fullførte Spångberg medisinstudiene. Dermed ble hun den tredje kvinnen i Norge med embetseksamen, etter juristen Maren Cathrine Dahl og realisten Marie Geelmuyden.

Nektet kandidattjeneste

Den motstanden Spångberg møtte som kvinne, var imidlertid ikke over med endt utdannelse. Kvinnelige leger slapp ikke til ved norske sykehus før et godt stykke inn på 1900-tallet.

– Spångberg ønsket å spesialisere seg i fødselshjelp og kvinnesykdommer, men ble nektet kandidattjeneste i Norge. I stedet dro hun til Tyskland, hvor hun ble godt mottatt, forteller Schiøtz.

I 1895–97 var Marie Spångberg assistent ved professor Hagbarth Strøms kirurgiske privatklinikk, og hadde også sin egen legepraksis. I 1896 ble hun ansatt ved den veneriske avdeling for kvinner ved Kristiania sundhetskommission, og i 1897 ble hun fast sakkyndig i rettsmedisinske spørsmål.

Spångberg var den første som introduserte salvarsanbehandling til gravide kvinner med syfilis, og hun publiserte en artikkel om dette både på norsk og tysk. Utover dette bemerket hun seg ikke vitenskapelig. Karrieren ble dessuten tidlig begrenset av ekteskap og barnefødsler. I 1897 giftet hun seg med øyelegen og vitenskapsmannen Søren Holth, og i løpet av seks år fikk de fem døtre. To av dem døde i ettårsalderen. På grunn av barna og egne helseproblemer måtte Spångberg Holth slutte med sin private legepraksis, men fortsatte i sunnhetskommisjonen fram til 1920.

Mange etterfølgere

Marie Spångberg Holth døde på sin 77-årsdag, 23. november 1942. Selv om hun aldri ble noe stort navn innen medisinsk vitenskap og praksis, var hun en foregangskvinne for de mange kvinnelige legene som fulgte etter henne. I perioden 1893–1914 ble det uteksaminert 43 kvinner fra Det medisinske fakultet, noe som var flere enn ved noe annet fakultet. Et stort flertall av dem praktiserte dessuten sitt yrke etter endt utdannelse, i motsetning til mange andre kvinnelige akademikere. Kvinner fikk først adgang til offentlige embeter i 1912, men kvinnelige leger hadde den fordelen at de kunne arbeide i privat praksis.

I dag har kjønnsbalansen snudd: Ifølge Dagens Medisin var kvinneandelen blant dem som ble tatt opp til medisinstudiet i 2016 hele 71 prosent.

Marie Spångbergs navn lever videre gjennom Marie Spångberg-prisen. Prisen har hvert år siden 1993 blitt tildelt den kvinnelige legen som etter juryens mening har skrevet årets mest verdifulle vitenskapelige originalartikkel.

(Kilder: «Å studere medisin – til skade for kvinnens helbred» av Aina Schiøtz i Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 24/2003, Norsk biografisk leksikon, «Fra legkvinne til lege» av Rannveig Nordhagen i «Kvinner på universitetet i 100 år»).

Marie Spångberg Holth

* Født 23. november 1865 i Christiania.

* Ble i 1893 den første kvinnen som avla medisinsk embetseksamen i Norge.

* Spesialiserte seg i fødselshjelp og kvinnesykdommer. Arbeidet blant annet i privat praksis, ved den veneriske avdeling for kvinner ved Kristiania sundhetskommission og som rettsmedisinsk sakkyndig.

* Giftet seg i 1897 med øyelegen Søren Holth, og fikk seks barn.

* Død 23. november 1942 i Aker.

Artikkeltags