Gå til sidens hovedinnhold

Når du betaler svart kan pengene gå til terror og våpenhandel

Artikkelen er over 5 år gammel

Kjøp av svarte tjenester finansierer organisert kriminalitet som terrorvirksomhet, våpenhandel og menneskesmugling. Det er ingen grunn til å tro at det ikke er tilfellet i Vestfold også, ifølge politiet.

Det kan kanskje synes uskyldig og som en liten dråpe i havet å betale noen hundrelapper under bordet for en liten vaske- eller malerjobb.

Men hva om dette er en av mange dråper som utgjør et hav av svarte penger som finansierer grov kriminalitet langt utenfor landets grenser?

Penger som i mange tilfeller går veien gjennom tilsynelatende lovlige virksomheter.

Les også: Slik skal de kriminelle holdes unna offentlige prosjekter

LES FLERE SAKER PÅ VESTVIKEN24.NO

Organisert kriminalitet

I fjor sommer fortalte leder av kriminalseksjonen ved politiet i Vestfold Kjell Johan Abrahamsen om hvordan svart arbeid og annen arbeidsmarkedskriminalitet ofte er koblet til østeuropeiske kriminelle grupper og narkotikakriminalitet.

Daværende politimester Rune Bård Johansen advarte om fare for mafialignende tilstander i byggenæringen i Vestfold.

Det var noe av bakgrunnen for at A-krim Vestfold ble etablert, et prosjekt som skal legge til rette for at de ulike involverte etatene og næringslivet i Vestfold skal kunne samarbeide tett om å avdekke arbeidslivskriminalitet.

Politimester Christine Fossen viser til at det foreløpig er for tidlig for å kunne vise til konkrete resultater av prosjektet, men at samarbeidet er godt i gang, og har gitt de forskjellige partene forståelse for hverandres utfordringer og muligheter.

Fossen påpeker at det imidlertid kreves mer enn et slikt samarbeid for å få bukt med denne kriminaliteten.

 

– Merkelig holdning hos folket

Både Fossen og Jan Stapnes, som er leder for økoteamet i Vestfold politidistrikt, påpeker at det kreves en holdningsendring og en økt bevissthet hos kjøpere av svarte tjenester om hva en del av pengene som betales finansierer.

– Mange har en merkelig holdning, og mener at det ikke er så farlig med svart arbeid. Inntektene fra det organiserte svarte arbeidet går til finansiering av terror, narkotika, våpenhandel og menneskesmugling. Ting vi tar sterk avstand fra. Det er en inkonsekvens i borgernes holdninger, sier Stapnes.

Fossen påpeker viktigheten av at en holdningsendring også må overføres til praksis:

– Det er viktig å se nettverket bak det svarte arbeidet, og at hun som vasker eller maler ikke nødvendigvis beholder det som betales. Vi må få vekk den svarte virksomheten for at de seriøse skal overleve i markedet.

Les også: Slik jobber kommunene mot korrupsjon i Vestfold

(Saken fortsetter under faktaboksen)

Arbeidslivskriminalitet og organisert kriminalitet

  • Antall saker knyttet til ulovlig arbeid og bruk av ulovlig arbeidskraft er mer enn tredoblet siden 2008. De mest utsatte næringene er bygg og anlegg, renhold og renovasjon, transport, restaurant og hotell, mat og industri. Det har også vært en økning i antall enkeltpersonsforetak der innehaver er utenlandsk statsborger.
  • I mange tilfeller er foretakene basert på et falskt dokument. Foretakene utgir seg for å være legitime virksomheter, men er i realiteten skalkeskjul for annet arbeid og for personer uten arbeidstillatelse.

Kripos-rapport: Den organiserte kriminaliteten i Norge – Trender og utfordringer 2013-2014

  • Arbeidslivskriminalitet er:
    Handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen.
  • I mange tilfeller dreier det seg om kriminalitet i arbeidsforhold, som for eksempel alvorlige brudd på arbeidstidsbestemmelser og andre lønns- og arbeidsvilkår, arbeid uten arbeidstillatelse og manglende bokføring av inntekter. Erfaring viser at det også forekommer grov kriminalitet under dekke av å drive virksomhet, for eksempel gjennom fiktiv fakturering og hvitvasking av inntekter.

Kilde: Arbeids- og sosialdepartementet: Strategi mot arbeidslivskriminalitet. Publisert Januar 2015.

  • Det anslås at skyggeøkonomien i Norge i 2013 tilsvarte 14 prosent av BNP, eller 445 milliarder kroner (57 milliarder Euro). Norge hadde med det den sjette største skyggeøkonomien i Vest-Europa målt i nominell verdi. Ser man på Europa som helhet hadde Norge ni land foran seg. EU-landene, pluss Norge, Sveits og Tyrkia er med i beregningen.

Kilde: The Shadow Economy in Europe, 2013. A. T. Kearney, Visa og professor Friedrich Schneider

Svarte penger i lovlige virksomheter

Da Vidar Brein-Karlsen besøkte konferansen Arbeidslivskriminalitet i byggebransjen på Bakkenteigen i forrige uke, viste han til at det i stadig større grad enn før opprettes lovlige virksomheter som skal kamuflere arbeidslivskriminalitet.

Virksomheter der penger fra svart arbeid og annen kriminalitet hvitvaskes.

Stapnes tror ikke dette er en utvikling som Vestfold står utenfor:

– Det er ingen grunn til å tro at Vestfold skiller seg ut på dette.

Denne praksisen, kombinert med at det ofte er involvert utenlandske aktører med nettverk i deres hjemland, gjør det vanskelig å følge pengene, samt avsløre hvor kriminaliteten finner sted.

 

– Dette er store utfordringer fordi det er flinke folk som vet hvordan man snor seg for å tjene penger på kriminalitet, og få det til å se lovlig ut. Det er særdeles utfordrende. Nøkkelen er samarbeid mellom etatene, sier statssekretær Brein-Karlsen.

Han viser til at et stort privat marked i Vestfold og store prosjekter både offentlig og privat, samt fylkets sentrale beliggenhet, gir gode muligheter for useriøse til å oppnå profitt.

– En dårlig kombinasjon

Under konferansen på Bakkenteigen fortalte Tor Kristian Gulbrandsen fra Skattedirektoratet at de har et stort fokus på utenlandske arbeidstakere og enkeltmannsforetak:

– Det er viktig å avdekke hvordan rekrutteringen inn til byggenæringen foregår. Det må også kartlegges i utlandet. Det er ofte veldig organisert. Høy profitt, lav oppdagelse og lave sanksjoner er en dårlig kombinasjon.

Samtidig påpekte også han at det må jobbes på flere fronter:

– Vi kan ta ut noen av bakmennene, men det venter alltid rekrutter som er enda flinkere enn dem som blir tatt ut. Derfor må mulighetsrommet også begrenses. Det er helt avgjørende, sier Tor Kristian Gulbrandsen fra Skattedirektoratet.

Også han trekker fram behovet for et tett samarbeid med de seriøse aktørene og en holdningsendring hos kjøperne av svarte tjenester som viktig for å begrense bakmennenes handlingsrom.