– Næringslivet har mye å lære av idretten

FORLATER POLITIET: Etter 16 år i politiet begynner Per Eftang som rådgiver i Abax i april.

FORLATER POLITIET: Etter 16 år i politiet begynner Per Eftang som rådgiver i Abax i april. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Å kunne innrømme feil, men også aksept for å kunne gjøre feil, er viktig for både personlig og organisatorisk utvikling. I det er også tillit og kommunikasjon viktige nøkler.

DEL

Det mener Per Eftang.

Politimannen fra Sandefjord har vært motivator og mental trener for en rekke idrettsstjerner, der i blant skøyteløperne Håvard og Hege Bøkko, den svenske ishockey-spilleren Mathias Tjärnqvist og rallycrossfører Alexander Hvaal, som var en del av Petter Solbergs VM-team inntil en konflikt i fjor, som endte med brudd.

– Bedrifter og næringsliv har mye å lære av metodikken i toppidrett, sier han.

Det han først og fremst sikter til da er ønsket om å finne feil.

– I idretten analyseres enhver prestasjon i etterkant for å finne feil og ting som må forbedres. I næringslivet synes det at man mange ganger frykter for å gjøre feil, sier Eftang.

Les også: - Det kreves en ny type ledere

LES FLERE SAKER PÅ VESTVIKEN24.NO

«Den vanskelige samtalen»

Eftang har nylig gitt ut en håndbok om ledelse og bedriftskultur. Navnet på boka er enkelt og greit «Håndboka». Boka er kun tilgjengelig digitalt som app.

– Det skal være et verktøy som er lett tilgjengelig. Du trenger ikke denne kunnskapen hjemme i bokhylla, men med deg i arbeidssituasjonen, forklarer Eftang om tanken bak å droppe den tradisjonelle bokformen.

Et av kapitlene i boka omhandler det som ofte kalles «den vanskelige samtalen», som handler om å ta tak i utfordringer og konflikter en organisasjon opplever med ansatte.

– Det er et tilbakevendende tema i næringslivet. Jeg har valgt å omdøpe den til «den nødvendige samtalen». Vanskelig er et negativt ord, og det knyttes så mye forventede følelser til det at man ofte lar være å ta samtalen, sier Eftang, og påpeker at konfliktnivået bare vil øke om man unnlater å ta samtalen.

Samtidig viser han til at ved å se på det som en nødvendig samtale kan det også tilføre den noe positivt.

– Tilbakemeldinger skal være forankret i den gode vilje og skal forbedre. Tar man ting med en gang bygges det tillit, trygghet og god kommunikasjon. Kjernen i lederskap er kommunikasjon, sier Eftang.

Utvikling gir effektivitet

For å skape en bedriftskultur der det er mulighet for å prøve og feile, er nettopp tillit og god kommunikasjon essensielt, mener Eftang.

– Hvis du ikke føler trygghet i arbeidsgruppa vil man beskytte seg selv. For å øke effektiviteten må medlemmene i gruppa utvikle seg, sier Eftang.

Han viser til at mulighetene til å utvikle seg blir dårlig om det ikke er rom for å være uenige og gjøre feil.

– Det handler om tillit mellom ledere og ansatte. Tillit er fundamentet for muligheten til å prøve og feile, sier Eftang.

Om det fundamentet er på plass vil det i neste omgang være en spire til kreativitet som kan skape nye muligheter for bedriftene, mener Eftang.

Les også: - Vi har full tillit hos ledelsen

Må konkurrere på kreativitet

Thor Einar Krogh og Gunnar Bækkevold har nylig etablert selskapet Konsonant.

For dem er kreativitet et nøkkelord.

Med Konsonant ønsker de å inspirere til og skape kreativitet på arbeidsplassen gjennom en kombinasjon av foredrag og øvelser.

Bækkevold er utdannet journalist og regisør, og har jobbet med markedsføring, kommunikasjon og visuell produksjon hos diverse selskap. Krogh har på sin side holdt bedriftsforedrag i en årrekke, samt jobbet med endringsledelse.

– De ekstra kreative er ekstra sårbare for arbeidsmiljøet. Hvis arbeidet blir for detaljertstyrt dreper det mye av lysten og kreativiteten, sier de to.

De mener at kreativitet og nye ideer er spesielt betydningsfullt for norske bedrifter.

– Vi har blant annet et høyt kostnadsnivå i Norge, og må konkurrere på nye ideer og innovasjon. Vi er avhengig av det for å finne nye nisjer, sier Bækkevold.

De viser til at det trengs mange ideer for å finne den ene gode.

Fem tips

En slik idémyldring kan imidlertid kanskje vekke bekymringen for den daglige effektiviteten og produktiviteten.

– Man må ha et lengre perspektiv for å skape det neste produktet. Det er viktig å sette av tid og prioritere kreativitet, sier Krogh.

Til slutt har de også fem tips til hvordan det kan legges til rette for en kreativ bedriftskultur:

  • Bryte de vanlige mønstrene og rutinene
  • Stille samme spørsmål flere ganger for å komme til bunns i problemstillingen
  • Sette av tid for å prioritere kreativitet
  • Opprette innovasjonsgrupper på tvers av organisasjonen
  • Belønne kreativitet ved å høre de som kommer med nye ideer

Det siste punktet er også Eftang opptatt av, som viser til at det er viktig at den formelle rangstigen i en bedrift ikke blir en begrensning for hvilke ideer som blir hørt:

– Formell verdi kan gjøre at tilbakemeldinger fra bunn ikke når opp til ledelsen, fordi tilbakemelding på sak ofte blir knyttet til relasjon. De gode bedriftene hører på tilbakemeldinger fra alle nivåer i organisasjonen.

Artikkeltags