Nesten halvparten av ledere under 35 år vurderer å skifte jobb

Therese B. Nakim (til venstre), Tom Christiansen, Ragne Odberg Myrsve, Kari Andreassen, Camilla Østerud-Sørensen, Ann-Kristin Irgens og Fredrik Sperre hos Proffice i Tønsberg.

Therese B. Nakim (til venstre), Tom Christiansen, Ragne Odberg Myrsve, Kari Andreassen, Camilla Østerud-Sørensen, Ann-Kristin Irgens og Fredrik Sperre hos Proffice i Tønsberg. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Rundt halvparten av ledere og ansatte under 35 år har vurdert å skifte jobb i løpet av 2015. En usikker nåværende stilling er av årsakene.

DEL

– Som arbeidssøker er det viktig å tenke muligheter for seg selv heller enn å se problemene.

Det sier salgssjef hos Proffice i Vestfold og Telemark Ragne Odberg Myrsve.

I en fersk rapport utarbeidet av Respons Analyse AS på oppdrag fra Proffice kommer det fram at utfordringene i oljebransjen og verdensøkonomien gjør at mange unge ansatte og ledere ser stillingen sin som usikker.

Les også: Slik unngår du å havne nederst i søknadsbunken

Les også: Flere arbeidsledige menn og permitterte i Vestfold

LES FLERE SAKER PÅ VESTVIKEN24.NO

En av fire mener stillingen er usikker

Undersøkelsen, som bærer navnet PAMA (Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse), baserer seg på svar fra 1.001 ledere, samt 1.103 arbeidstakere uten lederstilling.

46 prosent av lederne og ansatte som er med i undersøkelsen sier at de har vurdert et jobbskifte i løpet av 2015. En av fire mener at deres stilling har blitt mer usikker, og en av fem oppgir dette som grunn til at de har sett seg om etter ny stilling.

Proffice er i kontakt med jobbsøkere både gjennom omstillingsprogrammer bestilt av bedrifter, og personer som registrerer seg med CV hos selskapet.

De opplever at mange av dem som er arbeidsledige eller ser seg om etter et jobbskifte blir påvirket av de mange negative nyhetene i nyhetsmediene rundt norsk økonomi og arbeidsmarked.

PAMA - Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse

46 prosent av ledere og ansatte uten lederstilling har vurdert jobbskifte i løpet av 2015. En av fire mener stillingen deres har blitt mer usikker. En av fem oppgir dette som grunn til at de har sett etter ny jobb.

Synet på fremtiden i norsk økonomi er mest negativt innen oljebransjen: 74 prosent av lederne innen olje og gass mener deres bedrift vil slite hvis det ikke kommer en bedring i økonomien. 17 prosent innen undervisning og kunnskapsformidling mener det samme.

40 prosent av de spurte tror det kommer et boligkrakk i Norge innen to år. 55 prosent av lederne innen olje og gass tror et boligkrakk kommer.

Hvis du mister jobben, hva er du villig til å gjøre for å få en ny jobb? Ansatt/Leder

Bytte yrke/bransje: 66 prosent/67 prosent.

Gå ned i lønn: 31 prosent/40 prosent.

Omskolere meg: 36 prosent/32 prosent.

Starte for meg selv: 18 prosent/28 prosent.

Flytte til et annet sted i landet: 18 prosent/20 prosent.

Jobbe gratis i en periode: 6 prosent/7 prosent.

Annet: 7 prosent/4 prosent.

Ikke villig til å gjøre annet enn å søke tilsvarende jobb her jeg bor: 12 prosent/9 prosent.

Finnes det ansatte i din bedrift dere fint hadde klart dere uten?

Ja: Bedrifter med 1 til 10 ansatte: 33 prosent. Bedrifter med 11 til 50 ansatte: 59 prosent. Bedrifter med 51 til 250 ansatte: 76 prosent. Bedrifter med mer enn 250 ansatte: 82 prosent.

Har din bedrift sagt opp ansatte i løpet av 2015?

Ja: Bedrifter med 1 til 10 ansatte: 9 prosent. Bedrifter med 11 til 50 ansatte: 18 prosent. Bedrifter med 51 til 250 ansatte: 24 prosent. Bedrifter med over 250 ansatte: 37 prosent.

PAMA kommer ut to ganger i året. 1.001 ledere og 1.103 ansatte uten lederstilling har besvart undersøkelsen.

Kilde: PAMA, Respons Analyse AS

– I et omstillingsprogram hjelper vi kandidaten til å se nye muligheter for seg selv og sin kompetanse. Det fins mange stillinger som blir besatt. Det formidles også mange stillinger i det skjulte arbeidsmarkedet. For å ta del i dette jobbformidlingsmarkedet er det viktig å bruke eget og bemanningsselskapenes kontaktnett. Det må jobbes strategisk mot bedrifter og stillinger man kan være interessert i, sier Odberg Myrsve.

Når bemanningsselskapet er engasjert av en bedrift i forbindelse med nedbemanningsprosess, følges arbeidstakerne opp med ukentlige personlige møter i et individuelt tilpasset program . Blant individuelle jobbsøkere som registrerer seg plukker dem ut kandidater til intervju som matcher de kvalifikasjonene som deres kunder er ute etter.

Les også: – Ekstra bra at arbeidsgiverne mobiliserer nå

Omstilling

Ett av spørsmålene i undersøkelsen er: Hvis du mister jobben, hva er du villig til å gjøre for å få en ny jobb? Rundt to tredeler av både ansatte og ledere svarer at de er villige til å bytte yrke eller bransje.

Odberg Myrsve viser til at det stilles krav til god selvinnsikt og refleksjon over egen kompetanse i en jobbsøkerprosess, og at man må være flink til å formidle nytteverdien man har som arbeidstaker for en potensiell ny arbeidsgiver. Ikke minst når det gjelder bytte av bransje.

– Vi jobber mye med å få jobbsøkere til å reflektere over egen kompetanse og personlig egenskaper, og ruste folk til å bli dyktige jobbsøkere. Det er lett å kjøre seg inn i ett spor. Det svirrer mange tanker rundt når man er jobbsøker. Det er alltid lurt å ta en refleksjonsrunde om kompetansen man har også kan overføres til andre yrker, sier Odberg Myrsve.

På det nevnte spørsmålet ovenfor svarer 18 prosent av ansatte og 20 prosent av lederne at de er villige til å flytte til et annet sted i landet for å få seg ny jobb. Til sammenligning svarer 31 prosent av ansatte og 40 prosent av lederne at de er villige til å gå ned i lønn.

– Kanskje vil et trangere arbeidsmarked gjøre noe med vårt perspektiv på dette. Er det praktisk mulig å øke det geografiske nedslagsfeltet for jobbsøk, så vil antall stillinger øke. Bedriftene er ofte villige til å vurdere fleksible løsninger for en dyktig arbeidstaker, slik at man lettere får hverdagen til å fungere, sier Odberg Myrsve.

Les også: Vil ha lenger permitteringstid for å unngå oppsigelser

Ulik vilje til mobilitet

Fylkesdirektør for Nav Vestfold og Telemark Terje Tønnessen påpeker at personer som mottar dagpenger fra Nav er lovpålagt å ta jobb andre steder i landet om dem blir tilbudt dette. Han påpeker at geografisk mobilitet er viktig både for den norske økonomien og for den enkelte.

– Vi oppfordrer til geografisk mobilitet. Om man går ledig lenge vil den enkeltes kompetanse bli redusert, sier Tønnessen.

Han viser også til at viljen til å flytte på seg varierer mellom ulike bransjer.

– Det er veldig forskjellig. Arbeidstakere innen industri og bygg og anlegg er vant til å forflytte seg, og er i større grad enn andre innstilt på å flytte på seg. Andre som ikke er vant til dette, for eksempel innen offentlig sektor, har mindre vilje for dette, sier Tønnessen. 

Han ser at det ikke er enkelt for alle, for eksempel barnefamilier, å skulle flytte på seg.

– Det er ikke en enkel situasjon, men det er heller ikke enkelt å gå ledig. Det lønner seg å holde seg i jobb mens man venter på noe i nærheten. Det er også mange arbeidsgivere som legger til rette, og mange er for eksempel ukependlere, sier Tønnessen.

Han viser til at også den yrkesmessige mobiliteten er viktig:

– I situasjonen norsk økonomi er inne i nå, blir det viktig. Sektorer med smale områder må tenke bredere, og det er behov for at både arbeidstaker og arbeidsgiver tenker utradisjonelt.

VIKTIG MED MOBILITET: Fylkesdirektør for Nav i Vestfold og Telemark viser til at yrkesmessig og geografisk mobilitet er viktig for både norsk økonomi som helhet og den enkeltes situasjon.

VIKTIG MED MOBILITET: Fylkesdirektør for Nav i Vestfold og Telemark viser til at yrkesmessig og geografisk mobilitet er viktig for både norsk økonomi som helhet og den enkeltes situasjon. Foto:

– Viktig med ryddighet under nedbemanning

I undersøkelsen svarer også to av tre av de spurte lederne at de har ansatte som bedriften fint vil klare seg uten. En av fire sier at bedriften deres har vært nødt til å si opp ansatte i løpet av 2015.

Odberg Myrsve påpeker at det er viktig at oppsigelsesprosessene går ryddig for seg. Både for å lette belastningen for dem som rammes, og for bedriftens egen del:

– Nedbemanning er utfordrende for ledere, ansatte som blir igjen i bedriften og de ansatte som rammes. Ledelsen må se og snakke med dem det gjelder det, og sørge for å holde en så god og åpen dialog som mulig. Samtidig er det viktig å skape god forståelse for hvorfor tiltakene settes inn.

I tillegg viser hun til at bedriftene vil tjene på ryddige prosesser i framtiden gjennom rykte og renommé.

– Når du mister jobber prater du med mange. Og plutselig kan en person som har mistet jobben et sted dukke opp i en sentral posisjon hos en av dine kunder i framtiden, sier Odberg Myrsve.

Hun viser til at dette også kommer bedriftene til gode når nye oppgangstider kommer:

– Vi vet at arbeidsmarkedet er dynamisk. I oppgangstider kniver bedriftene om den beste arbeidskraften. Bedrifter som har et godt renommé på å ivareta ansatte er attraktive og har et konkurransefortrinn.

Artikkeltags