Gå til sidens hovedinnhold

Hjelp, vi mister jobben!

Artikkelen er over 5 år gammel

Teknologi som vil endre våre liv dramatisk, er ifølge fremtidsforskerne rett rundt hjørnet. Og veldig, veldig mange arbeidsoppgaver vil forsvinne.

World Economic Forum (WEF) spår i en rapport, utgitt tidligere i år, et enormt bortfall av jobber innen transport, produksjon og industri, byggenæring, kontor og administrasjon, installasjon og vedlikehold i løpet av de nærmeste årene.

Industriell revolusjon - igjen

Enten du er maskinoperatør, sjåfør, sekretær, jurist eller lege, kan mange av arbeidsoppgavene og følgelig mange av jobbene bli overflødige nå som kunstig intelligens (AI) og automatisering smelter sammen og skaper det forskerne kaller den fjerde industrielle revolusjonen.

 

– Man skal riktig nok være forsiktig med å være altfor påståelig om fremtiden. Teknologi som spås å være rett rundt hjørnet, kan drøye, mens det som i dag virker som ren science fiction, plutselig blir en realitet over natta. Men det synes nokså overveiende sannsynlig at økt automatisering og kunstig intelligens vil ha enorm innvirkning på yrkeslivet i nærliggende fremtid, mener Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT-Norge.

Halvparten borte

Dersom prognosene til blant andre WEF stemmer, vil opptil 50 prosent av dagens jobber forsvinne i løpet av de neste 20 årene. Ifølge Stiftelsen för strategisk forskning (SST) i Sverige kan opptil 65 prosent av dagens førskolebarn få jobber som ennå ikke eksisterer. Tidligere teknologiomveltninger – som den første industrielle revolusjonen – innebar prosesser som varte over mange tiår. I dag sies det at utviklingen innen teknologi fra 2014 til 2016 har vært like stor som de 70 foregående årene.

 

– Teknologien følger en eksponentiell utviklingskurve, hvilket vil si at den vil utvikles stadig mange ganger raskere i løpet av stadig kortere tid. Vi er nå ved et punkt der vi virkelig kommer til å merke at den skyter fart, tror Waterhouse.

Kjører og forsker

Det skapte oppsikt da helseroboten "Pepper" tidligere i år fant riktig diagnose på en pasient med en sjelden kreftform i løpet av 10 minutter. Legene ved sykehuset i Tokyo hadde brukt måneder på å undersøke kvinnen uten resultat. Peppers datahjerne, laget av IBM, kunne pløye gjennom 20 millioner registrerte diagnoser, kjenne igjen mønster og trekke korrekt konklusjon med en fart og grundighet som er utenkelig for den menneskelige hjerne.

Mens de fleste har fått med seg at autonome (selvkjørende) biler er en realitet allerede, anslår BI Intelligence at det innen år 2020 vil være rundt 10 millioner helt eller delvis autonome kjøretøyer på veiene. Volvo lanserte nylig en video som viser en sjåførløs lastebil som utforsker gruveganger flere hundre meter under bakken kun styrt av en datahjerne om bord.

– Folk i transportsektoren vil trolig være blant de første til å føle store yrkesmessige konsekvenser. Men det gjelder også mer kontorpregede jobber, der det foretas regelstyrte vurderinger. Dette kan være alt fra revisoroppgaver til medisinsk diagnostisering, forskning og saksbehandling, mener Arild Henrik Steen, instituttdirektør ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).

– Må diskuteres

Både WEF og SSF advarer om faren for at vi havner i bakkant av utviklingen. En undersøkelse gjort av Aftenposten og Opinion viser at 90 prosent av næringslivsledere jevnt over er innforstått med at store teknologiske endringer er på vei, men bare to prosent tror det vil ha stor innvirkning på egen bedrifts organisering og inntektsevne.

 

– Alle store endringer er problematiske, og mye handler om hvordan vi møter dem. Vi bør ikke overlate problemstillingene til kun teknologiutviklerne, politikerne eller fagforbundene, men ha alle med i diskusjonen snarest mulig, mener Waterhouse.

Kan gi nye jobber

Skal han se inn i spåkula, tror han blant annet at vi snart kan bli tvunget til å tenke nytt rundt hvordan vi utdanner oss, måten arbeidslivet er organisert på, og hvordan vi skal sikre velferdsstaten – altså ingen små problemstillinger.

Det er imidlertid på ingen måte gitt at teknologirevolusjonen må ende med massearbeidsløshet og økte forskjeller.

 

– At ebøker overtar for papir, for eksempel, gjør at mange av dem som er involvert i å hogge trær, lage papir, trykke og frakte vil kunne gjøre noe annet som kanskje er mer frigjørende. Det forutsetter selvfølgelig at de får andre arbeidsoppgaver, og det er derfor det er så utrolig viktig at diskusjonene oppstår før og ikke etter at jobbene forsvinner, legger Waterhouse til.

Arild Henrik Steen er enig i at det ikke behøver ligge an til noe "mennesker mot maskiner"-scenario. Han mener det er mer snakk om en forflytning fra vareproduksjon til tjenesteproduksjon.

 

– Mange vil kunne slippe en rekke repetitive og tidkrevende oppgaver, og vil heller kunne flytte energi og fokus over på mellommenneskelige relasjoner. Bare innen helse- og omsorgssektoren vil det være et tilnærmet uendelig behov for arbeidskraft fremover, tror Steen.

Disse jobbene forsvinner

Stiftelsen för strategisk forskning (SST) har analysert fremtidens arbeidsmarked, og laget en liste over hvilke jobber/oppgaver som sannsynligvis forsvinner eller krever betydelig færre ansette de kommende 20 årene. Her er noen av dem – i fallende sannsynlighetsgrad.

* Bokførings- og revisorassistenter (97 %)

* Kassapersonale (95,3 %)

* Maskinoperatører og montører (94,8 %)

* Renholds- og gjenvinningsarbeidere (93 %)

* Lokførere (89,6 %)

* Kjøkken- og restaurantassistenter (88,6 %)

* Storkjøkken- og restaurantpersonale (88,4 %)

* Slaktere, bakere og konditorer (87,1 %)

* Bygg- og anleggsarbeidere (84,8 %)

* Sveising og blikkenslagerarbeid (84,1 %)

* Skogsbrukere (79,8 %)

* Transport- og lagerarbeid (78,8 %)

* Budarbeid (78,6 %)

* Sikkerhetspersonale (65,4 %)