– Vi må prøve ut mange muligheter for å skape suksesser

BÆREKRAFTIGE IDEER: Guri Bjønnes Hotvedt og Tore Øystein Strømsodd forteller at bærekraft er et viktig kriterium for prosjekter Innovasjon Norge støtter. IN har dessuten en egen støtteordning for miljøteknologi, der det er satt av 550 millioner kroner som bedrifter fra hele landet kan søke på.

BÆREKRAFTIGE IDEER: Guri Bjønnes Hotvedt og Tore Øystein Strømsodd forteller at bærekraft er et viktig kriterium for prosjekter Innovasjon Norge støtter. IN har dessuten en egen støtteordning for miljøteknologi, der det er satt av 550 millioner kroner som bedrifter fra hele landet kan søke på. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

– Vi har tatt innover oss at mange bedrifter starter og dør etter noen år. Jeg mener likevel at det er riktig bruk av penger, sier Tore Øystein Strømsodd i Innovasjon Norge.

DEL

Næringslivets støttespillere - del 3Direktør for Innovasjon Norge (IN) Buskerud og Vestfold, Tore Øystein Strømsodd, beskriver IN som et redskap som regjeringen benytter for å øke verdiskapingen i landet gjennom nyskaping og internasjonalisering.

På oppdrag fra eiere og ulike departementer har IN fokus på tre hovedområder: Entreprenørskap, vekst i bedrifter og innovative næringsmiljøer.

Samtidig har sosial og miljømessig bærekraft blitt et viktigere og viktigere kriterium de siste årene, i tillegg til lønnsomhet.

Totalt ble det delt ut støtte og lån til en verdi av 55,2 millioner kroner i Vestfold i 2015 fra IN.

I overkant av 11,1 millioner kroner var etablerertilskudd og landsdekkende etablerertilskudd. Samtidig ble det lånt ut 30,3 millioner kroner i lavrisikolån, og nesten 15,7 millioner i bygdeutviklingsmidler (BU-midler).

Les også: Næringslivets støttespillere - del 1

Les også: Næringslivets støttespillere - del 2

Rapport: liten effekt

I 2015 så Statistisk sentralbyrå på effekten av de forskjellige programmene til IN.

Der vises det til at både de landsdekkende og de distriktsrettede programmene har en positiv effekt når det gjelder antall ansatte, omsetning og verdiskaping.

Effektene på arbeidsproduktivitet og totalrentabilitet er langt svakere, ifølge rapporten.

Vi støtter de mest potente prosjektene som tilbyr nyvinninger, og samtidig har et stort potensial for verdiskaping.

Tore Øystein Strømsodd, direktør Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold

Klyngeprogrammene, som kommer inn under departementets instruks om fokus på innovasjonsmiljøer, har også en positiv påvirkning på vekst i omsetning og antall ansatte i den første perioden et foretak er med i en arena-, NCE- eller GCE-klynge.

Rapporten konkluderer imidlertid med at programmene rettet mot nyetablerte foretak og gründere ikke har noen effekt på overlevelsen i markedet.

– Riktig bruk av penger

Strømsodd ser ikke på etableringsstøtten som bortkastede penger av den grunn.

– Vi har tatt innover oss at mange bedrifter starter og dør etter noen år. Jeg mener likevel at det er riktig bruk av penger. Vi må prøve ut mange muligheter for å skape suksesser. Vi skal få opp en stor underskog av ideer. Dobler vi tilfanget av ideer, tror vi også de som overlever blir dobbelt så mange, sier Strømsodd.

Støtteordninger for næringslivet

Dette er noen av de viktigste støtteordningene:

  • Innovasjon Norge (IN) har en rekke økonomiske støtteordninger: Etablerertilskudd, generell bedrifts- og prosjektstøtte, forsknings- og utviklingskontrakter, miljøteknologiprogrammet, landbruksstøtte og lavrisikolån.IN eies av Nærings- og fiskeridepartementet (51 %) og fylkeskommunene (49 %).
  • Oslofjordfondet har to forskjellige finansielle støtteordninger: Kvalifiseringsprosjekter og hovedprosjekter. Et krav for å søke på disse ordningene er at bedriften må knytte til seg et forskningsmiljø i forbindelse med prosjektet det søkes støtte til.
  • Start i Vestfold bistår gründere med hjelp og råd i bedriftens oppstartsfase, og arrangerer kurs og arrangementer. Start finansieres med 525.000 kroner av kommunene med unntak av Svelvik og Sande. Fylkeskommunen finansierer med samme sum.
  • VRI Vestfold: VRI skal være en pådriver for forskningsbaserte utviklingsprosesser og få fram gode forskningsprosjekter til regionale, nasjonale og internasjonale finansieringsordninger. Eies av Verdiskaping Vestfold (VSV).
  • I tillegg fins det en rekke andre former for støtteordninger og programmer for gründere og næringsliv generelt. Noen av disse er Connect Østlandet, Nettverksbanken, inkubatoren Silicia, Gründerhuset på Nøtterøy og Gründeriet i Sandefjord.

Han påpeker at IN gjennom sine etablerertilskudd har store muligheter til å hjelpe dem som vil sette i gang med en ny virksomhet.

– Vi skal støtte de mest potente prosjektene som tilbyr nyvinninger, og samtidig har et stort potensial for verdiskaping. Derfor skal vi ha fokus på dem som har mulighet for vekst, og kan skape flere arbeidsplasser i Norge, forteller Strømsodd.

Dette skal gjøres uten at IN bidrar til konkurransevridning i unødvendig grad.

– Det betyr at vi ikke kan hjelpe en snekker og ikke en annen. Derfor er tradisjonelle næringer som salg, handel og håndverkere, områder vi ikke støtter. Med mindre det er snakk om helt nye, innovative systemer, forklarer Strømsodd.

Skal kunne henvise videre

I tillegg skal IN også hjelpe bedrifter som søker markeder utenfor Norge. På deres hjemmesider beskrives det å «gi lokale ideer globale muligheter» som deres fremste ambisjon.

– Vi har rundt 30 kontorer over hele verden, der vi har medarbeidere som sitter med lokal kunnskap om markedene. Dette er en god hjelp om man vil prøve ut markedsmuligheter i utlandet, sier Strømsodd.

IN skal også kunne veilede rundt egne og andres alternativer:

– Vi ønsker dialog med bedriftene, og vi erfarer at dialog gir resultater. Vår oppgave er å forstå hva søkeren vil, og deretter finne det rette virkemiddelet. Det er viktig ikke å se seg blind på en ordning, og ta kontakt med oss om man lurer på noe. Det skal ikke være nødvendig for bedriften å vite hvem som passer best, så vi skal sitte med oversikt og kunne henvise videre, forteller Strømsodd.

Satser på miljøteknologi

I 2016 er det en styrket satsing innenfor bærekraft, og Miljøteknologiordningen hos IN har en stor økning i årets rammer: Hele 550 millioner kroner til utvikling av ny norsk miljøteknologi er satt av nasjonalt.

– Her er det førstemann til mølla med de beste prosjektene, forteller seniorrådgiver Guri Bjønnes Hotvedt, som har Miljøteknologiordningen som sitt primære fokusområde.

Hun mener at det er potensial for flere bedrifter i Vestfold til å kunne ta sin del av kaka i denne ordningen.

– Alle type bedrifter innen alle sektorer kan søke. Det skal være bedrifter med prosjekter som har miljøeffekt og som er nærme en kommersialisering i markedet, sier Hotvedt.

Den senere tiden har sosial og miljømessig bærekraft blitt en del av det generelle fokuset hos IN – i tillegg til at prosjektene må vise lønnsomhet.

– En tankegang om bærekraft preger alle prosjekter vi vil være en del av. Både sosial og miljømessig bærekraft. Vi er opptatt av hvilke fotavtrykk bedriftene setter, forteller Hotvedt og Strømsodd.

LES FLERE SAKER PÅ VESTVIKEN24.NO

Artikkeltags