Mer kortreist mat til Vestfolds kuer og griser

LOVENDE: - Det nye fôret virker lovende, sier Sigbjørn Grøtterød, her sammen med tre av de som har testet fôret.

LOVENDE: - Det nye fôret virker lovende, sier Sigbjørn Grøtterød, her sammen med tre av de som har testet fôret. (Foto: )

Vestfoldmøllene gir opp produksjonen av økologisk kraftfôr med importerte råvarer, og satser hundre prosent på kortreist norsk fôr til fjørfe, drøvtyggere og svin.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

– Årsaken er tiltakende utfordringer knyttet til kvaliteten på importråvarene som benyttes i det økologiske fôret, sier daglig leder i Vestfoldmøllene, Rolf Erik Mikaelsen, til vestviken24.no.

312 millioner

Vestfoldmøllene er eneste kraftfôrprodusent på denne siden av Oslofjorden. Selskapet omsatte i 2016 for 312 millioner kroner, og har ca. 40 ansatte.

Vestfoldmøllene har produksjon på Borgen i Andebu og på Bakke Bruk i Re og leverer kraftfôr til husdyrprodusenter i Vestfold, søndre Buskerud og deler av Telemark.

Vestfoldmøllene har lansert såkalte «N»-varianter av kraftfôrblandinger for drøvtyggere og svin, der «N» står for råvarer som kan dyrkes i norsk klima.

Vestfold-selskapet er en del av Norgesfôr, og dette lanserer i disse dager, sammen med Strand Unikorn, en ny type kraftfôr, såkalt Alkakorn. Strand Unikorn AS er majoritetseier i Vestfoldmøllene.

KORTREIST: Rolf Erik Mikaelsen (t.v.) i Vestfoldmøllene og bonde Sigbjørn Grøtterød har stor tro på kortreist fôr til lokale bønder.

KORTREIST: Rolf Erik Mikaelsen (t.v.) i Vestfoldmøllene og bonde Sigbjørn Grøtterød har stor tro på kortreist fôr til lokale bønder. (Foto: )

- Målet har vært at fôrrasjonene skal bestå av en langt høyere andel norske råvarer til erstatning for soya, importert fra Brasil. Med dette tar vi altså et skritt på veien mot mer norsk, kortreist kraftfôrproduksjon, sier Mikaelsen.

Åkerbønner erstatter soya

I klimadebatten har landbruket fått en del kritikk for bruk av brasiliansk soya.

I det nye foret erstattes soyaen av norske åkerbønner og rapsmel, foreløpig importert fra Sverige. Karbohydratkomponenten i fôret har vært importert mais og importerte roesnitter. Nå erstattes dette med en større andel norsk korn, forklarer Rolf Erik Mikaelsen.

TRIVELIGERE: Det synes som om renere og triveligere båser er en effekt av det nye fôret.

TRIVELIGERE: Det synes som om renere og triveligere båser er en effekt av det nye fôret. (Foto: )

Vestfoldmøllene har hatt pilotkunder på den nye fôrtypen blant storfe- og svineprodusenter.

Sigbjørn Grøtterød på Jarlsberg har testet det nye fôret på 145 kuer og kalver.

– Om halvannen måned skal jeg selge kalver. Da blir de veid,  og da får jeg konkrete tall på om jeg får like mye vekt igjen med dette fôret som med soyabasert fôr. Men så langt virker det nye fôret veldig lovende. Det synes for eksempel som om kyrne blir mer faste i magen. Det fører til at det blir renere og triveligere i båsene.

<div id='outstreamvideo'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('outstreamvideo'); }); </script> </div>

Sigbjørn Grøtterød dyrker selv en del åkerbønner, som altså brukes i det nye fôret.

Veldig positivt

– Veldig positivt at lokalproduserte bønner kan brukes i stedet for omdiskutert soya. Og for meg personlig betyr dette selvsagt at jeg lettere får avsetning for åkerbønnene mine, sier bonden på Jarlsberg.

Avgjørelsen innebærer utfasing av økologisk kraftfôrproduksjon ved Bakke Bruk i Re, innen utgangen av april 2017. Bakke Bruk fortsetter imidlertid som kornmottak og produksjonsanlegg dedikert til drøvtyggerfôr.

Avviklingen av den økologiske produksjonen vil medføre at Bakke Bruk øker sin mottakskapasitet av konvensjonelt korn betraktelig allerede i kommende kornsesong, noe som vil styrke Vestfoldmøllenes servicegrad overfor kornprodusentene i Vestfold.

Artikkeltags