Emosjoner har ingen plass i business

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

– Jeg vet hvor det er mange kjeltringer.

DEL

SANDEFJORD (Nettavisen): Få, om noen, i norsk  næringsliv har vært med på større kriger enn Herbjørn Hansson. Den frittalende rogalendingen kjente Anders Jahre, ble beleiret av Blystad-brødrene, har vært under angrep fra John Fredriksen og gått til verbalt frontalangrep på skattedirektør.

Etter en mannsalder i næringslivet vet han om ett sted hvor det er verre.

– En ung mann spurte meg om jeg har møtt mange kjeltringer i business, og da måtte jeg svare at nei, jeg har i grunnen ikke det. Men jeg vet ett sted hvor det mange kjeltringer. Og det er i politikken!

Ikke stjele, ikke lyve

Herbjørn Hansson (69) kommer fra Hjelmeland i Ryfylke. Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik kommer fra nabobygda, mens Senterpartiets Magnhild Meltveit Kleppa vokste opp noen få hundre meter fra Hansson.

– Hun var preterist til artium og er meget intelligent. Det eneste jeg vil bruke mot henne er at hun er i feil parti, sier Hansson.

– På Hjelmeland lærte vi to ting – du skal ikke stjele, og du skal ikke lyve.

Tenker selv og sier det han mener

Unge Hansson lærte nok også å tenke selvstendig, og stå for det han mener. Og han er lite begeistret for dem som vil ta fra folk statsborgerskapet for løgner som foreldrene eller besteforeldrene kom med for flere tiår siden.

– Sylvi Listhaug er utvilsomt flink, men her synes jeg hennes retorikk er dårlig. Jeg har stor forståelse for at folk som flyktet fra Nazi-Tyskland løy. Selvsagt gjorde de det.

– Under krigen flyktet 50.000 nordmenn til Sverige, og fikk hjelp der. Og vi har en moralsk forpliktelse til å hjelpe folk som er på flukt. Men det beste er selvsagt å hjelpe dem i nærområdene.

Beordret skip til å ta opp flyktninger

Da Aftenposten beskyldte Herbjørn Hanssons rederi for å ha skutt og drept en pirat, ble rederen forbannet. Og han vant den påfølgende PFU-saken.

– Vi har tradisjon for å hjelpe folk i havsnød, og det var faktisk et av våre skip som var det første norske til å ta opp flyktninger i Middelhavet. Jeg ledet selv den operasjonen.

– For ikke lenge siden ble jeg invitert til å foredra for Wilhelmsen-gruppen på Lysaker. Jeg spurte drosjesjåføren om han visste hvor rederiet lå, og det gjorde han. Vedkommende var nemlig vietnamesisk båtflyktning, i sin tid reddet av et Wilhelmsen-skip. Og det fortalt jeg til forsamlingen. Det gjorde inntrykk.

Kampen mot Blystad-brødrene

Som finansdirektør i Kosmos ble den da 38-årige Herbjørn Hansson en general i etablissementets forsvarskrig mot jappetidens fremste eksponenter – brødrene Arne og Wilhelm Blystad.

De fremste lederne på Kosmos-siden var krigshelt og tidligere forsvarsminister Otto Grieg «Krig» Tiedemand og Bjørn Bettum.

Kontroll over milliardverdier sto på spill, og det endelige slaget sto med flere tusen aksjonærer til stede i Jotunhallen i Sandefjord i april 1986. Det kokte, alt som kunne krype og gå av landets nyrike aksjeinvestorer var til stede. Men da Bergen Bank (som var Blystad-brødrenes långiver) tvang sin egen kunde til å stemme imot seg selv, var kampen over.

– Det var på mange måter fortiden mot fremtiden. Men Blystad-brødrene var i realiteten milevis unna å få kontroll, sier Hansson i dag.

Ett år senere var jappetiden over.

Svarte milliarder eller justismord

Fra verandaen utenfor kontoret til Scandic American Shipping (som er den europeiske virksomheten til Nordic American Tankers) ser Herbjørn Hansson innover fjorden mot Park Hotel og praktfulle Midtåsen, der skipsreder Anders Jahre bodde til han døde i 1982.

Fra toppetasjen på Park Hotel styrte Jahre et imperium og en milliardformue som var ukjent for norske skattemyndigheter. Men Herbjørn Hansson mener at den avdøde rederen har vært utsatt for et justismord, og at han slett ikke var noen skattesnyter.

– Det er mulig at Kosmos hadde en uavklart skattesak, men Anders Jahre personlig eide bare 10 prosent av Kosmos. Og det blir helt urimelig å kreve at en aksjonær skal stå til rette for alt konsernet muligens skulle betalt i skatt, sier Hansson.

«Folk må klare seg selv»

– Hvis du hadde vært statsminister, hva hadde du da gjort?

– Jeg hadde gjort tre ting:

  • Lagt til rette for dem som driver verdiskapning
  • Passet på de svakeste i samfunnet
  • De imellom må i grunnen klare seg selv.

Hansson skrev studentoppgave på Norges Handelshøyskole om bruken av oljepenger, og han er oppgitt over det han kaller en lavpannet debatt om oljepenger og handlingsregelen.

Bedre å være rik enn fattig

– Det må være bedre å være rik enn fattig. Oljefondet er ikke noe annet enn en enorm bankbok, og da kan du i grunnen velge mellom å bruke noe eller å gi alt til arvingene.

– Du kan bruke Oljefondet til å betale for import, gi det bort, eller gjøre omtrent som i dag. Det kan være bedre for samfunnet å bruke 100 kroner i dag enn om 20 år.

– Jeg vil si som kalifen av Dubai, da han ble spurt om noe lignende: Vi investerer nå, for våre innbyggere ønsker ikke å vente i flere tiår.

– Hele NAV-systemet må gjennomgås

Hadde skipsreder Hansson blitt statsminister, ville han gjennomgått hele NAV-systemet, sett på samferdsel, og kjempet for å få ned størrelsen på den offentlige sektor.

Hansson er nokså fornøyd med statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen, men litt oppgitt over at de ikke har maktet å bli kvitt hele formuesskatten.

– Jeg selv og våre selskaper betalte vel 35–40 millioner kroner i skatt i fjor. Å si at de rike blir flådd, er en nokså skånsom betegnelse. Hadde jeg vært 20 år yngre, ville jeg flyttet til utlandet.

– Jeg har selv måttet selge unna ting for å betale skatt, men jeg pleier å si at den beste måten å unngå skatt, er ikke å tjene penger.

«Du var ni år da jeg begynte»

De fleste i næringslivet har hørt om Herbjørn Hansson, men blant folk flest er han kanskje mindre kjent. Så det var mange som satt kaffen i halsen da han behandlet Arbeiderpartiets skattepolitiske talsperson Truls Wickholm og skattedirektør Hans Christian Holte som skolegutter i en debatt om skatteparadiser på NRK Dagsnytt 18.

– Du var ni år da jeg begynte i denne businessen, og du var ikke født engang, sa Hansson.

Han mener at Aftenpostens mange oppslag om Panama Papers var ubetydelige og at de ikke avslørte stort: – Det var bare tull, og helt ubetydelig.

Hansson er for skattekonkurranse mellom land, men mener at Bermuda, Cayman Islands og Monaco må kalles lavskattland – ikke skatteparadiser.

– Konkurranse mellom land om skatt er bra, for det tvinger politikerne til å fortelle hva de bruker pengene våre til. Og det liker de ikke. Jeg har reist verden rundt og oppdaget at verden ikke slutter ved Svinesund. Norge må slutte å reise rundt i verden og si at «slik gjør vi det i Norge».

- Dette er ikke røverhuler, som de fremstilles som, men avanserte jurisdiksjoner som er enormt nøye. Men så må jeg legge til at folk må følge regler og betale skatt, skatteunndragere må tas.

78 kvartaler på rad med utbytte

Hansson startet eget rederi for 25 år siden, og Nordic American Tankers Limited har nå levert 78 kvartaler på rad med utbytte til aksjonærene. Det er utvilsomt norgesrekord.

I dag styrer han en flåte på 33 skip – alle såkalte suezmax (største oljetankere som kan gå gjennom Suez-kanalen). Nesten samtlige er bygget i Korea, og de er så godt som identiske.

– Vi sparer mye penger på at skipene er så godt som like, sier Hansson.

Tror Trump blir ok

Før valget ville Herbjørn Hansson støtte Hillary Clintons valgkamp med noen tusen kroner, men det er forbudt for utlendinger. I Norge har han støttet Høyre og Fremskrittspartiet, men også Venstre og Senterpartiet.

– Vi har hatt flere Harvard-professorer i vårt styre og som rådgivere, og jeg veddet før valget fem dollar på at Donald Trump ville vinne. Han ble oppgitt og nesten forbannet, men nå skal han få betale.

– Hvordan ser du på Donald Trump?

– Jeg tror ikke han er dum, og han har flere dyktige rådgivere rundt seg. Jeg tror Trump blir ok. Mens han sier «America first», opplever jeg at norske politikere som ikke vil avvikle formuesskatten sier «Norge sist».

- Men jeg er dypt skeptisk til Brexit, som jeg tror kommer til å ramme Storbritannia hardt. For ikke så mange år siden vurderte vi å flytte hovedkvarter til London, men det er helt uaktuelt nå. Andre vil flytte til Frankfurt eller Paris. Derimot tror jeg ikke at den europeiske unionen vil tape på at Storbritannia melder seg ut.

Forbyr Facebook på kontoret

På kontoret er Herbjørn Hansson gammeldags og elskverdig. Mange av de viktigste stillingene rundt ham er besatt av kvinner, blant dem hans kone. Tilfeldighetene ville at intervjuet ble gjennomført på kvinnedagen 8. mars.

– Jeg har lite sans for rødstrømper. Det viktigste må være kvalifikasjoner.

På kontoret er Facebook strengt forbudt: – Både på grunn av sikkerhet og konfidensialitet. Hva de gjør på fritiden, kan jeg ikke legge meg opp i. Men det er forbudt å nevne firmaet.

Liker ikke detaljkontroll

Hanssons lederstil for øvrig er overordnet, han er definitivt ikke noen mikromanager som legger seg opp i detaljer og vil styre hver minste ting.

– Folk liker ikke å bli kikket over skulderen, sier han.

Forbilder nevner han ugjerne, men ett navn kommer fram – den legendariske skipsrederen Erling Dekke Næss som var med og selge unna skip for 208 millioner dollar rett før tankmarkedet klappet sammen.

For som han sa: «Det som går opp, kommer ned. Og det som er nede, kommer opp».

Erling Dekke Næss var styreformann i den internasjonale tankrederorganisasjonen, hvor Herbjørn Hansson var utredningssjef på 70-tallet.

Dekke Næss studerte blant annet på London School of Economics, og hadde den verdensberømte økonomen John Kenneth Galbraith som lærer. Et av hans fyndord bruker Hansson fortsatt i dag:

– Det finnes to typer økonomer; de som ikke vet hva som vil skje, og de som ikke vet at de ikke vet.

Liker seg utenfor søkelyset

I motsetning til de fleste andre store børsselskapene i Norge har Nordic American Tankers Limited og den norske delen av gruppen sin hovedvirksomhet i provinsen, og lokalkontor i hovedstaden. Rederen selv ønsker ikke å kaste bort tiden på meklerpreik på Aker Brygge.

– Når vi er her nede, så vet ingen hva vi driver med. Og det passer oss utmerket.

Hansson snakker med alle, men er hemmelighetsfull om egne tanker. Han lytter på råd fra et knippe håndplukkede rådgivere. – Dette er folk som har lest hyllemeter med bøker. Og hvis du hører på dem, kan det hende at du slipper å lese disse bøkene, sier han med et smil.

Setter seg neppe i gyngestolen

Om et snaut år fyller han 70 år, men det blir neppe noen pensjonisttilværelse. – Jeg kan ikke sette meg i en gyngestol for å lese bøker.

Eller kanskje det akkurat er det han kan. Han eier nemlig møbelfabrikken Aksel L. Hansson, bedriften bak den berømte Jærstolen. Både i resepsjonen og på  møterommet hos rederiet står jærstolene på rekke og rad.

Rederiet har også kontorfellesskap med Anders Jahres Humanitære Stiftelse.

– Hvorfor er du så engasjert i Anders Jahres ettermæle?

– Jeg reagerer på urettferdighet. Dessuten arbeidet jeg der i åtte-ni år, og opplevde selv å bli beskyldt for kjeltringstreker, sier Hansson.

Men da bobestyrer Even Wahr-Hansen trakk Herbjørn Hansson ned i søla, var det slutt. – Da fant jeg fram den store hammeren, og sa at enten ber du om unnskyldning, eller så saksøker jeg deg så lenge som det er nødvendig. Jeg fikk unnskyldningen.

Overfalt av John Fredriksen

Det er ikke så mange årene siden Herbjørn Hanssons rederi ble forsøkt kapret av John Fredriksen, som prøvde seg på et uvennlig overtak. Men Hansson nektet å gå planken, og vant også den kampen.

– Fredriksen tilbød 42 kroner per aksje i vårt rederi. Noen år senere solgte vi hele greia for 142 kroner for aksjene. 7 milliarder i alt. Da fikk jeg mange julekort i årene etterpå. John er min venn.

– Synes du at det er trist at John Fredriksen og Tor Olav Trøim har blitt uvenner?

– Om jeg synes det er trist? Emosjoner har ingen plass i business, sier Hansson.

Artikkeltags