Satser på vann

FREMTIDEN ER VANN: Daglig leder Bård Haug (til venstre) i CWN Vannklyngen og eier av Gavita Watertech, Trond Vegger, på partnerskapskonferansen i regi av Vestfold fylkeskommune. Temaet for konferansen var grønn verdiskaping.

FREMTIDEN ER VANN: Daglig leder Bård Haug (til venstre) i CWN Vannklyngen og eier av Gavita Watertech, Trond Vegger, på partnerskapskonferansen i regi av Vestfold fylkeskommune. Temaet for konferansen var grønn verdiskaping. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Bedrift i Andebu moderniserer eldgammel kinesisk metode for gjenbruk av vann.

DEL

Tønsberg/Andebu: Nettverket CWN Vannklyngen består av rundt 60 bedrifter som samarbeider for blant annet å skape nye innovasjoner innen vannrensing.

Samlet har bedriftene 3.000 ansatte og omsetter årlig for over 10 milliarder kroner.

LES FLERE SAKER FRA VESTVIKEN24.NO

 

Benytter CO2 i gartneri

En av disse bedriftene er Gavita Watertech.

Deres hovedsatsing for tiden er utviklingen av teknologi innen aquaponics; en kombinasjon av fiskeoppdrett og veksthus.

Gjødselvannet fra fiskeoppdrettsanlegget går videre til et gartneri. CO2 blir skilt ut i et renseanlegg og senere tatt opp av plantene, samtidig benyttes vannet i gartneriet.

– Det er et gammelt konsept som har vært i bruk i Kina i mange hundre år. Vi moderniserer det og optimaliserer vannet. Det gir bedre fiskeoppdrett, og det spares gjødsel- og energikostnader, forteller Trond Vegger som eier selskapet.

– Vannbehandling er i ferd med å bli en av verdens største næringer, og vil være større enn olje- og gassbransjen i 2020, sier daglig leder Bård Haug i Vannklyngen.

Økende behov for vann

Haug forteller at det er et økende behov for rensing av vann, økende krav til rensing av vann, samtidig som tilgangen på rent vann blir mindre og mindre.

– Å produsere en bil koster 65.000 liter vann, en mobiltelefon litt over 900 liter, sier Haug for å illustrere viktigheten av vann i produksjonsprosesser.

Ved siden av utviklingen av lokale prosjekter, gir Vannklyngen også nye muligheter for lokalt næringsliv.

– Ved å stå sammen i en klynge øker muligheten for å få prosjekter internasjonalt, sier Haug.

Artikkeltags