Gå til sidens hovedinnhold

Slik jobber kommunene mot korrupsjon i Vestfold

Artikkelen er over 5 år gammel

Inhabilitet, innkjøp og enkeltpersoner er risikoområder for korrupsjon i små kommuner. – Det høres ut som om man har tatt mange viktige grep i Vestfold, sier korrupsjonsjeger.

De siste årene er det flere eksempler i Vestfold på saker der spørsmål rundt både habilitet og tildeling av oppdrag og prosjekter i kommunene og fylkeskommunen har havnet under lupen.

Vestviken24 har snakket med rådmennene i samtlige kommuner i Vestfold, for å høre hvilke virkemidler kommunene benytter seg av for å forhindre korrupsjon.

Opplæring av ansatte og folkevalgte knyttet til habilitetspørsmål, varslingskultur og mer enn en person som saksbehandler, er noen av tiltakene kommunene i Vestfold vektlegger. (Se full oversikt i faktaboks lengre ned i saken)

Den tidligere Økokrim-topp og korrupsjonsjegeren Arnt Kvitberg Angell, som nå jobber som korrupsjonsekspert i Deloitte, var nylig ute og viste til at mange kommuner tar for lett på arbeid mot økonomisk kriminalitet.

– Det er spesielt rundt anbud og innkjøp at risikoen ligger. For eksempel at det betales bestikkelser for å bli valgt som leverandør, sier Kvitberg Angell.

LES OGSÅ: Seks tiltalt for korrupsjon i Jotun-saken

LES OGSÅ: Kjøpte plasma-TV, fakturerte Forsvaret

LES FLERE SAKER PÅ VESTVIKEN24.NO

Flere personer på en sak

I tillegg viser Kvitberg Angell til at bestikkelser av politikere for å ta en avgjørelse i en bestemt retning, for eksempel ved regulering av areal, kan forekomme.

– Det viktigste er å ha et aktivt antikorrupsjonsprogram som ikke bare står i hylla, sier Kvitberg Angell.

Flere av kommunene viser til viktigheten av å benytte seg av flere personer under alt fra saksbehandling, til innkjøp og fakturering av egne ansatte.

– Om en person er del av kostnadsbildet skal andre fakturere utgiftene. En underordnet skal ikke fakturere for sin overordnete, gir rådmann Olav Grande hos Sande kommune som eksempel.

Internrevisor Monica Vestå hos Horten kommune viser til at kommunen har en egen innkjøpssjef som skal se til at innkjøpsreglementet følges, og at det i disse dager utarbeides et antikorrupsjonsprogram der forebygging, avdekning og behandling av korrupsjonssaker er hovedpunkter.

Korrupsjon

Straffeloven § 276 a definerer korrupsjon som å kreve, motta eller akseptere et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag, eller gi eller tilby noen en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag.

Transparency International Norge definerer korrupsjon slik:

‹‹Korrupsjon er misbruk av makt i betrodde stillinger for personlig gevinst». TI skiller mellom korrupsjon «ifølge regelen» og korrupsjon «på tross av regelen». Det første omfatter bestikkelser for å oppnå en fordelaktig behandling som mottakeren er forpliktet av loven til å utføre. Det siste omfatter derimot bestikkelser for å oppnå en behandling som mottakeren ikke har lov til å utføre.

Kilder: Lovdata og Transparency International Norge

 

Rådmannen hos Holmestrand kommune, Thor Smith Stickler, viser til at varslingskultur er viktig for å oppdage når enkeltpersoner bryter reglementet:

 – Du kan lage så mange lover, regler og kontrollsystemer man vil uten at enkeltpersoner blir fanget opp.

I 2013 ble en av kommunens ansatte i en omsorgsbolig politianmeldt etter funn av avvik i medisinhåndteringen i en omsorgsbolig. Saken ble henlagt av politiet.

– Inhabilitet er et stort problem

Rådmann Christine Norum hos Tjøme kommune påpeker at de folkevalgtes habilitet er den største utfordringen for små kommuner når det gjelder problematikk knyttet til korrupsjon. Noe hun så eksempler på i løpet av sin tid som seniorrådgiver i Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS).

– Det er et problem med folkevalgte og grensen mellom habil og inhabil. Jeg har sett altfor mange slike mange saker, sier Norum.

Hun mener at åpenhet og ærlighet er de viktigste virkemiddelene for å forhindre at politikere tar avgjørelser i saker der de er inhabile.

–   Det er ikke noe galt i å være inhabil, men man må være ærlig på det og si det. Det er en debatt som må løftes opp, sier Norum.

Tidligere i år opphevet Fylkesmannen den nye kommuneplanen for Tjøme kommune. En av grunnene var at kommunestyremedlem Arild Einang (Frp) anses å være inhabil i vedtak om utfyllende bestemmelser i kommuneplanen på grunn av sin rolle i eierskapet og driften av Grepan.

Norum ønsker ikke å kommentere denne saken direkte, men viser på genrelt grunnlag til at det må jobbes med å løfte opp oppmerksomheten på dette og kultur for at det er legalt å være inhabil. Samtidig påpeker hun betydningen av opplæring av de folkevalgte med fokus på hvilke utfordringer det innebærer å være så nær saker og personer som lokalpolitikerne ofte er i små kommuner.

– Nærhet er i seg selv positivt, men oppmerksomheten må rettes mot spørsmålet når er nær for nær. Det er positivt å spørre seg selv heller en gang for mye enn en gang for lite, sier Norum.

 

— Har ført til grundigere sjekk

I 2014 ba et enstemmig kontrollutvalg i Andebu kommune om at uavhengige økonomieksperter og jurister skulle granske ordfører Bjarne Sommerstad (Sp) for å vurdere om ordføreren hadde brutt kommunens egne regler knyttet til eiendomskjøp.

Bakgrunnen var at eiendomsselskapet Norgeshus Birkelund og Sommerstad AS som Sommerstad og byggesaksbehandler i kommunen Terje Birkelund eier sammen, hadde gjennomført flere oppkjøp av eiendommer i Andebu.

Rapporten fastslo at ordføreren hadde opptrådt i henhold til gjeldende habilitetsregler. Det ble heller ikke funnet kritikkverdige forhold i de 123 sakene Terje Birkelund behandlet mens han var ansatt i kommunens teknisk etat.

Det ble imidlertid påpekt at kommunen hadde brutt eget ansettelsesreglement ved å ansette Birkelund. Birkelund er ikke lenger ansatt i kommunen.

Saken har ifølge rådmann Stein Rismyhr fått kommunen til å ta grep:

– Saken har medført grundigere sjekk av dokumentasjon og bakgrunn under ansettelser, og et generelt fokus på habilitet. Vi må være oppmerksomme på muligheten for habilitetskonflikter.

I 2011 fikk daværende stortingsrepresentant Per Arne Olsen (Frp) og varaordfører Bent Moldvær (Frp) kritikk i en granskningsrapport for å ha brutt Tønsberg kommunes etiske retningslinjer etter at de kjøpte leiligheter på Jarlsø direkte av utbyggeren Jarlsø Eiendom. Begge hevdet at de ikke kjente til at leilighetene ikke var lagt ut til salg gjennom megler. Saken ble henlagt av politiet, men i en granskningsrapport levert av PwC på bestilling fra kommunens kontrollutvalg vises det til at fremgangsmåten til Olsen og Moldvær dannet tvil om de hadde oppnådd fordeler på grunn av sine kommuale verv. Saken ble henlagt av politiet.

(Saken fortsetter under faktaboksen)

Antikorrupsjonsarbeid i kommunene

Andebu: Viser til økonomi- og innkjøpsreglement og delt ansvar i forbindelse med fakturering og innkjøp. Internkontroll og varsling av avvik fra rutiner. Viser utover det til at det ikke finnes egne tiltak for å avdekke korrupsjon i kommunen.

Hof: Internkontrollsystem der økonomisk reglement og etiske retningslinjer er samlet. Leseliste der de ansatte må kvittere for at de har lest. Er alltid flere involvert under innkjøp, og tar stikkprøver av leverandører. Fokus på at det er forbudt å ta i mot gaver og benytte seg av fordeler.

Holmestrand: Viser til at det har blitt tatt mange runder på temaet. Fokus på å bygge en aktiv varslingskultur, og passer på at ingen inngår avtaler alene. Ser enkeltpersoner som den største risikoen.

Horten: Trekker fram store prosjekter som området der det er størst fare for korrupsjon. Har gått fra prosjekter med få medarbeidere, som har gitt sårbarhet med tanke på innsyn, til flere medarbeidere og rutiner for å skape innsyn. Bevisste på etisk opplæring av politikerne.

Lardal: Medlem i KS sitt nettverk for Rådmannens internkontroll. Har fokuset på temaet gjennom verdigrunnlag, etiske retningslinjer og opplæring av folkevalgte.

Larvik: Har akkurat vedtatt nye etiske retningslinjer. Har spesielt fokus på innkjøp, med aktiv kontroll og nye oppdaterte rutiner. Oppdateres jevnlig for at det skal være godt forankret i organisasjonen.

Nøtterøy: Er med i Transparency International. Har etikk og korrupsjon oppe som tema i lederforum et par ganger i året med bistand fra advokater og TI. For å forhindre rollekonflikter må nsatte med bijobb utenfor kommunen oppgi dette. Introduksjonskurs for nyansatte.

Re: Temaet er jevnlig oppe under virksomhetssamlinger og medarbeiderundersøkelser. Årlige tilbakemeldinger fra virksomhetene. Opplæring av folkevalgte etter valg. Oppretter egen stilling for beredskap og internkontroll neste år for å få bedre systematikk i arbeidet.

Sande: Har en grunntanke om at man ikke kan organisere seg ut av korrupsjonsrisiko, og har derfor stort fokus på holdningsarbeid i form av retningslinjer, introduksjonskurs for nyansatte og årlige diskusjoner rundt temaet i kommunens ledelse. Har også ordninger innen økonomi for å unngå problemer med habilitet, samt intern, men uavhengig kontroll av pengehåndtering.

Sandefjord: Medlem av Transparency International. Etterstreber åpenhet og ønsker å blottlegge seg, og jobber for en bevisst holdning i ledelse og blant ansatte. Skal i minst mulig grad sitte alene med saksbehandling. Ser flere risikoområder: Innkjøp, fare for at det ikke gripes inn i ulovlig bygging i strandsonesaker og forvaltning av inngang på attraktive omsorgsboliger.

Stokke: Er medlem av Transparency International og viser til etisk regelverk. Skal ha en grunnleggende åpenhet, og registrerer blant annet alle besøk politikerne får i åpne lister.

Svelvik: Ledere og politikere registrerer verv i KS-styrevervregister. Alltid attestasjon og anvisning av to personer. Utstrakt bruk av rammeavtaler. Etisk regelverk for politisk og administrativt arbeid, og etisk refleksjon i leder- og personalmøter. Opplæring av folkevalgte rundt habilitet og korrupsjon. Lav terskel for å kontakte ulike tilsynsmyndigheter.

Tjøme: Tjøme kommune er med i det korrupsjonsforebyggende nettverket til KS og Transparency International Norge. Legger vekt på stadig forbedring av egen kvalitetssikring, og opplæring av folkevalgte.

Tønsberg: Er medlem hos Transparency International. Har etisk reglement og varslingsrutiner. Har nylig gjennomført kurs med advokatfirmaet Steenstrup Stordange for alle virksomhetsledere, samt eget kurs for kommuneutvikling og bydrift. Kontinuerlig oppfølging av temaet under lederoppfølging.

Et godt utgangspunkt

Kvitberg Angell syns det høres ut som kommunenes arbeid går i riktig retning etter å ha hørt en oppsummering av virkemidlene rådmennene trekker fram:

– Dette er et godt utgangspunkt for å forebygge korrupsjon. Det høres ut som om man har tatt viktige grep.

Samtidig viser han til viktigheten av å ha systematikk i arbeidet med antikorrupsjon, og ikke bare frittstående virkemidler:

– Man må ha det i ryggmargen. Det er viktig med et aktivt antikorrupsjonsprogram, sier Kvitberg Angell.

Han trekker også fram viktigheten av å legge til rette for andre å oppdage inhabilitet som viktig:

– Det er ikke alltid at man selv ser at man er inhabil. Det er viktig med et åpent system der andre også kan oppdage inhabilitet.

At fem av fylkets fjorten kommuner er medlemmer  av Transparency International ser han også som positivt:

– Det er veldig bra. Å være medlem der er i seg selv et godt utgangspunkt. Det øker kommunenes kompetanse innen området.

– Jobber på bred front

Fylkesrådmann Egil Johansen synes beskrivelsen av kommunenes arbeid passer godt overens med fylkeskommunens opplæring og etiske retningslinjer.

– Vi jobber på bred front med temaet administrativt, og benytter våre felles innkjøpsselskap VOIS (Vestfold Offentlige Innkjøpssamarbeid) og BTV Innkjøp kommunalt og fylkeskommunalt, sier Johansen.

Har dere planer om å melde dere inn hos Transparency International?

– Det har vi ikke reflektert over, men jeg er ikke avvisende til det. Vi blir sett godt i kortene av kontrollutvalg og revisjon, sier Johansen.

I juni avslørte Tønsbergs Blad at fylkeskommunen hadde gitt entreprenør Willy N. Andersen oppdraget med å bygge ut fylkeshuset, til tross for at selskapet leverte mangelfulle anbudspapirer og hadde en høyere pris enn resten av søkerne. Fylkeskommunen fikk i etterkant krass kritikk i en revisjonsrapport bestilt av kontrollutvalget.

53 kommuner, fylkeskommuner og kommunale virksomheter er medlemmer hos Transparency International Norge, ifølge organisasjonens egen nettside.

KS og Transparency International har sammen laget håndboken ‹‹Beskytt kommunen! Håndbok i antikorrupsjon››. KS har også nylig lansert boken ‹‹Tillit – Folkevalgt i kommunen og fylkeskommunen››, som blant annet tar for seg habilitet.

Kommentarer til denne saken