Et lite selskap som heter Rotoboost AS, fra Tønsberg, har funnet opp en maskin som vil revolusjonere produksjonen av hydrogen. Den er vesentlig mer effektivt, og størrelsen reduseres til 1/200 av dagens maskiner. Den heter Rotolyzer.
– Det er helt forferdelig å kvitte seg med fødebarnet. Jeg har veldig blandede følelser. Håper avtalen holder vann, sier en forsiktig optimistisk oppfinner og gründer Åge Skomsvold.
To av verdens største bilprodusenter, Toyota og Hyundai, er blant dem som har sterk tro på at hydrogendrevne biler er fremtiden. Gode løsninger for enkel produksjon og fylling av biler er en av nøklene.
LES FLERE SAKER PÅ VESTVIKEN24.NO
Verdenspatent
Det er altså investor Øystein Stray Spetalen i NEL ASA som har kjøpt datterselkapet Rotoboost H2 AS og samtidig sikret seg lisens på verdenspatentet, foran nesa på lokale investorer.
– Vi fikk et så godt tilbud at vi ikke kunne vente lenger. Andre investorer ble sittende for lenge på gjerdet. NEL forsto det med en gang. Ekspertene våre og deres var enige. Dette måtte de ha! forteller Skomsvold.
Det har vært mange interessenter, også fra andre steder. NEL vil foreløpig ikke avsløre hvor mye de har betalt.
– Redder gjerne verden ...
Du har kanskje sett artikler om hydrogenbilene, som så smått har begynt å komme. I finanskretser kunne du forrige måned lese at Spetalen punget ut 300 millioner for danske H2-logic. Med glede.
– Jeg redder gjerne verden så lenge jeg tjener penger på det, uttalte Spetalen til Finansavisen.
Han mente aksjene kunne bli verdt fra 50 milliarder kroner og til «uendelig», spesielt dersom bilindustrien gikk over til dette. Det var før han sikret seg lisensen på Rotolyzer.
LES OGSÅ: Kampen om det grønne skiftet
Industrieventyr
– Det som er spesielt og radikalt er at vi gjør prosessen i G, den roterer. Det er det spesielle, sier Skomsvold.
En samlet bilbransje, med unntak av Tesla, har ventet på noe slikt, men oppfinnelsen vil også åpne for helt nye muligheter, som lagring av fornybar energi.
– Masseproduksjon av Rotolyzer-anlegg vil revolusjonere hydrogenproduksjonen. Nå må NEL få ut fingeren og bygge ut raskt som fy. Det er lagt opp til industrieventyr på alle nivåer. Det tror vi NEL vil klare, tror oppfinneren.
Avtalen gir NEL tilnærmet monopol på verdensbasis.
Ny mulighet for Vestfold
Resultatet blir at det bygges opp en stor industri i Norge som følge av dette. Det kunne vært her i Vestfold. Etter lisensavtalen med NEL er Rotoboost nå nede i fem ansatte.
– Jeg så for meg industri lokalt, men... Hei, jeg prøvde. Alle satt på gjerdet. Men, nå har vi en god avtale, sier gründeren.
Det er fortsatt håp for de som angrer at de ikke hoppet i det.
– Vi var for ikke lenge siden 16 ansatte med tilstrekkelig kompetanse for å begynne å bygge en industri her. Vi er i gang med nye produkter, avslører han inviterende.
LES OGSÅ: Vil ha industriarbeidsplasser
Flere prosjekter
Bilindustrien har forbedret og forminsket brenselscellen 20 ganger på 10-15 år. Ved å tilføre brenselcellen hydrogen og oksygen, får man strøm og rent vann.
– Maskinen er for å få produsert hydrogen til slike biler på stedet. Vi har flyttet kommaet to hakk til venstre, i forhold til apparatkostnader. Dette vil få hydrogenprisen drastisk ned, tror Torsås.
Dette åpner også for hydrogenproduksjon fra fornybar energi. Sol, vind og vannkraft kan nå lagre energien, som ellers hadde gått til spille.
– Det eksisterende markedet er allerede stort, men vil nå vokse betydelig raskere med Rotolyzer, sier han.
De har nok av ideer til å fortsette med nye prosjekter og teknologier.
– Det neste som kommer, som vi har jobbet med en stund, er en revolusjonerende varmepumpe, sier prosjektmanager og forsker Morten Torsås.
Klart om ett år
Alt som har med elektrolyse å gjøre blir nå flyttet opp til Notodden.
– NEL får monopol patentene og den utviklede radikale teknologien som er revolusjonerende! Vi har knekt koden, sier Skomsvold.
Det vil ta omtrent ett år til før første versjon av et større kommersielt hydrogenanlegg er ferdig.
– Jeg ser ikke bare på lille Norge. Energien i dagens hydrogenproduksjon utgjør bare 2 % av verdens energiproduksjon, 60 millioner tonn, eller det samme som all kraftproduksjon i Norge inkludert energien i all olje gass fra sokkelen, nemlig 2100 terawattimer. Spetalen har tatt tak i dette. Han vil bygge ut en gigantisk industri, mener han.
Roser Oslofjordfondet
Rotoboost ble nominert til DNBs Innovasjonspris i 2012. De vant ikke da, men slik det ser ut i dag ville de feid all motstand av banen.
– De som vant prisen hadde et perifert produkt til oljeindustrien, som juryen forsto seg godt på, sier Skomsvold.
Uten midler fra Oslofjordfondet, et regionalt forskningsfond, hadde derimot dette eventyret aldri blitt noe av.
– For fire-fem år siden fikk vi midler slik at vi kunne fortsette forskningen. De fortjener virkelig å få ros for det. Deretter mottok vi midler fra Transnova. Det var veldig avgjørende at vi fikk disse midlene, forteller Torsås.
Idé fra Illustrert Vitenskap
– Som oppfinner er det viktig å kunne se ting i 3D. Veldig viktig. Jeg var 11 år da jeg produserte min første dampmaskin.
– Det var alt i -88 at jeg kom på ideen til dette, etter å ha fintenkt. Jeg er sjøkaptein og var skipssjef på et krigsskip. Det er ikke så ulogisk, egentlig. En skipssjef må vite mye, sier oppfinneren.
Utgangspunktet var en artikkel Skomsvold leste om solceller i Sahara og produksjon av hydrogen.
– Jeg var i Middelhavet i nærheten og tenkte: Hvorfor ikke lagre elektrolysøren her på 2.000 meters dyp, for å få 200 bar på hydrogenet opp til overflaten? Tenkte videre på kunstig G og sentrifugalkraft. Dermed var Rotolyzeren født og kunne levere samme trykk på overflaten!
Løsningen har også ført til mange andre fiffige prosesser som skal utvikles videre nå, og basert på mine patenter, sier Skomsvold stolt.
– “G” er gøy. May the G-force be with you, humrer Torsås støttende, med referanse til Star Wars.