Super-intelligente roboter og konsekvenser av teknologiens framskritt: Slik blir teknologikonferansen «Det Spirer»

FOREDRAGSHOLDERE: Andreas Ekström, Henrik Syse og Morten Goodwin er kun tre av mange som skal holde foredrag på teknologikonferansen 9. mai.

FOREDRAGSHOLDERE: Andreas Ekström, Henrik Syse og Morten Goodwin er kun tre av mange som skal holde foredrag på teknologikonferansen 9. mai. Foto:

Kunstig intelligens, digital demokratisering og uante konsekvenser. Dette er kun tre av emnene for teknologikonferansen «Det Spirer».

DEL

Under teknologikonferansen «Det Spirer» 9. mai kommer et bredt spekter av foredragsholdere til å belyse mange sider ved den teknologiske utviklingen vi står midt oppi.

Fra kunstig intelligens til automatisering av yrker og bransjer, programmet for konferansen er fylt med tanker, meninger og refleksjoner rundt morgendagens hverdag.

Blant foredragsholderne finner vi blant annet Morten Goodwin, Henrik Syse og Andreas Ekstrøm.

LES OGSÅ: Tilpassing, endring og kunstig intelligens: Årets teknologikonferanse blir noe for alle

Super-intelligente roboter

«Kunstig intelligens» heter fenomenet som går ut på å lære opp datamaskiner og roboter til å tenke og gjennomføre oppgaver vi mennesker ikke kan – eller for å effektivisere dem. Morten Goodwin ved Universitetet i Agder jobber til daglig med kunstig intelligens og skal på teknologikonferansen snakke om framtidens smarte roboter.

– Kunstig intelligens er i bunn og grunn et dataprogram som programmerere kontinuerlig forer med data. Et eksempel på dette er at det jobbes med å utvikle et program som kan oppdage kreftceller hos en pasient.

– Måten dette gjøres på er at vi forer programmet med alle data som kjennetegner en kreftcelle og at vi gjennom koding bestemmer at dersom flere av disse kjennetegnene blir oppdaget, vil det si at datamaskinen kan konkludere med at pasienten har kreft. Altså vil dette si at programmet lærer seg selv å gjenkjenne kreftceller og kan bruke dette som referanse hver gang den blir satt til å analysere en pasient.

Det finnes tre graderinger av kunstig intelligens. Den tredje graderingen er «Super Intelligens». Her forteller Goodwin at roboten eller datamaskinen har blitt så intelligent at vi beveger oss i en filosofisk retning for hva som er mulig.

– Super intelligens betyr at roboter og datamaskiner har overgått det vi mennesker er i stand til. Sånn som den teknologiske utviklingen har vært fram til i dag, snakker vi om mange, mange år før dette i det hele tatt kan bli en realitet.

Mange tenker at dersom vi fortsetter å legge vår lit til- og å utvikle smartere og smartere roboter, kommer de en gang til  overta verden. Hva tenker du rundt dette?

– Jeg tror at vi mennesker også kommer til å utvikle oss i takt med robotene vi designer. Etter all sannsynlighet vil jeg tro at vi aldri kommer til å oppleve en revolusjon hvor robotene tar opp kampen mot sine skapere. Men sannsynligheter er nok ikke null, så muligheten er der, men dog vil jeg si at den er veldig svak.

Uante konsekvenser

Facebook og andre sosiale media har revolusjonert måten vi mennesker kommuniserer med hverandre på og er et godt eksempel på hvordan teknologiske framskritt kan få uante konsekvenser. Dette er et tema filosof og forsker Henrik Syse belyser i sitt foredrag på teknologikonferansen.

– Grunnen til at vi ønsker og er glad i slike kommunikasjonsplattformer er enkel: de gjør hverdagen vår enklere. Det mange av oss ikke tenker på, er hvor mye data vi legger ifra oss på nettet når vi bruker sosiale media. Et godt eksempel på dette er den dramatiske affæren rundt Facebook og Cambridge Analytica, hvor personopplysninger om opp til 50 millioner Facebook-brukere kan ha blitt brukt til å påvirke blant annet presidentvalget i USA.

– Før kunne vi krysse av på et skjema for hvilken type reklame vi er interessert i å få tilbudt, mens i dag blir reklame skreddersydd for hver enkelt person etter hva vi søker etter på nettet. Mange vet nok ikke hvor mye informasjon som samles inn om oss til enhver tid og hva denne informasjonen kan brukes til.

LES OGSÅ: Roboten som opererer deg er dummere enn en gressklipper

Digital demokratisering

Journalist hos Sydsvenskan i Malmö, Andreas Ekström kommer til teknologikonferansen for å snakke om maktfordelingen i det digitale samfunnet. Han mener at digitalisering har ført til at virksomheter som har utnyttet utviklingen allerede har fått et forsprang på konkurrentene. Og at penger, kunnskap og makt er blitt skjevt fordelt som følge av det.

– Omtrent halve jordklodens befolkning har aldri vært online. Allerede der finns det en enorm ubalanse. Når man tenker videre, ser man raskt at det kun er et lite fåtall av virksomheter som i prinsippet utgjør hele internett i dag. Vi kan velge mellom mange forskjellige Smartphones, men i praksis har vi bare to operativsystem å velge mellom. I hele verden. Hvilken markedsfiasko er det? Det gir Apple og Google en direkte usunn maktposisjon.

Hvorfor er det viktig for folk i dag å omfavne digitaliseringen?

– For det i ytterste grad handler om hvordan vi skal fortsette å bygge opp samfunnet. Hvordan vi skal gå fram for å leve sammen på best mulig vis, hvordan løser vi de store problemene og hvordan vi organiserer oss best.

–  Alt dette kommer til å skje gjennom digitale verktøy, og for at det skal få riktig kraft og kapasitet må vi alle være med å påvirke. Ellers mislykkes vi med den digitale demokratiseringen, og det vil føre til katastrofe.

Årets teknologikonferanse går av stabelen 9. mai og streames både på Tønsbergs Blads og NRK Vestfolds hjemmesider. Nytt fra i år er at en god porsjon av konferansen også sendes på NRK2.

TV-sendingen starter klokken 11.00 og holder på fram til 12.50, mens konferansen streames i sin helhet på nett.

Artikkeltags